Hopp til innhold

Mangler fagfolk i alle samiske kommuner: – Må lete med lys og lykte

Mange kommuner bryter loven når de ikke har samiske fagutdannede på plass. Rektor føler de ofte kommer til kort, når ansatte finner andre jobber.

Ingrid Kintel, rektor Drag skole

MISTER FAGFOLK: Rektor ved Drag skole i Hamarøy kommune, Ingrid Kintel, sliter med å holde på samiske fagfolk.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Det som er alvorlig er at, i kommuner hvor samisk står svakest, får ikke f.eks. grunnskoleelever sine rettigheter ivaretatt. Det er rett og slett lovbrudd i enkelte kommuner.

Ordene kommer fra seniorforsker Elisabeth Angell, fra forskningsinstituttet NORCE.

De har nylig sett på om kommuner, hvor samisk og norsk er likestilte, klarer å gi folk et godt nok tilbud på samisk.

Her har man sett på barnehage, grunnskole, videregående skole, helse og omsorg, barnevern, domstol og politi.

Konklusjonen er ganske nedslående:

I alle 13 samiske kommuner mangler det folk med fagutdanning, som har også har kompetanse i samisk språk og kultur. «Trippelkompetanse» kaller de det i rapporten.

Portrettbilde av Elisabeth Angell

Elisabeth Angell.

Foto: NORCE

Grunnskolen er et godt eksempel, for alle elever har rett til å få undervisning i og på samisk språk. Men flere kommuner klarer knapt å gi undervisning i samisk språk, og i liten grad undervisning på samisk.

Mister folk til andre jobber

Aller mest kritisk er det i sør- og lulesamiske områder. Rektor på Drag skole i Hamarøy kommune kjenner seg igjen i funnene.

Det er ikke så mange av oss lulesamer i utgangspunktet, og enda færre som har den trippelkompetansen. På ungdomsskolen er det enda større krav til faglig tyngde, sier Ingrid Kintel.

Drag skole

Drag skole i Hamarøy kommune.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Selv om Drag skole ligger i hjertet av det lulesamiske området, kommer de ofte til kort på grunn av lite ressurser.

– Lulesamiske lærere må faktisk produsere læremidler selv. Det blir en altfor stor arbeidsbyrde, når det kommer på toppen av ordinær planlegging av undervisning.

Når Kintel ser samiske fagfolk forsvinne ut gjennom døra, er det ikke lett å finne erstattere.

Det er så lite lærere å hente av, i rekrutteringsarbeidet må vi lete med lys og lykte, sier Kintel.

Les også: Når barna blir veien inn til språket

Milan Peltoperä Halonen
Milan Peltoperä Halonen

Har ikke nok muskler

I det lange løpet tror Kintel det må et større løft til, hvis man skal bevare språket.

Hun ønsker at det etableres en statlig skole i lulesamisk område, som man har i nord- og sørsamiske områder.

– Det er i skolen vi har de største utfordringene, men også det største potensialet til å snu skuta og få til en språklig vekst og utvikling, mener Kintel.

Vi jobber for å etablere en samisk profilskole i Hamarøy kommune, på Drag.

Les også: Sender dattera 200 km nordover for hjertespråket

Vivian Aira, Kaija og Erik
Vivian Aira, Kaija og Erik

Angell tror også det må et ordentlig løft til, for kommunene klarer ikke dette på egen hånd.

En kan satse sterkere på mer robuste språkmiljøer. Det tror jeg ikke kommunene har muskler til å gjøre selv, her tror jeg det er behov for sterkere bistand fra staten.

Konkurrerer om fagpersoner

Rektor ved Kárášjohka videregående skole, Synnøve Solbakken-Härkonen er blant de heldige.

Språkmiljøene i Kárášjohka og Guovdageaidnu kommune er mer robuste enn mange andre steder. Men også hun kjemper om de noen få med gullkompetansen.

Synnøve Solbakken-Härkönen

Synnøve Solbakken-Härkonen.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

– Utfordringen er at det er altfor få med samisk kompetanse. Vi må sørge for at flere får det, ellers konkurrerer vi om de samme fagpersonene, slik vi gjør i Kárášjohka, sier Synnøve Solbakken-Härkonen.

Hun mener man trenger flere tiltak rettet mot de som ikke allerede jobber i kommunen.

– Vi må motivere folk til å lære samisk. Ikke bare samer, men også norskspråklige som bor i samiske områder. Oppmuntre dem til å lære samisk eller søke på jobber, ved å f.eks. tilby god lønn.

Over til noe helt annet?: Tenåringen Fred Buljo viste seg aldri uten lue

Fred Renè Buljo
Fred Renè Buljo

Korte nyheter

  • Sámediggeráđđi čuoččuha bággolohkan mávssii 17 miljovnna

    Boazoáiddit eai divvojuvvo, ođđa doaibmabijut maid Stáhtahálddašeaddji doaimmaha eai álggahuvvo, boazoeaiggádiid áššit eai meannuduvvo ja ruđat eai mákso. Nu lea dilli Finnmárkku boazodoalus, čállá iFinnmark.

    – Buot lea bissánan. Leaš dal jođihandoarjja, siidaoassedoarjja ja buot eará ohcamat maid stáhtahálddašeaddji galggašii meannudit. Stáhtahálddašeaddji muitala sivvan dasa lea go leat geavahan buot ruđaid bággolohkamiidda Lágesduottar orohagas. Lean gullan bággolohkamat mákse 17 miljovnna kruvnna, lohká sámediggeráđđi Hans Ole Eira iFinnmark áviisii.

    Stáhtahálddašeaddji boazodoalloossodaga direktevra Sunna Pentha duođašta ahte sii leat geavahan mealgat eanet ruđaid go lei várrejuvvon lohkamiidda, muhto ii muital justa man olu ovdal go leat geargan árvvoštallat ášši.

    Pentha čilge maiddái ahte ii leat dušše bággolohkan mii lea sivvan dasa ahte ohcamiid meannudeapmi lea maŋŋonan, nugo Eira čuoččuha. Earret eará guohtunroasu geažil leat šaddan meannudit olu heahteruđa ohcamiid.

  • For første gang i Nord-Norge

    For første gang siden 1978 skal den Nordiske dialektologkonferansen i år arrangeres i Nord-Norge. Konferansen er den 12. i sitt slag og blir arrangert i Alta nå fra 15 og frem til 17. August. Konferansen tar for seg variasjoner i dialekt og har struktur, ideologi og mangfold som tema.

  • UiT bruker mye penger på fusk

    UiT Norges Arktiske Universitet har hittil i år brukt 300.000 kroner på å betale advokatene til studenter som anklages for fusk. Det skriver avisa iTromsø. Så mange som 46 studenter ble i følge avisa utestengt fra UiT i fjor for fusk på eksamen, et rekordhøyt antall. De 300.000 UiT foreløpig har brukt, angår utgifter til 22 enkeltsaker. Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, mener dette er et viktig rettssikkerhetsprinsipp til de det angår.

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK