Her må de velge hvilke elever som får undervisning til høsten

– Det går nesten ikke an å sette ord på, for det vil være fatalt for hele vår eksistens. Det vil være en tragedie for språk og kultur, vi tør nesten ikke tenke tanken på akkurat det.

Fatalt. Det er ordet Marita Mikkelsen bruker, når hun forklarer hva det vil bety hvis det blir slutt på samisk undervisning på Drag skole i Hamarøy kommune.

Hun snakker på vegne av de som er organisert i Utdanningsforbundet ved skolen.

Denne uken går nemlig søknadsfristen ut til to lærerstillinger ved skolen. Hittil er det ingen kvalifiserte søkere til stillingene.

Lærerne ved skolen varsler en mulig krise, hvis ikke alle de fire samiske lærerstillingene fylles.

Et brev med bekymringene er sendt til Hamarøy kommune, Sametinget, Utdanningsdirektoratet og Statsforvalteren i Nordland.

Må velge mellom elever

– Vi står igjen med to lærere som kan undervise i og på samisk, og kan antakeligvis ikke tilby samiskundervisning til alle som ønsker det. Dette gjelder både første- og andrespråkselever, sier Mikkelsen.

Over årene har tallet på lulesamiske elever økt ved skolen. Til høsten skal rundt 60 elever ha undervisning i og på lulesamisk på skolen.

Mikkelsen forteller at de nå må prioritere hvilke elever som skal få undervisning på skolen, og hvilke som får fjernundervisning fra en annen institusjon.

Les også Stor mangel på samiske fagfolk – særlig kritisk for lule- og sørsamisk

Slik det er nå, så er det de laveste trinnene med samisk som førstespråk som går først i prioriteringsrekka.

– De er våre fremtidige språkbærere, som skal ta med seg språket inn i fremtiden, sier Mikkelen.

Men utfordringen kan ikke lenger løses bare lokalt, mener Mikkelsen.

– Det må løftes til et høyere nivå enn her på Drag skole, det er ikke bare vår oppgave å gjøre det. Og heller ikke kommunens ansvar alene.

Redd for at barna ikke får undervisning

Tre av de fremtidige språkbærerne er barna til Anja Skjelnes. Hun tok tidlig et valg om å flytte fra Trondheim til Drag.

Her har barna fått en reel sjanse til å bli samisktalende. Språket er en del av hverdagen, her er samisk en del av hverdagen, som i butikken og på skolen.

– Jeg er redd mine barn ikke skal få opplæring på samisk til høsten, og det er vondt. Skal ikke mine barn få snakke sitt språk på skolen? Skal ikke de få uttrykke seg på hjertespråket, undres Anja.

Les også MGPjr: Ingebjørg skal synge på lulesamisk

Denne våren blir eldstegutten ferdig på Drag skole. Han har vært heldig, som har fått samisk gjennom hele skolegangen, til tross for at det i perioder har manglet lulesamiske lærere.

Må løftes til et høyere nivå

Til høsten begynner datteren i 9. klasse. Hun er en av de førstespråklige som kanskje må få fjernundervisning.

I ti år har Anja sett at barna i perioder mister undervisning, fordi det mangler lærere. Sånn som lærerne, mener også hun at saken må tas et steg videre.

– Nå må vi løfte saken til et høyere nivå, nå må saken opp til kongens sitt bord, sier Anja.

Les også Vivian kjemper for at barna skal bli lulesamisktalende

Tar det på alvor

Kommunalleder for oppvekst i Hamarøy kommune, Gunnar Solstrøm, ønsker ikke å kommentere saken foreløpig.

Solstrøm legger til at kommunen tar det med høyeste alvor, og at kommunen vet godt hvor utfordrende det er å få tak i kvalifiserte samisklærere.

En annen som har mottatt brevet er Statsforvalteren i Nordland.

Direktør Guri Adelsten Iversen skriver i en e-post til NRK at de deler bekymringen til foreldre og lærere:

• Les hele svaret fra Statsforvalteren i Nordland her (filnedlastning)

Loga eará ođđasiid NRK Sámi neahttasiiddus

Deaddel dákko