Keskitalo insisterer på at klimaforhandlingene i Paris må resultere i en forpliktende formålsformulering i om menneskerettigheter og urfolksrettigheter.
– Klimaendringer representerer dypest sett det mest grunnleggende rettighetsspørsmålet for alle mennesker, påpekte Keskitalo.
- Les også:
- Les også:
«Spiser kirsebær med de store»
Det er etterhvert blitt vanlig at sametingspresidenten «spiser kirsebær med de store».
Verdens ledere er samlet i Paris i håp om å komme frem til en ny avtale for reduksjon av klimagassutslipp.
Foto: STEPHANE MAHE / ReutersTirsdag holdt hun et innlegg på øverste nivå under klimakonferansen i Paris, der hun viste til at store og globale klimaendringer allerede representerer en overhengende trussel mot menneskers og folks liv, helse, sikkerhet og virksomhet i store deler av verden.
Konsekvensene av klimautslippene er særlig alvorlige for mange urfolk, som først og i størst grad rammes av klimaendringene. Dette er spesielt aktuelt i Arktis, der endringene skjer med dobbelt så stor fart som i resten av verden.
– I de områder hvor urfolk får anerkjennelse for sine rettigheter og landområder, ser vi at regnskog bevares i større grad enn i andre områder. Anerkjennelse av urfolks rettigheter bidrar til færre klimaødeleggende inngrep og utgjør derfor et viktig og helt avgjørende bidrag til framtidens klimaløsninger, uttalte Keskitalo i sin tale.
– Store problemer for matproduksjon
Globale klimaendringer fører allerede i dag til problemer for verdens matproduksjon, økt fattigdom og andre alvorlige konsekvenser knyttet til økt havnivå og ekstreme værforhold.
Keskitalo understreker den vestlige verden og industrilandene nå må forstå og forplikte seg til at klimaavtalen dypest sett handler om grunnleggende menneskerettigheter og grunnlaget for alle menneskers liv, kultur og helse.
– En klimaavtale som tydelig anerkjenner menneskerettigheter og urfolks rettigheter er helt avgjørende for erkjennelsen om at alle stater har et kollektivt ansvar for framtidens globale klimaløsninger. Et ansvar som strekker seg ut over de enkelte lands interessesfære, sier Keskitalo.
