Hopp til innhold

Krigen i Ukraina splitter urfolk i nord – Russland ute av reindriftssamarbeid

Flere urfolksprosjekter i Barentsregionen har stoppet opp. Russiske reingjetere er midlertidig ute av langt reindriftssamarbeid.

Christina Henriksen i kofte utenfor Sametinget

ALVORLIG FOR FELLESSKAPET I NORD: Christina Henriksen leder Samerådet og sier de vil ta i bruk alle muligheter for at samarbeidet mellom urfolk i Barentsregionen nå kan fortsette, selv om flere prosjekter har allerede har stanset opp.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Christina Henriksen leder Samerådet. Det er et felles samarbeidsorgan for samene Norge, Sverige, Finland og Russland.

– Jeg synes det er trasig at handlingene til statene får så alvorlige konsekvenser for samarbeider som omfatter urfolk i ganske mange land.

Samarbeidet mellom urfolk i Norge og Russland har etter Sovjetunionens fall blant annet fungert gjennom organisasjoner som Arktisk Råd og Barentsrådet.

Etter Russlands invasjon i Ukraina, har landegrensa til Russland igjen endret betydning mener Henriksen.

Det byr på flere problemer, blant annet for Samerådet. Flere prosjekter har stoppet opp.

Sammen med Arktisk Råd har de blant annet hatt et prosjekt om å rydde søppel i nærområder på Kolahalvøya i Russland.

Nå hersker det tvil om ryddeprosjektet i det hele tatt blir gjennomført.

Christina Henriksen (NSR/SÁB)

Samerådet er et felles samarbeidsorgan for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland, ledet av Christina Henriksen.

Foto: Berit Nystad / NRK

Norge og Russland har tidligere signert en felles avtale. Målet med denne er å skape et bedre miljø, og å rydde søppel har vært viktig for begge landene.

Dette blant annet fordi Barentshavet er et helhetlig økosystem der Norge og Russland har felles bestander av fugl, fisk og pattedyr.

– Vi har hatt ganske stor suksess med dette prosjektet. Nå vet vi ikke hvordan det går med finansieringen. Vi håper det kan fortsette, sier Henriksen.

Samerådet har også en ansatt i Murmansk. På grunn av sanksjonene har det også blitt vanskelig å utbetale lønn.

Men det er ikke bare Samerådet som opplever at ting nå går i stå.

Russiske reingjetere er også midlertidig ute av det som har vært et flere tiår langt grenseoverskridende samarbeid om reindrift.

Tamrein på vidda

Organisasjonen Association of World Reindeer Herders består av reingjetere fra hele Barentsregionen. Den har samlet urfolk fra hele verden siden 1990-tallet, for å samarbeide om felles utfordringer på tvers av landegrenser.

Foto: Landbruks- og matdepartementet

Russland ute av reindriftssamarbeid

Organisasjonen Association of World Reindeer Herders (AWRH) består av reingjetere fra hele sirkumpolare nord, også russiske.

Den har samlet de nomadiske urfolkene i Arktisk siden 1990-tallet. Slik har de forsøkt å løse utfordringer i reindrifta på tvers av landegrensene.

Nå er alt arbeid i organisasjonen satt på vent.

For å forsøke å sikre at noe av jobben fortsetter, er det dannet en midlertidig organisasjon for reindriftsfolkene i alle ni reindriftsland utenfor Russland.

Direktevra Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddážis, Anders Oskal, duođašta maid boazodoallit leat guhká vávján. Dál lea lieggasat go ovdal.

Generalsekretær Anders Oskal i WRH skal møte Utenriksdepartementet for å forsøke å avklare situasjonen.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Reindriftsfolkene har selvsagt ikke noen skyld i den alvorlige internasjonale situasjonen man nå står oppe i. De er også avhengige av å samarbeide internasjonalt.

Det skriver leder Inger Anita Smuk i den nye organisasjonen World Reindeer Herders (WRH) i en pressemelding.

Den sjuende verdenskongressen for reindriftsfolk skulle vært arrangert 4.–8. mars. Den skulle foregått i Khanty-Mansiysk i Vest-Sibir i Russland.

Også den ble rammet.

– Det var ingen fly fra Europa til Russland. Det lå i kortene på et tidlig tidspunkt at det ikke var anledning å fysisk dra bortover, sier generalsekretær Anders Oskal i WRH.

WRH forsøkte da å få til deltakelse via videokonferanse fra Kautokeino, men heller ikke dette kunne gjennomføres på grunn av sanksjonene.

Også et matprosjekt i regi av reindriftsorganisasjonen og Arktisk Råd står nå i fare, siden Arktisk Råd er på pause.

Arktiske forskningsprosjekter lider

Målet med matprosjektet Eallu er å gi mer innsikt blant annet om reindriftsfolkenes tradisjonelle kunnskap mat, som bearbeiding og bevaring av kjøtt, fisk og bær.

Planen var også å undersøke hva som påvirker urfolks evne til å tilpasse seg rask endring.

– Situasjonen er uavklart. Vi skal ha møter med Utenriksdepartementet for å avklare hvordan det blir framover, sier Anders Oskal i WRH.

Han mener det er svært viktig at man nå gjør det man kan for å fortsette det internasjonale reindriftssamarbeidet.

Sara Elvira Kuhmunen, Martina Fjällberg, Per Jonas Partapuoli

WRHs ungdom frontes i Eallu-prosjektet, hvor overførsel av tradisjonell kunnskap er sentralt.

Foto: Andreas Ausland

– Det er viktig i en tid hvor sentrale internasjonale samarbeidsplattformer som Arktisk Råd inntil videre er satt i bero.

Samer i de nordiske landene har tette bånd til russisk side av Sápmi, som vennskapsbånd, forretningsbånd og ikke minst familiebånd.

Både Anders Oskal og Christina Henriksen har et ønske om å gjenopprette kontakten med samene i Russland så raskt som mulig.

– Vi kjenner konsekvensene av å være atskilt med stengte grenser gjennom veldig mange år, fra da Sovjetunionen eksisterte. Vi har brukt ganske mange år på å finne tilbake til hverandre igjen. Jeg håper at dette her er en midlertidig tilstand, sier Henriksen.

Korte nyheter

  • Dansekritikerpris to år på rad: – En befestelse av sterkt kunstnerskap

    Dagbladets teateranmelder, Hedda Fredly, fikk æren av å overrekke Dansekritikerprisen 2023.

    Prisen gikk i år til koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Dermed har Elle Sofe Sara fått denne prisen for andre år på rad.

    Dette er svært imponerende, mener Fredly.

    – Det hender jo at noen får denne prisen flere ganger, men det er jo en befestelse av hvor sterkt dette kunstnerskapet er, og hvor berørt kritikere og publikum, blir, sier Fredly.

    I fjor fikk Sara Dansekritikerprisen for forestillinga «Vástádus eana. The answer is land».

    Forestillingen «Birget- ways to deal, ways to heal» handler blant annet om fornorskningspolitikken.

    Fredly tror at en slik danseforestilling når ut til publikum på en annen måte enn en politisk debatt gjør.

    – Det er på grunn av hele formen på forestillingen. At man tør å gå bort fra det verbale. Det er kroppene som får snakke. Kroppslige erfaringer er veldig tydelige på scenen.

    – Og at publikum også innlemmes i forestillinga gjennom ritualer, at man får en kroppslig forståelse av tematikken selv, sier hun.

    .

    Hedda Fredly
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Kritiker-bálkkašupmi «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhussii

    Elle Sofe Sara, Joar Nango ja Carte Blanche vuite dan nu gohčoduvvon Dansekritikerprisen - maid sii geat árvvoštallet dánsun- ja eará lávdedáiddačájáhusaid geigejit jahkásaččat.

    Bálkkašumi ožžot sii «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa ovddas.

    Čájáhussii lea earret eará maid sámi komponista Anders Rimpi bidjan jienaid ja musihka.

    Diibmá vuittii Elle Sofe Sara seamma bálkkašumi «Vástádus eana» čájálmasa ovddas

    «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa fáddá lea dat hástaleaddji gaskavuođat mat dál leat sámiid ja dáža njunuš stivrejeaddjiid gaskka.

    Go dáiddárat barge dáinna čájáhusain, de lei Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna gárvemin iežas barggu. Heahkkasáhka servodagas lei maid Alimusrievtti duopmu Fovse-áššis, ja dat vuohki movt ráđđehus lea bargan áššiin maŋŋá go duopmu bođii.

    Bálkkašumi geigemis deattuhedje Kritikerlaget árvvoštallit ahte čájáhus earret eará lea duostil, go lahkona váttisvuođaid ođđa vugiin. Seammás dat lea gelddolaš ja ivdnás čájáhussan soabadeami birra.

    Kritikerlaget lea searvi mas dáidda-,musihkka-,girjjálašvuođa-, teáhter ja dánsun- ja lávdedáidda árvvoštallit Norggas leat miellahttun.

    Fra Birget av Carte Blanche
    Foto: Øystein Haara
  • Dansekritikerpris til forestilling om fornorskningspolitikken

    I dag ble det klart at koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche får Dansekritikerprisen 2023.

    De vinner prisen for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

    Den samiske komponisten Anders Rimpi har stått for forestillingas elektroniske komposisjoner.

    Utgangspunktet for stykket er forholdet mellom det norske og det samiske, et forhold som av mange oppleves både komplisert og betent.

    Arbeidet med forestillinga skjedde parallelt med innspurten av rapportarbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen – en rapport som nå foreligger.

    Kritikerlagets Seksjon for teater, musikk og dans deler årlig ut en Teaterkritikerpris, en Musikkritikerpris og en Dansekritikerpris.

    I begrunnelsen for årets Dansekritikerpris står det (ekstern lenke):

    «Kunst kan formidle temaer på en mer umiddelbar, engasjerende og nyansert måte enn politisk debatt, og det er årets vinner av Kritikerprisen for dans et lysende eksempel på. Om forestillinga er det blitt sagt at den er menneskelig og nestekjærlig, at den «tør å nærme seg det vanskelige på en forfriskende måte» og at den er ei «fascinerende, fargesterk forestilling om forsoning»

    Dette er andre år på rad Elle Sofe Sara vinner prisen. I fjor mottok hun pris for forestillinga Vástádus Eana.

    Nestleder i styret for Carte Blanche, Suzanne Bjørneboe og forestillingens komponist, Anders Rimpi, tok imot prisen på vegne av alle som står bak forestillinga.

    – For kompaniet er det stor stas og bli stemt fram av dere kritikere som den største kunstneriske prestasjonen innenfor dans i 2022-2023, med en forestilling som betyr så mye for kompaniet, sa Bjørneboe under overrekkelsen av prisen.

    Sara og Nango hadde ikke anledning til komme til Oslo til prisoverrekkelsen.

    Elle Sofe Sara hadde følgende hilsen i forbindelse med prisen:

    – Det er spesielt å se hvordan forestillinga utvikler seg, og hvordan den på sin måte berører klimaet som er i dag mellom det samiske og norske samfunnet. Det er fortsatt et menneskerettighetsbrudd 712 dager etter høyesterettsdommen.

    Suzanne Bjørneboe og Anders Rimpi mottar Dansekritikerprisen 2023
    Foto: Mette Ballovara / NRK