Kátjá Márjá Berg Grønnli er en smule oppgitt, der hun står ved døpefonten i Karasjok kirke.
– Navnet mitt har blitt skrevet riktig én gang. Det var da jeg ble døpt her.
Hun viser NRK flere av hennes identitetskort, slik som skolebevis, bankkort og sertifikat.
– Navnet mitt er ikke skrevet korrekt på noen av disse kortene, sier hun.
Problemets kjerne er syv bokstaver, som offentlige registre og andre institusjoner ikke behersker skriftlig. Nordsamiske bokstaver.
«á, č, đ, ŋ, š, ŧ, ž – Á, Č, Đ, Ŋ, Š, Ŧ, Ž»
Fire ganger «á» er nok
Den nordsamiske alfabetet inneholder med noen få unntak, hele det norske alfabetet.
Karasjok-jentas navn inneholder riktig nok ikke i nærheten av alle disse nordsamiske bokstavene, som ikke finnes i det norske alfabetet.
Kátjá Márjá Berg Grønnlis fornavn inneholder den samiske varianten av «æ» – eller «lang a» som den også kalles.
Det er nok til at Kátjá Márjá Berg Grønnli hele sitt liv har vært nødt til å identifisere seg som «Katja Marja».
Sametingspresidenten: – Respektløst
Svært mange personer med samiske navn, hvor det nordsamiske alfabetet er nødvendig for rettskrivningen, opplever det samme.
– Navnet er viktig for en persons identitet. Når navnet ikke skrives korrekt, er det på en måte respektløst, sier sametingspresident Aili Keskitalo.
EU-krav til nye ID-kort
Regjeringen er i gang med å opprette nye identitetskort for norske borgere, som skal følge EUs passreglementet. Ordningen trer i kraft i 2017.
Disse skal ifølge Politidirektoratet ta hensyn til de særegne, samiske bokstavene.
Folkeregister-forbehold
– Når det gjelder selve produksjonsmetoden, så anser jeg den for å være uproblematisk å produsere de nye kortene med de samiske tegnene.
– Men vi er helt avhengige av at Folkeregisteret da har korrekte opplysninger i utgangspunktet, sier politiinspektør John Kristian Thoresen hos Politidirektoratet.
Du kan nektes flyreise med feilskrevet navn
For personer som opplever det samme navnekrøllet som Kátjá Márjá Berg Grønnli, kan konsekvensene bli store.
Personer med ulike navnestavelser i pass og i flybilletter, kan eksempelvis bli avkrevd dyre gebyrer av flyselskapene for å fikse på feilskrivingen.