Hopp til innhold

Utreder rettighetsforholdene i Finnmark

Arbeidet med å kartlegge bruksrettigheter knyttet til grunn og naturressurser på Stjernøya, Seiland og i Nesseby er i gang, og Finnmarkskommisjonen ber nå om folks oppfatninger og vurderinger.

Seiland nasjonalpark

Seiland nasjonalpark.

Foto: Marja Saijets / NRK

Jon Gauslaa

Kommisjonsleder Jon Gauslaa regner med å utferdige en rapport i begynnelsen av 2011.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Kommisjonen skal jo ikke bare ta stilling til eventuelle rettighetskrav som kommer inn, men også utrede rettighetsforholdene uavhengig av innmeldte krav. Det er bakgrunnen for at man nå har satt i gang en bred undersøkelse om rettsoppfatninger blant folk, sier lederen av Finnmarkskommisjonen , Jon Gauslaa.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har på oppdrag av kommisjonen sendt ut en spørreundersøkelse om bruk av grunn og naturressurser på Stjernøya, Seiland og i Nesseby.

Undersøkelsen er sendt ut til alle husstander og reindriftsutøvere i disse områdene og folk inviteres til å dele informasjon om nåværende og tidligere bruk, samt rettsoppfatninger knyttet til landområder og naturressurser som i dag disponeres av Finnmarkseiendommen.

Håper på stor respons

– Vi ber folk om å tegne ulike bruksområder inn på kart og krysse av for ulike alternativer for omfang og varighet av bruken, blant annet beitebruk, innlandsfiske, jakt og vedhogst, sier leder for utredningsgruppen, Einar Eythórsson ved NIKU i Tromsø.

Eythórsson sier at selv om det er en omfattende undersøkelse å svare på, håper de på så stor respons slik at de kan danne seg et bilde av de viktigste bruksområdene i de aktuelle områdene.

Utredningen skal fullføres innen årsskiftet og vil i tillegg til spørreundersøkelsen, også bygge på skriftlige kilder og intervjuer med et utvalg personer i de aktuelle områdene. Finnmarkskommisjonen regner med at en rapport vil være klar i løpet av 2011.

– Dette er en del av grunnlagsmaterialet for kommisjonens videre arbeid og når vi har mottatt rapporten fra de sakkyndige vil vi gå nærmere på innholdet i rapporten. Materialet vil bli sett i sammenheng med annet kildemateriale, sier lederen av Finnmarkskommisjonen, Jon Gauslaa.

Krav over samme område

Finnmarkskommisjonen har hittil fått inn 17 meldinger om mulige bruks- og eierrettigheter i Seiland og på Stjernøya, mens det fra Nesseby er kommet inn fire mulige krav. Kommisjonen har fått inn krav over de samme områdene fra flere ulike hold.

– Det reiser interessante spørsmål dersom flere hevder å ha bruksrettigheter på de samme områdene. Da kreves det utberetninger av bruk og konkret innhold i bruken, som hvor lenge det har pågått og hvilke rettsoppfatninger som har ligget til grunn for det. Foreløpig har vi fått noen slike krav og de overlapper hverandre til en viss grad, men vi har ikke ennå kommet til noen konklusjoner, sier leder av Finnmarkskommisjonen, Jon Gauslaa.

Jørgen Johansen Sara (80) og familien hans har drevet med reindrift på Stjernøya i flere generasjoner og hadde beiteområde på øya fram til 1992. I dag har ikke Sara-familien flokken sin på øya lenger, men har likevel sendt krav om bruksrettigheter.

– Vi har vært der i generasjoner, så lenge jeg kan huske. Vi har vært på øya fra barndommen av og derfor mener vi at vi har rettigheter der. Mine foreldre og mine besteforeldre flyttet med flokken ut til øya og det er vi som bør få rettigheter til området, ikke andre som har kommet til i senere tid, sier Sara.

Bortflyttede bes svare

Utredningsgruppen ved NIKU ber også folk som ikke lenger er bosatt i områdene og som tradisjonelt har benyttet seg av naturressursene i området, om å svare på undersøkelsen.

– Vi er klar over at det kan være mange som har viktige opplysninger om bruk og rettsoppfatninger som ikke er bosatt i de aktuelle områdene, som bortflyttede personer med tilknytning til områdene og folk i nabobygder som tradisjonelt har brukt ressurser og landområder på Seiland og Stjernøya eller i Nesseby, sier Einar Eythórsson ved NIKU i Tromsø.

Folk oppfordres til å laste ned kart og spørreskjema fra NIKU sine nettsider . Fristen for å svare på undersøkelsen er 6. april.

Korte nyheter

  • 1,3 millioner til samisk satsning

    Hamarøy kommunes skoleprosjekt «Vi e her/Mij lip dáppe», Vesterålen og omegn sameforenings prosjekt om kofte for samer i Vesterålen og omegn og Hemnes Kunstforenings prosjekt om formidling av samisk samtidskunst er blant de 14 prosjektene som får støtte i årets første tildeling fra Nordland fylkeskommune under tilskuddsordningen «Samisk satsning».

    Tilskuddsordningen er et av virkemidlene for å fremme og bevare, samt videreutvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv i Nordland. Målet er å sikre sterke samiske miljøer i hele Nordland, også innenfor kunst- og kultur.

    Prioriterte satsingsområder i 2024 er språkprosjekter for de minste samiske språkene (sør-, lule-, pite- og umesamisk), arrangementer rundt 6. februar og tiltak for samiske barn og unge.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Musealokten Sámedikki 2024 reviderejuvvon bušeahtas

    Sámediggeráđđi lokte buot sámi museaid reviderejuvvon bušeahttaevttohusastis jahkái 2024. Buot dat guhtta museasiidda ožžot loktema fásta doaibmadoarjagis mii vástida ovtta virggi.

    Dat dahká 450 000 ruvnno 2024:s, ja čuovvuluvvo oktiibuot 900 000 ruvnnuin 2025-bušeahtas.

    – Sámi museat šaddet hui deaŧalaččat Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvoleamis, erenoamážit dáruiduhttinhistorjjá gaskkustanbarggus, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR), geas lea ovddasvástádus bušeahtas.

    450 000 ruvnno fásta lassáneami lassin juolluduvvojit museaide máŋga ovttagearddejuolludeami. Árran julevsáme guovdásj oažžu 300 000 ruvnno bargui Hans Ragnar Mathisen dáiddačoakkáldagain. Saemien Sijte oažžu 700 000 ruvnno váldočájáhusa gárvvisteapmái. Várdobáiki oažžu 100 000 ruvnnu iežas čájáhussii «Hillá – min muitalusak». Riddo Duottar Museat oažžu 550 000 ruvnno ráhkkanahttit ja plánet ođđa museavistti Kárášjohkii.

    – Mun lean hui ilus go mii dál oažžut áigái vuosttaš loktema sámi museaide, vaikko mii ain vuordit ráđđehusa sámi kulturloktema, dadjá Maja Kristine Jåma (NSR), sámediggeráđđi geas lea ovddasvástádus kultuvrii.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Budsjettløft for samiske museer

    Sametingsrådet foreslår økt støtte til alle de samiske museene i sitt reviderte budsjett for 2024.

    Alle de seks museumssiidaene vil motta et økt fast driftstilskudd tilsvarende én stilling, noe som utgjør 450 000 kroner for 2024.

    Dette vil bli fulgt opp med ytterligere 900 000 kroner i 2025-budsjettet.

    – De samiske museene blir veldig viktige i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, spesielt i arbeidet med å formidle fornorskningshistorien, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

    Dette løftet kommer som en respons på at de samiske museene lenge har vært underfinansierte sammenlignet med tilsvarende norske museer, skriver Sametinget i en pressemelding.

    I tillegg til den faste økningen, vil det også bli gitt flere engangsbevilgninger til museene for spesifikke prosjekter.

    Til det lulesamisk senteret Árran julevsáme guovdásj gis det 300 000 kroner til arbeid med Hans Ragnar Mathisens kunstsamling. Saemien Sijte får 700 000 kroner til å gjøre sin hovedutstilling ferdig. Várdobáiki får 100 000 kroner til sin utstilling «Hillá - min muitalusak». Riddo Duottar Museat får 550 000 kroner til forberedelse og planlegging av nytt museumsbygg i Karasjok.

    – Jeg er veldig glad for at vi nå får til et første løft til de samiske museene, til tross for at vi fremdeles venter på regjeringens samiske kulturløft, sier sametingsråd med ansvar for kultur, Maja Kristine Jåma (NSR).

    Árran lulesamisk senter
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK