Hopp til innhold

Skolen bestemte identiteten til «Norges Tøffeste»-Maiken

På TV-skjermen viser hun både styrke, utholdenhet og stahet, men når noen spør om hennes identitet tør hun ikke å si det hun føler.

Maiken alene.

SELVSTENDING: «Norges Tøffeste»-deltaker Maiken Aannerud er vant til å klare seg alene.

MMA fighter og deltaker på årets «Norges Tøffeste», Maiken Aannerud (29) fra Tromsø har alltid følt en tilknytning til det samiske. Det er kanskje ikke så rart, oldemoren hennes var same.

Det er likevel ikke nok til at Maiken kan kalle seg selv for en same, det har hun lært fra tidlig skolealder.

Avvist som 12-åring

I 2004 er Maiken 12 år gammel og i det siste året av barneskolen.

Statistisk er dette alderen der barn blir mer opptatt av sin egen identitet og tilhørighet.

Maiken er ikke et unntak og er blitt mer bevisst sine samiske røtter. Derfor spør hun sine foreldre om hun kan begynne på samisk undervisning.

Foreldrene sender inn en søknad. På hennes skole er det allerede fem andre elever som får denne undervisningen.

Maiken krysser fingrene for at det også er plass til henne der. Hun tar feil.

Skolen svarer med et avslag: Maiken er ikke samisk nok.

Kaller seg ikke same

Dette har fulgt henne hele livet. «Du er ikke samisk nok.»

Maiken Aannerud.
Foto: Privat

Når folk spør, så tør hun ikke å kalle seg selv for en same, men hun forteller gjerne om oldemoren som var og fikk lov å være same.

– Jeg har veldig lyst på min egen kofte, men jeg har vel ikke lov til å bruke det. Jeg er jo ikke samisk nok, sier Aannerud.

Hun vet mye om den samiske kulturen, også det at normen er slik at det kun er samer som har lov å gå med kofte. Derfor er hun redd for å fornærme andre samer hvis hun går med kofte.

Angrer på kofte-valg

Heidi Aannerud, angrer veldig for at hun ikke stod mer på kravene da datteren ønsket seg samisk undervisning på skolen.

Maiken Aannerud som liten.

Maiken på mammas fang.

Foto: Privat

I ettertid har hun forstått hvor stor betydning den samiske delen av henne har vært.

Hun har alltid hatt en dragning mot det samiske.

Maikens mor, Heidi Aannerud

Maiken ville ikke konfirmeres, derfor ville foreldrene hennes heller arrangere et litt større bursdagsselskap for henne når hun fylte 16 år. Når det ble snakk om hva hun ønsket seg i gave, var ønsket klart og tydelig; en kofte.

Heller ikke den gang turte foreldrene å skaffe henne det.

– Andre på min alder ønsket seg en bunad, det var aldri et alternativ for meg, sier Maiken.

Er Maiken en same?

Alle barn som har foreldre som kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall har rett til samisk språkundervisning på skolen. Det står opplyst på Statsforvalterens nettside (ekstern lenke)

Hvem kan melde seg inn i samemanntallet da?

Blant Sametingets kriterier (ekstern lenke) for hvem som kan melde seg inn i valgmanntallet står det at hvis man oppfatter seg selv som same, og har enten forelder, besteforelder eller oldeforelder som snakket samisk kan man kreve seg å bli innført i valgmanntallet.

Marit Helen Pedersen

Marit Helene Pedersen er Seniorrådgiver oppvekst og barnevern for Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Foto: Liv Pedersen

Marit Helene Pedersen er seniorrådgiver for Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Hun forteller at hvis Maiken hadde vært 12 år i dag, hadde hun bare trengt å opplyse om at hun ønsker samisk undervisning.

– Nå har alle samiske barn i Norge rett til å få samisk språkundervisning på skolen.

Statsforvalteren jobber systematisk med å opplyse alle skoleeiere i hele Norge om denne rettigheten samiske barn har til opplæring i samisk språk.

Den gode nyheten

Gjennom livet har Maiken lært at det eneste man kan gjøre etter et fall, er å reise seg igjen. Dette har hun vist både i sporten sin som MMA.utøver, og i deltakelsen på «Norges Tøffeste».

Som 24-åring flyttet Maiken til Asia for å drive med kampsort.

MMA-UTØVER: Som 24-åring flyttet Maiken Aannerud til Asia for å drive med kampsport.

Foto: Hip Santayanon

– Det gjelder å nullstille seg. Livet er full av humper. Dem skal man komme seg over, legge bak seg og rette fokuset fremover, sier Maiken.

Når NRK forteller Maiken om at hun, på grunn av sin samiske oldemor, regnes som en same og kan bære kofte med stolthet, svarer hun med hjerter:

Maiken Aannerud glad for melding.

Dette betyr også at hun kan melde seg inn i valgmanntallet på Sametinget.

– Innerst inne vet jeg jo hva jeg er. Det trenger jeg egentlig ingen andre til å fortelle meg, sier Maiken.

Hun ser lyst på fremtiden for samiske barn.

– Heldigvis er det blitt enklere for dagens barn å få samisk undervisning, sier hun avslutningsvis.

Maiken Aannerud er lettet.

Maiken Aannerud.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.