Linda Eide hyller kåken som en norsk attraksjon.
Anton Sjåbakken, som bodde i huset, var fly forbanna på norske myndigheter og hvordan de behandlet folket i Kåfjord etter krigen. I 1949 skrev han med harmdirrende hånd, brevet som ga huset det utrolige navnet "Sjit helvedes kåken".
Oppbyggingen etter krigen
Kåfjord var den sørligste kommunen i Norge som ble brent av tyskerne under andre verdenskrig. Da folk kom tilbake hadde de ingen steder å bo. Den første tiden bygget folk seg provisoriske boliger.
De laget gammer og gravde ut møkkakjellere. Noen bodde i huler.
For å bygge hus dro folk i fellesskap og hentet planker og brakkeflak fra brakker som tyskerne hadde bygget. Og av det materialet bygget de seg en ”kåk”.
At Anton Sjåbakken var forbanna går klart frem av brevet han skrev til Kåfjord byggekontor.
Hvorfor var Anton forbanna?
Etter hvert kom myndighetene og takserte de små husene. De ville ha betalt for materialene. Anton Sjåbakken sin kåk ble taksert til 2700 kroner, en årslønn på den tiden.
Hvis han nektet å betale, ville de ta krigserstatningen hans.
Anton Sjåbakken var den eneste som protesterte.
Brevet
Her er brevet som Anton Sjåbakken skrev til byggekontoret:
"Til
Kåfjord Byggekontor, Olderdalen
For de første
Du treng ikke gjøre merkesamt til meg at jeg ska kome i berøring med husbanken, for jeg vet hva jeg gjører. Og for det andet. Vil jeg ikke bli statens slave. Finnmarks-kontoret skal betale til meg. Resten av krigsskade. Så snart som fanen kan håpe. Og give resten opi fanen bygge eller ike, for jeg er ike nogen sokertøi gut at det går an at låke for vi er bli låke nok før.
Og de kan kome hvad dagen som helst, og ta den sjit helvedes kåken for jeg vil ikke noe gauking av finnmarks-kontor.
Bare fungsjonæran ikke bruke min krigsskade til sigaret peng.
Bare betal ut som høre til meg, og Resten skal de holde snuten deres.
A.S.
Aldri helved jeg går med at betale 2700 for det kåken."
