Hopp til innhold

Dropper bryllupsgjestene for kjærligheten

Máhtte Niillas og Ellen Karin ville feire bryllup med 500 gjester. De gjorde som mange andre par, ga avkall på fest og moro sammen med slekt og venner.

Máhtte Niillas Gaup (39) og Ellen Karin Marjana Gaup (34) har blitt mann og kone.

Ellen Karin Marjana Gaup og Máhtte Niillas Gaup satt bryllupsdatoen for et år siden, i håp om at korona skulle gi seg før det. Slik ble det ikke, men paret valgte å gifte seg likevel.

Foto: Marita Eilertsen

Bryllup på bryllup har blitt avlyst i løpet av året som har gått.

Strenge koronarestriksjoner gjør at folk vil vente.

Men for Máhtte Niillas Gaup (39) og Ellen Karin Marjana Gaup (34) var det viktigst å få feiret kjærligheten sammen med hverandre.

Ellen Karin Marjana Gaup og Máhtte Niillas Gaup

ET ANNERLEDES BRYLLUP: Rundt 60 gjester fikk komme i bryllupet. Paret rakk akkurat å gifte seg før nye restriksjoner ble iverksatt. Det vanlige i Kautokeino er 1000 til 1500 inviterte.

Foto: Frederik Lennert

Selv om det var litt trist med få gjester, var Máhtte Niillas fornøyd med bryllupet.

– Det var veldig fint og veldig spesielt. Jeg hadde skrevet en tekst og tilpasset det til en låt til kona mi, med historien om hvordan vi møttes og hvordan det har gått fremover, sier han varmt.

Fredag 19. mars gikk paret ned kirkegulvet i Kautokeino. De mange gjestene som skulle vært der, måtte følge vielsen gjennom livestream på Facebook.

Bare noen få fikk overvære begivenheten på nært hold.

– Det ble jo minimalisert. Det var kun de nærmeste som var til stede, og det var jo veldig leit. Vi hadde planer om å invitere til litt større bryllup, for vi har stor slekt begge to, forteller Máhtte Niillas til NRK.

Ellen Karin Marjana Gaup og Máhtte Niillas Gaup med sine tre døtre.

TRE BARN: Ellen Karin og Máhtte Niillas sammen med sine tre døtre på den store dagen.

Foto: Frederik Lennert

Intim bryllupsfeiring

Bryllupet ble det motsatte av hva Ellen Karin så for seg da hun var yngre.

Pikedrømmen var et bryllup på størrelse med en liten festival, i kjent samisk stil.

– Jeg ville ha et stort og skikkelig samebryllup, men man forandrer seg med årene sier hun lattermildt.

I dag ville hun vært mer enn fornøyd med de 500 som i utgangspunktet var invitert.

Ellen Karin Marjana Gaup klargjøres for bryllupsdagen sin.

KLAR FOR GIFTERMÅL: Her pyntes Ellen Karin av søsteren sin, Sara Risten Susanna Gaup, før bryllupet skal finne sted.

Foto: Marita Eilertsen
Gift etter 12 år som samboere.

MANN OG KONE: Etter 12 år som samboere er Máhtte Niillas og Ellen Karin mann og kone.

Foto: Frederik Lennert
Máhtte Niillas Gaup klar for å dra i kirka.

VIL SAMLE SLEKTA: Máhtte Niillas håper det vil være mulig å holde bryllupsfest om et års tid. Helst skulle han sett at det skjedde til høsten, men det mener han er litt vel optimistisk.

Foto: Marita Eilertsen
Máhtte Niillas og Ellen Karin.

ET STORT PLUSS: Det positive ved å ha et lite bryllup er at man har råd til en god fotograf, ifølge Ellen Karin.

Foto: Marita Eilertsen

Det var forunderlig å stå ved alteret i en nesten folketom kirke, men Ellen Karin klager ikke. Hun hadde en fin opplevelse.

– Jeg synes bryllupet var helt fantastisk og intimt. Det var lite folk, så det var rart å komme inn i kirken. Men man har ikke så stort fokus på det egentlig, understreker hun muntert.

Vil invitere til fest

Noe bryllupsfest ble det ikke i år. I stedet fikk gjestene komme puljevis hjem til de nygifte, der middagen ble servert.

– Det var litt kjedelig at vi ikke kunne være samlet alle sammen samtidig, innrømmer Máhtte Niillas.

Både han og Ellen Karin er tydelige på at det skal inviteres til bryllupsfest, så snart det er mulig.

God erfaring med alternative bryllup

Den norske kirke har fått god erfaring med å gjennomføre vielser på en forsvarlig og trygg måte, etter et år med pandemi. Det opplyser avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk, Jan Christian Kielland.

– Det er trygt å gifte seg i kirka, og det kan bli en stor dag også uten mange til stede, påpeker han.

Jan Christian Kielland ved Den norske kirke.

VISER FORSTÅELSE: Jan Christian Kielland ved Den norske kirke melder at kirken opplever at de som ønsker å gifte seg nå, er klar over begrensningene som gjelder og forholder seg til dem.

Foto: Pressefoto

Kielland forteller at kirken er opptatt av å legge til rette for at seremonien blir slik som parene ønsker seg.

– Nå er de fleste lei av restriksjoner, men vi må gjøre en siste innsats for alles beste. Alle gleder seg til vi kan samles mange igjen.

Færre har giftet seg

Tall fra SSB – Statistisk sentralbyrå viser at det er inngått 3.704 færre ekteskap i 2020 enn i 2019. Kielland er sikker på at koronapandemien er årsaken.

– Vi har et tydelig inntrykk av at den store nedgangen skyldes covid-19. Vi har tro på at mange vil gifte seg i kirka utover i 2021, og at vi i 2022 vil ta imot like mange par som vi gjorde i 2019.

Kielland informerer at det er en god del par som velger å gifte seg til tross for strenge restriksjoner.

Føles annerledes

Máhtte Niillas melder at det var en stor glede at han endelig fikk gifte seg med sin Ellen Karin.

– Vi har jo nærmest vært som gift i ti år. Men nå er vi gift på papiret også. Man får en annen følelse av det, når man har vært i kirken og giftet seg på ordentlig. Det gir en mye bedre følelse, fastslår han.

Máhtte Niillas Gaup

LYKKE: Máhtte Niillas føler lykke over å være gift på ordentlig.

Foto: Marita Eilertsen

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP