Rev eget hus på annen manns eiendom og krever erstatning av Sametinget

Striden dreier seg om et våningshus og uthus i Indreberg i Storfjord kommune i Nord-Troms. Om det er kvener, finner eller samer som har bygd det, er en del av uenighetene. Et annet konflikttema er hvem den rettmessige eieren av huset er.

Krangelen om det mer enn 75 år gamle huset har vart i flere år.

Ingen av partene har lyst til å snakke

Advokaten til en av partene har sendt erstatningskrav til både et ektepar og Sametinget. Her beskyldes paret og Sametinget for grov uaktsom opptreden.

– Jeg har ingen kommentarer, sier Karl Harry Abrahamsen til NRK. Han vil heller ikke at advokaten hans skal si noe.

Han har engasjert advokat Eli Øverås i Tromsø til å forfølge saken for ham mot Jan-Gunnar Guttormsen, samt Sametinget.

– Jeg har ikke særlig lyst til å snakke om denne saken, sier Guttormsen til NRK. Han har imidlertid sendt skriftlig svar om at de avviser kravet.

På Sametinget sitter både politikere og administrasjonen og vurderer erstatningskravet på nærmere150.000 kr.

– Vi forutså ikke at denne saken skulle ende med et erstatningskrav da vi fikk den første henvendelsen om istandsetting av bygningene, skriver fagleder for kulturminner på Sametinget, Andreas Stångberg i en e-post til NRK.

Sametinget ga for to år siden 175.000 kr til restaurering av uthuset.

Revet og kjørt på fyllinga

Den bitre konflikten i Storfjord har en lang og innviklet historie. Siste kapittel er imidlertid ikke skrevet, men både huset og deler av uthuset som det krangles om, er revet og kjørt på fyllinga.

– Vi kjøpte det på tvangssalg. Det var etter at vi kalte det for et sjøsamisk bygg at Abrahamsen reagerte voldsomt, forteller Jan-Gunnar Guttormsen til NRK.

Før Guttormsen kjøpte tomta hadde Storfjord kommune gitt en annen person lov til å rive det gamle våningshuset, men dette ble stoppet fordi Sametinget anså bygningene som automatisk fredede samiske kulturminner.

Etter flere vurderinger av ulike faginstanser, blant annet Riksantikvaren, ble det imidlertid slått fast for et år siden at bygningene likevel ikke er verneverdige kulturminner. I løpet av sommeren 2014 ble huset revet av Karl Harry Abrahamsen.

Advokat: – Tok seg til rette på annens eiendom

Nå krever Abrahamsens advokat at Jan-Gunnar Guttormsen sammen med Sametinget dekker hans økonomiske tap i forbindelse med striden.

I et brev skriver advokat Eli Øverås at Guttormsen urettmessig tok seg til rette på Abrahamsens eiendom, det vil si bygningene. Dette bidro til at han ble påført uforholdsmessig store kostnader.

– På tross av at både eierskapet og opprinnelsen til disse to bygningene var meget godt kjent for dere, arbeidet dere aktivt mot Karl Harry Abrahamsens gjentatte forsøk på å få revet og fjernet bygningene fra eiendommen, skriver advokaten.

Guttormsen har liten lyst til å kommentere disse påstandene.

– Vi synes denne saken har blitt blåst opp, og kommet ut av sine proposjoner. Vi ønsker ikke å føre sak i media, og utover det som står i artikkelen har vi ingen andre kommentarer. Heretter ønsker vi å være i fred, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Samisk eller kvensk-finsk?

Advokat Eli Øverås hevder at Sametinget har bidratt til å tillegne seg Abrahamsens eiendom på urettmessig vis.

– Sametinget var allerede sommeren 2011 fullstendig klar over at ingen av bygningene hadde sin bakgrunn i samisk kultur, men valgte likevel å opprettholde registreringen av dem som automatisk fredete samiske kulturminner fram til 16. januar 2014.

– Etter dette gikk Sametinget aktivt inn for regulering til hensynssoner, men nå med bakgrunn i Sametingets egne udokumenterte påstand om at bygningene har flerkulturell historie. Nok en gang på tross av at bygningene er av kvensk/finsk opprinnelse, uten samisk innslag, skriver advokaten i erstatningskravet.

Fagleder ved Sametingets kulturminneavdeling, Andreas Stångberg bekrefter i en e-post at Riksantikvaren kom fram til at bygningene har verneverdi i en lokal/regional sammenheng, men at de ikke er av nasjonal betydning.

– Konklusjonen ble derfor at bestemmelsene i kulturminneloven ikke omfattet de aktuelle bygningene, skriver Stångberg til NRK.

I kravet til Sametinget skriver advokat Øverås at huset og uthuset «beviselig er av kvensk/finsk opprinnelse og oppført på slutten av 1930-tallet».

Sametinget: – Fornorskning og forkvenskning

Til spørsmålet om hva Sametingets grunnlag for vedtak om fredning av samiske kulturminner, svarer faglederen:

– Vi la til grunn at både bygningen med dets historie og stedet kunne settes inn i en samisk kontekst på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger vi hadde om stedet på det tidspunktet. Det ble også lagt vekt på at Storfjord kommune har svært lite bebyggelse bevart før andre verdenskrig, og at Storfjord har en viktig samisk forhistorie.

Stångberg viser til at fornorskning og forkvenskning har gjort at den samiske forhistorien er blitt mer usynlig over tid.

– Når vi etter hvert fikk inn mer opplysninger om stedet, sto det imidlertid klart at vi i første omgang hadde lagt for lite vekt på stedets og bygningenes flerkulturelle tilhørighet, og da spesielt den kvenske tilknytningen, skriver han til NRK.

Sametinget gjennomførte befaring og vurderinger av huset.

Les også historien om et annet hus som ble fredet i Nord-Troms for noen år siden: Her er historien om Sjit helvedes kåken .

Advokatkostnader og merarbeid

Karl Harry Abrahamsen krever nesten 150.000 kroner i erstatning for økonomisk tap. Advokatkostnadene er den største delen som til nå er på 112.250 kr. Abrahamsen brukte et polsk byggefirma til rivingen av huset. Han betalte 40.000 kr for jobben, men krever 15.000 kr og 3575 kr i refusjon av Guttormsen.

«Merkostnader vedrørende riving av huset grunnet Guttormsen nektet oss å sette byggeavfallskonteiner til huset slik at det ville gå hurtigere med rivingen og bortkjøringen av byggeavfallet.», skriver Abrahamsen i en av fakturaene.

Han viser til ytterligere merkostnader fordi han ikke fikk rygge lastebilen til byggeavfallet som var lagret på den nedrevne tomta:

«Dette forårsaket at arbeiderne måtte bære byggeavfallet minst 50 meter fra hustomten til lastebilen. Økt timeantall til lastebilfirmaet.»

Jan-Gunnar Guttormsen har avvist kravet fra Abrahamsen.

De har brukt mye tid til møter med advokater, kommunen, fylket og Sametinget.

– Vi legger ikke skjul på at det har vært en stor ekstrabelastning, skriver de i en rapport til Sametinget.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Skal synliggjøre sjøsamisk tradisjon

I rapporten skriver han at etter nøye overveielser fortsatt ønsker å bevare uthuset Bergsbua.

– Den hører til på plassen, og vil vil gjerne bevare det som er igjen av den. En del av tømmeret har fått skader fra stormen, og cirka en fjerde del av tømmeret ble kjørt på fyllingen av Abrahamsen, skriver Jan-Gunnar Guttormsen til Sametinget.

Planen deres er å synliggjøre den sjøsamiske tradisjonen, håndtverk og mattradisjoner i Storfjord.

– Vi vil derfor ta vare på Bergsbua slik at bygget blir en del av historien vi ønsker å formidle. Bergsbua kan være en av Storfjords eldste bygninger, og det er veldig synd hvis den og historien skal råtne bort, skriver Guttormsen til Sametinget.