Mangler fagfolk i alle samiske kommuner: – Må lete med lys og lykte

– Det som er alvorlig er at, i kommuner hvor samisk står svakest, får ikke f.eks. grunnskoleelever sine rettigheter ivaretatt. Det er rett og slett lovbrudd i enkelte kommuner.

Ordene kommer fra seniorforsker Elisabeth Angell, fra forskningsinstituttet NORCE.

De har nylig sett på om kommuner, hvor samisk og norsk er likestilte, klarer å gi folk et godt nok tilbud på samisk.

Her har man sett på barnehage, grunnskole, videregående skole, helse og omsorg, barnevern, domstol og politi.

Konklusjonen er ganske nedslående:

I alle 13 samiske kommuner mangler det folk med fagutdanning, som har også har kompetanse i samisk språk og kultur. «Trippelkompetanse» kaller de det i rapporten.

– Grunnskolen er et godt eksempel, for alle elever har rett til å få undervisning i og på samisk språk. Men flere kommuner klarer knapt å gi undervisning i samisk språk, og i liten grad undervisning på samisk.

Mister folk til andre jobber

Aller mest kritisk er det i sør- og lulesamiske områder. Rektor på Drag skole i Hamarøy kommune kjenner seg igjen i funnene.

– Det er ikke så mange av oss lulesamer i utgangspunktet, og enda færre som har den trippelkompetansen. På ungdomsskolen er det enda større krav til faglig tyngde, sier Ingrid Kintel.

Selv om Drag skole ligger i hjertet av det lulesamiske området, kommer de ofte til kort på grunn av lite ressurser.

– Lulesamiske lærere må faktisk produsere læremidler selv. Det blir en altfor stor arbeidsbyrde, når det kommer på toppen av ordinær planlegging av undervisning.

Når Kintel ser samiske fagfolk forsvinne ut gjennom døra, er det ikke lett å finne erstattere.

– Det er så lite lærere å hente av, i rekrutteringsarbeidet må vi lete med lys og lykte, sier Kintel.

Har ikke nok muskler

I det lange løpet tror Kintel det må et større løft til, hvis man skal bevare språket.

Hun ønsker at det etableres en statlig skole i lulesamisk område, som man har i nord- og sørsamiske områder.

– Det er i skolen vi har de største utfordringene, men også det største potensialet til å snu skuta og få til en språklig vekst og utvikling, mener Kintel.

– Vi jobber for å etablere en samisk profilskole i Hamarøy kommune, på Drag.

Angell tror også det må et ordentlig løft til, for kommunene klarer ikke dette på egen hånd.

– En kan satse sterkere på mer robuste språkmiljøer. Det tror jeg ikke kommunene har muskler til å gjøre selv, her tror jeg det er behov for sterkere bistand fra staten.

Konkurrerer om fagpersoner

Rektor ved Kárášjohka videregående skole, Synnøve Solbakken-Härkonen er blant de heldige.

Språkmiljøene i Kárášjohka og Guovdageaidnu kommune er mer robuste enn mange andre steder. Men også hun kjemper om de noen få med gullkompetansen.

– Utfordringen er at det er altfor få med samisk kompetanse. Vi må sørge for at flere får det, ellers konkurrerer vi om de samme fagpersonene, slik vi gjør i Kárášjohka, sier Synnøve Solbakken-Härkonen.

Hun mener man trenger flere tiltak rettet mot de som ikke allerede jobber i kommunen.

– Vi må motivere folk til å lære samisk. Ikke bare samer, men også norskspråklige som bor i samiske områder. Oppmuntre dem til å lære samisk eller søke på jobber, ved å f.eks. tilby god lønn.