Keskitalo: – Håper Sanila-Aikio er klar til å overta presidentvervet

– Det må jeg si kom som en stor overraskelse da jeg registrerte det om morgenen i dag, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Keskitalo opplyser at hun har lest blogginnlegget der Näkkäläjärvi redegjør for sitt valg, og at hun tar dette til etterretning.

– Etter å ha lest blogginnlegget og sett at situasjonen er slik den er, så må vi andre som er hans samarbeidspartnere, blant annet i det nordisksamiske samarbeidet, bare ta det til etterretning og godt at han har tatt denne beslutningen, sier Keskitalo.

• Les også: Sametingets leder søker om å få gå av
• Les også: Skuffet over at forslaget til ny sametingslov er trukket tilbake
• Les også: Trekker tilbake forslag om ny sametingslov

Håper på en kvinnelig etterfølger

Nå håper den norske sametingspresidenten at Finland får en kvinnelig ordfører, som kan fungere til det skal velges ny leder.

Keskitalo mener det er nærliggende å tro at snart 32 år gamle Tiina Sanila-Aikio overtar.

– Jeg håper at de andre i ledelsen i Sametinget på finsk side, blant annet visepresident Tiina Sanila-Aikio, er klar til å ta ansvar. Jeg ønsker Tiina lykke til med det arbeidet. Hun er jo en ung kvinnelig politiker, sier Keskitalo.

Har du forståelse for at Näkkäläjärvi gjør dette?

– Han har jo forklart bakgrunnen i bloggen sin. Dette må vi alle sammen bare respektere og ta konsekvensen av, svarer Keskitalo.

– Forskjellig i Norge og Finland

Bakgrunnen til at Näkkäläjärvi nå velger å trekke seg, er at han er misfornøyd med måten finske myndigheter har behandlet forslaget til ny sametingslov og ratifiseringen av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk.

– Vi har registrert at det arbeidt har foregått over lang tid på finsk side. Jeg må bare konstatere at det er forskjell på det finske og norske systemet for lov og forvaltning. I Finland har jeg forstått det slik at alle lover, retningslinjer og forvaltningsmessige prosedyrer må være på plass før man godkjenner en internasjonal konvensjon, slik som for eksempel ILO-konvensjonen nr. 169. I Norge har vi et annet system. Her godkjenner vi først konvensjonen og i ettertid tilpasses nødvendige lover, forskrifter og forvaltningsprosedyrer, forklarer Keskitalo.

I Norge har ILO-konvensjon nr. 169 vært gjeldende siden 20. juni 1990. Hvordan har den vært og er til nytte for samefolket i Norge?

– Den har vært til stor nytte for det samiske folket. ILO-konvensjonen omfatter ikke bare landrettigheter, selv om man skulle tro det siden det har vært så mye fokus på nettopp det. Men den omfatter også språklige og kulturelle rettigheter. Blant annet er konsultasjonsavtalen mellom norske myndigheter og Sametinget begrunnet i nettopp ILO-konvensjonen, forklarer Keskitalo.