Sjit helvedes kåken

Sametinget ønsker å frede det lille huset med det store navnet.

LInda Eide i Sjit helvedes kåken
Foto: Kristin Helgeland Hauge / NRK

Linda Eide hyller kåken som en norsk attraksjon.

Se innslaget i nett-tv

Anton Sjåbakken, som bodde i huset, var fly forbanna på norske myndigheter og hvordan de behandlet folket i Kåfjord etter krigen. I 1949 skrev han med harmdirrende hånd, brevet som ga huset det utrolige navnet "Sjit helvedes kåken".

Oppbyggingen etter krigen

Kåfjord var den sørligste kommunen i Norge som ble brent av tyskerne under andre verdenskrig. Da folk kom tilbake hadde de ingen steder å bo. Den første tiden bygget folk seg provisoriske boliger.

De laget gammer og gravde ut møkkakjellere. Noen bodde i huler.

For å bygge hus dro folk i fellesskap og hentet planker og brakkeflak fra brakker som tyskerne hadde bygget. Og av det materialet bygget de seg en ”kåk”.

Anton Sjåbakken

At Anton Sjåbakken var forbanna går klart frem av brevet han skrev til Kåfjord byggekontor.

Hvorfor var Anton forbanna?

Etter hvert kom myndighetene og takserte de små husene. De ville ha betalt for materialene. Anton Sjåbakken sin kåk ble taksert til 2700 kroner, en årslønn på den tiden.

Hvis han nektet å betale, ville de ta krigserstatningen hans.

Anton Sjåbakken var den eneste som protesterte.

Brevet

Her er brevet som Anton Sjåbakken skrev til byggekontoret:

"Til

Kåfjord Byggekontor, Olderdalen

For de første

Du treng ikke gjøre merkesamt til meg at jeg ska kome i berøring med husbanken, for jeg vet hva jeg gjører. Og for det andet. Vil jeg ikke bli statens slave. Finnmarks-kontoret skal betale til meg. Resten av krigsskade. Så snart som fanen kan håpe. Og give resten opi fanen bygge eller ike, for jeg er ike nogen sokertøi gut at det går an at låke for vi er bli låke nok før.

Og de kan kome hvad dagen som helst, og ta den sjit helvedes kåken for jeg vil ikke noe gauking av finnmarks-kontor.

Bare fungsjonæran ikke bruke min krigsskade til sigaret peng.

Bare betal ut som høre til meg, og Resten skal de holde snuten deres.

A.S.

Aldri helved jeg går med at betale 2700 for det kåken."

Kulturstrøm

  • Tanum bokhandel forsvinner helt

    Cappelen Damm legger nå også ned nettbokhandelen tanum.no, som var det siste som var igjen av bokhandlerkjeden som ble startet i 1832. En for dyr satsing på bokhandel på Oslo Lufthavn endte med salg av fire butikker, skriver Bok365. Før nyttår solgte forlaget også flaggskipsbutikken på Karl-Johan.

  • Etterspørsel hos Netflix synker

    Etterpørselen på digitale orginaler synker for tredje kvartal på rad for Netflix. Dette er rekordlavt, til tross for Squid Game som har klatret på topplistene den siste tiden, melder Parrot Analytics.

    Eget produsert innhold er essensielt for abonnomentvekst, skriver byrået.

    I løpet av to år har de nye konkurrentene Disney+, HBO Max og Apple TV+ tatt kraftig på Netflix.

    FILE PHOTO: FILE PHOTO: The Netflix series "Squid Game" is played on a mobile phone in this picture illustration
    Foto: Kim Hong-ji / Reuters
  • Trond Giske-film til Amsterdam

    Dokumentarfilmen «Trond Giske – Makta rår», har blitt invitert til IDFA, verdens største dokumentarfilmfestival.

    Dokumentaren av Håvard Bustnes får verdenspremiere i Amsterdam, i seksjonen Frontlight på IDFA.

    Filmen handler om tiden fra han var ungdomspolitiker, til han på dramatisk vis bestemte å trekke seg fra politikken etter anklager om seksuell trakassering, ifølge Norsk filminstitutt.

    Også ungdomsdokumentaren «Bortebane» er invitert. Filmen av Line Hatland som skal konkurrere i programmet IDFA Competition for youth documentary.