Hopp til innhold

Sametingets leder søker om å få gå av

Ordføreren i Sametinget i Finland, Klemetti Näkkäläjärvi (54), ber om å kunne fratre både stillingen som ordfører og alle andre verv i Sametinget.

Klemetti Näkkäläjärvi

Klemetti Näkkäläjärvi er veldig skuffet over at at forslaget til ny sametingslov er trukket tilbake.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Finlands justisminister Anna Maja Henriksson opplyste i går at hun trekker tilbake forslaget om ny sametingslov. Det sa hun etter at riksdagen i Finland hadde stemt for å beholde den gjeldende samedefinisjonen.

Det er sametingsloven som definerer hvem som er same, og hvem som ikke er det. Henriksson sier hun måtte trekke hele lovforslaget.

Näkkäläjärvi uttalte i går at han er veldig skuffet.

Det er Yle Sápmi som er først ute med nyheten om at Klemetti Näkkäläjärvi nå ber om å få gå av. Han har vært ordfører i Sametinget siden 2008.

Blogget om natten

Näkkäläjärvi meldte om sin avskjedssøknad i bloggen sin (ekstern lenke) og innlegget ble postet natt til 11. mars 2015 klokken 02.50 finsk tid, de vil si klokken 01.50 norsk tid.

Blogginnlegget har tittelen «Maŋimus bloggačálus ja morašbarggu álgu» (Siste blogginnlegg og starten på sorgarbeidet).

– Jeg har i dag sendt et brev til Sametinget og bedt om å få fratre min stilling som ordfører i Sametinget ja alle tillitsverv, som jeg har i Sametinget. Jeg har også sendt brev til statsråden (justisminister Anna Maja Henriksson; red. forklaring), der jeg ber om å få fratre vervet som folkevalgt sametingsrepresentant, skriver Näkkäläjärvi i sin blogg.

Manhattan ble solgt til kolonistene i gamle dager for noen glassperler. For meg er våre vidder viktigst.

Klemetti Näkkäläjärvi i sin blogg

– Tar mange skritt tilbake

Sametingsloven er blitt forberedt i tre år og i juni i fjor kom regjeringen og Sametinget til et kompromiss om hvordan man skal definere hvem som er same.

Klemetti Näkkäläjärvi fulgte behandlingen av saken i riksdagen. Han er skuffet over utfallet.

– Jeg er veldig skuffet. Finland tok mange skritt tilbake hva gjelder menneskerettigheter. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det blir nå, når det gikk slik. Her har tre års arbeid gått i vasken, sier Näkkäläjärvi.

Korte nyheter

  • Vuodjingeahččaleamit Finnmárkkus dán jagi: Measta 90 proseantta ceavzán

    Les på norsk.

    Geaidnodoaimmahaga preassadieđáhusas boahtá ovdan ahte daid 1222 vuoddjis geat leat váldán vuodjingeahččaleami vuosttaš jahkebealis 2024, leat 977:s ceavzán.

    Dat lea 88 proseantta. Riikadásis lea lohku 78 proseantta.

    Dain 2212 olbmos geat leat váldán teoriijageahččaleami Finnmárkkus, leat 62 proseanta ceavzán.

    Muđui riikkas lea lohku 57 proseantta.

    To unge, blonde damer, en sensor og en sjåfør i en bil under en oppkjøring
    Foto: Bård Asle Nordbø
  • Fargga beassá čoaggigoahtit luopmániid

    Miehtá Norgga láddet luopmánat dál árabut go ovdal ja muhtun vahkuid geahčen besset olbmot Sámis čoaggigoahtit luopmániid. Dan árvvoštallá Norgga bioekonomiija instituhta dutki, Paul Eric Aspholm.

    Garra arvvit leat bilidan muhtin muddui luopmániid. Luomečoaggi Anna Ragnhild Balto mielas orro liikká luomešaddu šaddamin seamma go diibmá.

    – Orro leamen nuo ja ná go dal vácciimet dán jeakki. Dat lea hui olu billašuvvagoahtán - gii dan diehtá manne lea nu, muhto liikká lea hui olu maiddái šaddamin buorre luopmánat, dadjá Balto.

    MULTEBÆR
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Davvi-Norgga gielddain heajumus ekonomiija

    Dušše 10 gielddas Romssas ja Finnmárkkus lei diibmá netto doaibmaboađus siskkobealde ávžžuhuvvon dási.

    Olles 23 gieldda bukte rehketdoallologuid main ledje negatiiva netto doaibmabohtosat.

    Romssa ja Finnmárkku Stáhtahálddašeaddji gielddaekonoma, Linn Carina Utsi, muitala ahte sivaid sáhttá oaidnit alla haddelassáneami, alla velggiid ja lassánan reanttuid oktavuođas.

    – Mun jáhkán ahte ássit fertejit hárjánit eará dássái bálvalusfálaldaga ektui dás ovddasguvlui, dadjá Utsi.

    Dronebilde av Båtsfjord havn tatt 17.07.2022

    Kommuner i nord er på gjeldstoppen

    Kommunene i Norge har fått mer gjeld per innbygger og verst er det i nord. Finnmark har hele pallen for seg selv når det gjelder topp tre, med Båtsfjord øverst.