KLP har over 300 millioner i omstridt tjæresand-rør

Det har i flere år vært strid om den nordamerikanske oljerørledningen Keystone XL. Nå viser det seg at Kommunal Landspensjonskasse (KLP) investerer i selskapet som eier det 3400 km lange røret.

Keystone XL protester i Nebraska

PROTESTER: Demonstranter i Lincoln, Nebraska, i august i år, demonstrerer mot Keystone XL oljerøret. Norske KLP har 340 millioner kroner i selskapet som eier oljerørledningen.

Foto: Nati Harnik / AP

For en knapp uke kom KLP med en pressemelding om at de selger seg ut av oljesand.

– KLP har besluttet å utelukke selskaper som har betydelige inntekter fra utvinning av oljesand. Samtidig øker KLP investeringene i fornybar energi tilsvarende det som trekkes ut av kull og oljesand, skrev Norges største livsforsikringsselskap i pressemeldingen.

Nå viser det seg at KLP investerer flere hundre millioner i oljerørledningen Keystone Pipeline.

Planlagt gjennom urfolksområde

Oljerørledningen eies fullt av selskapet TransCanada, og leverer olje fra tjæresandfeltene (også kalt oljesand) i Canada til USA.

TransCanada har planlagt å utvide den nå 3400 kilometer lange oljerørledningen med 1897 kilometer. Utvidelsen kalles Keystone XL.

Den planlagte utvidingen har på lik linje med den mer kjente Dakota Access Pipeline (DAPL), også kalt «The Black Snake», ført til store protester fra urfolk i Nord-Amerika.

Både kanadiske urfolk i Alberta og urfolk i Nebraska i USA har i flere år demonstrert mot Keystone XL. Kanadiske urfolk har også demonstrert mot utvinning av olje i tjæresand.

Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender har sett på tall fra Morningstar, et selskap som finansselskaper frivillig kan registrere sine investeringer til.

Anja Bakken Riise

– VERRE ENN DAPL: Leder for Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise tror ikke bankene har vært gode nok med sine etiske retningslinjer når de investerer i oljerørledningen Keystone, samtidig som de har solgt seg ut av Dakota Access pipeline.

Foto: Renate Madsen

Der kommer det fram at KLP via sine fond har investert ca. 150 millioner i TransCanada.

– Da flere norske banker, blant dem DNB og KLP, i fjor tok ansvar for konflikten rundt Dakota Access og solgte seg ut, ble vi veldig glade. Det var viktige beslutninger både for bankenes egen bærekraft, og fordi det sendte et signal til resten av verden, sier leder for Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise.

Bakken Riise er skuffet over at KLP likevel har investert i Keystone.

– Keystone er på mange måter verre enn DAPL fordi prosjektet er mye større. Urfolk protesterer både i Canada og i USA, og Keystone-rørledningen vil gjøre markedet for skitten tjæresand fra Canada tilgjengelig i lange tider, sier Bakken Riise, og mener KLP bør trekke sine investeringer.

KLP med over 300 millioner

KLP bekrefter overfor NRK at de har aksjer og obligasjoner i TransCanada.

– KLP og KLP-fondenes totale investeringer i TransCanada ved utgangen av juli var på cirka 180 millioner NOK i aksjer og 160 millioner NOK i obligasjoner. KLP og KLP-fondenes investeringer i TransCanada har økt siden slutten av 2016. Dette er fordi hele KLP og KLP-fondenes porteføljer av aksjer og obligasjoner har økt i denne perioden, sier rådgiver for ansvarlige investeringer i KLP Annie Bersagel til NRK.

Hun mener spørsmålene til Framtiden i våre hender er legitime, og at de har vært i kontakt med ikke statlige organisasjoner (NGO) om selskapet TransCanada.

Annie Bersagel

VURDERER: – Om TransCanada beslutter å starte Keystone XL-prosjektet, vil da spørsmålet om hvorvidt selskapet må gjennomgå en ny runde med konsultasjon og utredninger av de miljømessige og sosiale aspektene av prosjektet være en naturlig del av KLPs vurderinger, sier rådgiver for ansvarlige investeringer i KLP Annie Bersagel.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Så lenge TransCanada ennå ikke har besluttet hvorvidt de faktisk kommer til å bygge ut denne utvidelsen av Keystone-rørledningen kan vi ikke si at risikoen for brudd med KLP og KLP-fondenes retningslinjer er uakseptabelt høyt, sier Bersagel.

Bersagel understreker at investeringene i TransCanada ikke bryter med KLPs retningslinjer om å ikke investere i tjæresand, og begrunner det med at selskapet må ha over 30 prosent av sin inntekt fra tjæresand for å ekskluderes.

Norges største bank DNB har også investert i TransCanada. Det samme har Statens pensjonsfond utland, og flere store skandinaviske banker som Nordea.

– Selskaper henvender seg til Sametinget

Sametingsråd Silje Karine Muotka sier at hun vil undersøke Keystone XL saken nøyere, og svarer på generell basis.

Silje Karine Muotka

KRITISK TIL INNGREP: Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) stiller seg kritisk til inngrep i urfolks tradisjonelle områder.

Foto: John Einar Jonsen Eira / NRK

– Det jeg kan si er at det er bra at flere slike enkelt saker får oppmerksomhet. Det gjør at både Statens pensjonsfond utland og de store bankene blir klar over utfordringen med å investere i prosjekter som kan bryte med urfolks rettigheter, sier Muotka.

Hun kan fortelle at oftere og oftere bruker store selskaper Sametinget som rådgivere i saker som berører andre urfolk i verden.

– Sametinget har ikke som mål å representere andre urfolk sin rett til å uttale seg, men vi hjelper selskapene med hvordan de kan gå fram for å komme i kontakt med de aktuelle urfolksgruppene.