Juseksperter: – Saarivuoma-dommen er en seier for samisk rettsoppfattelse

Høyesterett har avsagt en solid dom i Saarivuoma-saken, mener juskyndige. Det er imidlertid noen haker ved dommen.

Saarivuoma sameby i Høyesterett

FULGTE RETTSSAKEN: Medlemmer av Saarivuoma sameby var samlet for å følge åpningen av Høyesteretts behandling av saken mot den norske stat.

Foto: Ođđasat / SVT

– Dommen slår fast én viktig sak. Det er at samiske reindriftsrettigheter opparbeidet gjennom alders tids bruk har forrang fremfor lovgivning vedtatt av det norske storting.

Portrettbilde av Øyvind Ravna

SEIER FOR SAMERETTEN: Professor Øyvind Ravna.

Foto: UiT

Det sier Øyvind Ravna, professor ved det juridiske fakultet i UiT til NRK.

– Tingretten og lagmannsretten betvilte det. Det gjorde de selv om det slås fast i juridisk teori at etablerte rettigheter har forrang fremfor lover vedtatt av Stortinget, forklarer Ravna.

Hvis Stortinget skal sette til side slike rettigheter, så vil det kreve erstatning til de som lider tap.

– Dommen er en seier for samisk rettsoppfatning. Det er denne oppfatningen som viser vei når det skal ryddes opp i uenighet.

Det sier Ánde Somby, førsteamanuensis ved det juridiske fakultet i UiT.

Vant i Høyesterett

Samer i Sverige får medhold fra Norsk Høyesterett i at de har rett til å drive med reindrift i tvisteområder på norsk side.

Dommen i Høyesterett ble avsagt 30. juni 2021:

«Saarivuoma sameby har rett til å drive reindrift i tvisteområdene uten hinder av bestemmelsene i grensereinbeiteloven med forskrifter.»

Sárevuomi geasseguohtumat - Saarivuomas sommerbeiter

TVISTEOMRÅDE: Svenske reindriftssamer har fått slått fast sin rett til reindrift i to områder i Bardu og Målselv kommuner.

Foto: SVT Sápmi

– Dette er den beste meldingen vi kunne få. Det betyr så mye at det ikke er mulig å beskrive det med ord, sier Hendrik Johannes Blind i Soppero.

Han er en av medlemmene i Saarivuoma sameby.

Olaug V. Bollestad

TAR TIL ETTERRETNING: Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi tar Høyesteretts dom til etterretning. Nå vil vi gå grundig gjennom dommen og de konsekvenser denne vil få for norsk reindrift i området, sier landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad (KrF).

Bollestad understreker at Høyesterett kun avgjør det offentligrettslige spørsmålet om samebyen har lovlig adkomst til områdene, ikke rekkevidden av de underliggende privatrettslige rettighetene.

– Retten tar videre ikke stilling til om Saarivuomas bruksrett er eksklusiv, eller om det foreligger en førsterett, påpeker Bollestad.

Før grensen ble trukket

Reindriften i disse traktene har røtter langt tilbake i tid og foregikk allerede før grensen mellom Norge og Sverige ble trukket i 1751.

Opprinnelig brukte svenske samer områder i Norge helt ut til kysten og øyene som sommerbeite for reinen. Arealene har gradvis blitt innskrenket.

– Arealene til de svenske samene er blitt innskrenket fordi andre interesser har fått overta. Det er snakk om norske jordbrukere og samiske reindriftsutøvere fra norsk side. Dommen tar et oppgjør med denne utviklingen og Saarivuomas rettigheter blir stadfestet, forklarer Ravna.

Høyesterett er delt i sin kjennelse i flere av spørsmålene. Ánde Somby forklarer:

Ánde Somby

SEIER FOR SAMERETTEN: Ánde Somby, førsteamanuensis ved det juridiske fakultet i UiT.

Foto: Ođđasat / NRK
  • En fraksjon mener at Saarivuomas rettigheter ikke kan begrenses av grensebeitelover med forskrifter. Én av medlemmene er av motsatt mening.
  • Høyesterett var også delt i synet på om Saarivuoma skal få erstatning for de skadene de er blitt påført. Kjennelsen ble at Staten frifinnes for krav om erstatning.

– Det uheldige ved denne saken er at de forskjellige partene ikke har klart å komme til enighet tidligere. Det er også uheldig at Høyesterett er delt i viktige spørsmål. Det hadde vært ønskelig at Høyesterett hadde snakket i klartekst og direkte. Da hadde veien videre vært mye klarere, mener Somby.