Hopp til innhold

– Stort etterslep på samiske bygninger

Ikke siden Østsamisk museum i Neiden ble ferdigstilt for ni år siden, har det blitt bevilget penger til samiske institusjoner. – Vi sitter med bygg som ikke er funksjonelle, sier kulturministeren.

Topp 3 på Sametingets ønskeliste til Kulturministeren
Foto: Aslak Mikal Mienna (Beaivváš), Østsamisk Museum, TOR-EMIL SCHANCHE (NRK)

– Etterslep betyr at vi over lang tid ikke har klart å vedlikeholde, slik at vi sitter med bygg som ikke er funksjonelle, som for Beaivváš sin side er helseskadelige. Og slik kan vi ikke ha det, sier kulturminister Trine Skei Grande (V).

Hun besøkte i går Det Samiske Nasjonalteateret i Kautokeino, og fikk se flere steder i de slitte lokalene der det er påvist muggsopp og ellers lite tilpasset moderne teaterdrift.

Skei Grande sier at det må legges en plan med Sametinget på hvilken rekkefølge ting skal tas, og at de får sikret at de viktigste institusjonene har ordentlige bygg.

– Det er Saemien Sijte og Beaivváš som har de største problemene, slik jeg ser det nå. Vi skal ikke late som om problemene ikke finnes.

Rolf Degerlund og Trine Skei Grande

Teatersjef ved Beaivváš Rolf Degerlund møtte kulturminister Trine Skei Grande (V)

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Viktig med besøk

Teatersjef ved Beaivváš Rolf Degerlund sier kulturministerens besøk er det viktigste de har hatt på mange år.

– Det er fint at hun danner seg et bilde av hvordan vi har det og viser respekt for den samiske kulturen. Det viktige er at ministeren besøker oss for å skaffe seg kunnskap før budsjettforhandlingene. Men vi har store forventninger.

Kulturministeren mener det var viktig for henne å komme til Kautokeino og besøke teateret for å se tilstanden.

– Alle de viktige samiske kulturbyggene har lidd over lang tid. Derfor var det viktig og dra hit fort da jeg ble statsråd.

– Vi er optimistiske

Leder for Saemien Sijte i Snåsa Birgitta Fossum ser lyst på fremtiden, og ser på det som positivt at kulturministeren anerkjenner Saemien Sijtes tilstand.

Birgitta Fossum / lekkasjeskader på Saemien Sijte

Leder i Saemien Sijte Birgitta Fossum

Foto: Marie Elise Nystad, Tor-Emil Schanche / NRK

– Det er veldig bra at ministeren tar opp dette. Vi har kjempet mange år for å få frem nytt bygg. Slike ting gjør at ting øker for å få oss på statsbudsjettet.

I over 30 år har de kjempet for å få nytt bygg på plass. Det har lenge vært kjent at lokalene er rammet av blant annet mugg, lekkasjer og helsefarlig radongass.

Nå ser hun så vidt lyset i enden av tunnelen.

– Jeg er glad for at kulturminister ser alvoret. Vi er optimistisk, og nå ser det ut til at bevillingen vil komme, så det ser lovende ut.

Korte nyheter

  • Maŋidedje bieggafápmoáššiid

    På norsk

    Ovttajienalaš gielddastivračoahkkin Davvesiiddas maŋidii meannudit oktiibuot guhta bieggafápmoášši.

    Dát áššit maŋiduvvojedje geassemánu gielddastivrra čoahkkimii.
    Sivvan maŋideapmái lea go gielda háliida addit guoskevaš boazodoalo orohagaide buoret áiggi buktit oaivilit.

    - Mii leat juovlamánus sádden reivve orohagaide 9 ja 13, mas mii bivdit oainnuid dasa makkár plánat unnimusat čuhcet boazodollui. Orohat 9 háliidii ahte gielda vuorda áššemeannudemiin dassážii go NVE lea bidjan ovdan buot bieggafápmoprošeavttaid maid NVE galgá meannudit. Dat dáhpáhuvvá cuoŋománu 22. beaivve.

    Nu dajai sátnejođiheaddji Sigurd Kvammen Rafaelsen (Bb) Davvesiidda gielddastivrii.

    Vaikko suohkanstivra maŋidii bieggafápmoáššiid meannudeami, de das ii leat mihkkege dadjamušaid NVE plánaide.

    - Mii leat gulahallan NVE:in. Vaikko mii eat meannut áššiid odne, de dat ii váikkut NVE plánaide maid sii ovddidit cuoŋománu 22. beaivve.. Dalle almmuha NVE buot bieggafápmoprošeavttaid maid galget váldit mielde sin meannudeapmái. Nu šadda boazodollui álkibut buktit oaivilit go oidnet olles gova, dajai sátnejođiheaddji.

  • Reinkjøtt på menyen: – En stor anerkjennelse

    Landbruks- og matminister Geir Pollestad og fiskeriminister Cecilie Myrseth åpnet i dag Bocuse d`Or Europe 2024 i Trondheim.

    Reinkjøtt, norsk skrei, kamskjell, tørrfisk og akevitt er obligatoriske råvarer til tallerkenserveringen under årets konkurranse.

    Det melder Landbruks- og matdepartementet.

    – Jeg er stolt over at reinsdyrkjøtt er valgt som hovedingrediens for Bocuse d’Or Europe 2024, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.

    Det er reinsdyrlår, skank og tunge som skal brukes i konkurransen. Reinkjøttet skal være med i en hovedservering og en sideservering. Hovedretten må inneholde flatbiff fra reinlåret, utover det står kokkene fritt til å bruke stykningsdelene som de vil.

    – Dette er en stor anerkjennelse til reindriftsutøvere for deres harde arbeid og bidrar til å gjøre både dette fantastiske kjøttet og den unike næringen mere kjent.

    Bocuse d'Or Europe er den europeiske kvalifiseringskonkurransen for den internasjonale finalen i Bocuse d'Or i Lyon i 2025.

    Landbruksminister Geir Pollestad.
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK
  • Sihtá ruopptot vas direkterravirggáj Árranin

    Beate Ráhka-Knutsen la direkterran julevsáme guovdásj Árranin Hábmera suohkanin barggam dat rájes gå Lars Magne Andreassen virgev hiejtij gålgådismánon jagen 2022. Andreassen lij direkterra 2011 rájes.

    Dálla sihtá åvdep direkterra Árranin Filip Mikkelsen (69), pensjonissta, priváhta æládusdoajmme ja bájkálasj politihkkár, Hábmeris, ruopptot direkterravirggáj. Sån lij direkterra guovdátjin jages 1994 gå rabáduváj gitta jahkáj 2011.

    Gávtses li direkterravirggáj åhtsåm, ja nieljes sijájs ælla almulattja.

    Da ietjá åhttse li Ingvild Haraldsdatter Johs (31), arkeolåvggå, Roandemis, Lars Filip Paulsen (44), sáme rádevadde, Hábmeris ja Anne Kristin Gurák (60), seniorrádevadde Árranin, Hábmeris.

    Virgge l jahkegávddavirgge nielje jahkáj, ja la máhttelisvuohta vas niellja jage joarkket.

    Árran julevsáme guovdásj AS, mij vuododuváj javllamáno 14. biejve 2023 ja oasosvidnudagán tjáleduváj ådåjakmáno 4. biejve 2024, la dåjmav Árranin joarkkám. Sámedigge (49%), Hábmera suohkan (34%) ja Nordlánda fylkasuohkan (17%) æjgguji vidnudagáv.

    Stivran li stivrrajådediddje Amund Eriksen ja stivrrasebrulattja Anne Britt Klemetsen Hætta, Linda Jessen, Sten Gustav Hilling ja Rolf Steffensen.

    Filip Mikkelsen
    Foto: Elena Paulsen / NRK