Hopp til innhold

Kuldesjokk i Karasjok for nordlysturister

Den lille gruppen med turister fikk full pakke på sin tur på Finnmarksvidda. Det ble både sprengkulde og gnistrende nordlys.

Nordlysturister i Karasjok

FROSNE, MEN FORNØYDE: Turistene sier de har fått en opplevelse de sent vil glemme.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Det var iskaldt. Skikkelig kaldt. Føttene fryser. Resten av meg, slik som hendene, er ok. Kroppen er dekket av seks lag med klær, men føttene og tærne fryser fortsatt, sier Ramsay Macmahon fra Skottland.

Ramsay Macmahon

FRØS PÅ TÆRNE: Ramsay Macmahon fra Skottland.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Han er del av en gruppe på ni personer fra Storbritannia, Sveits og Tyskland, som i fire døgn har vært på nordlysjakt på Finnmarksvidda.

Den siste etappen fra Ravnastua fjellstue på Finnmarksvidda til parkeringsplassen i Ássebákti tar rundt 45 minutter med snøskuter. I 35 kuldegrader er det ikke akkurat en nytelse å sitte på sleden.

Macmahon hopper opp og ned for å få tilbake blodsirkulasjonen i de stivfrosne tærne sine.

Katarina Schneider fra Tysland har hatt en litt bedre opplevelse.

– Jeg har et varmeelement inne i vottene, som holder hendene varme. Så har jeg tre par sokker og tre par bukser. På fjellstua fikk jeg lånt disse hårete skoene. Da holder jeg meg god og varm, sier Katarina Schneider i det hun peker på skallene (reinskinnssko) hun har på beina.

Turister på skutertur

ISKALD OPPLEVELSE: På selve skuteren er det ok å sitte, men på sleden er det bitende kaldt.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

For trettende gang i Karasjok

Briten Allistair Chapman har tretten år på rad kommet med nordlysturister fra forskjellige land i Europa til Karasjok.

Han sier at både kulda og nordlyset gir en helt spesiell stemning.

– Turistene i denne gruppa kommer fra Tyskland, Sveits og Storbritannia. Du kan trygt si at vi ikke er vant til slike temperaturer. Dagens temperatur ligger minst tretti grader under det som er normalt hos oss. Derfor er det litt av en opplevelse, sier Chapman.

Allistair Chapman

SKAPER OPPLEVELSER: Allistair Chapman bringer europeiske turister til Finnmarksvidda for å oppleve nordlyset, kulda og den ville naturen på Finnmarksvidda.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Nordlysturisme er blitt en milliardindustri for aktørene i dette markedet. Bare Tromsø drar inn over to milliarder kroner i året på nordlys, hvalsafari og naturopplevelser, skrev Dagens Næringsliv i 2018.

– Som barn hørte jeg om samene og nå er jeg endelig her. Jeg kan føle, se og lukte. Det er stort. Jeg er veldig takknemlig og jeg vil gjerne komme tilbake, sier sveitseren Katharina Baumann.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK