Hopp til innhold

Tvunget til å skrive under barnevernsanke

Barnevernssaken i Karasjok må opp for retten igjen. Kommunen anker dommen som sier at samebarnet skal få vokse opp hos en samisk familie.

Kjell Sæther

Ordfører Kjell Sæther i Karasjok kommune

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En to-åring har vært gjenstand for en rekke runder i rettssalene.

Familien til barnet har hele tiden villet at barnet skal bo hos den biologiske farens søster og hennes familie. Slik ville barnet fått beholde en naturlig tilhørighet til samisk språk og kultur.

Opphevet barnevernsdom

Barnevernet mente barnet måtte plasseres i et fosterhjem ukjent for foreldrene, men Indre Finnmark tingrett mente barnet måtte få bli hos sine slektninger i Karasjok.

Barnevernsadministrasjonen i Karasjok kommune anket dommen fra Indre Finnmark tingrett til lagmannsretten.

Under behandlingen i lagmannsretten gikk ordfører Kjell Sæther imot sin egen barnevernsadministrasjon. Dette mener Høyesterett er i strid med loven.

– De feil som er begått, innebærer at tingrettens dom ikke er lovlig påanket av kommunen. Lagmannsrettens dom må etter dette oppheves. Før lagmannsretten avviser anken, bør den imidlertid gi kommunen frist for å rette feilen, het det i dommen fra Høyesterett.

Tvunget til å underskrive

Nå har altså Karasjok kommune anket dommen igjen, og saken må igjen opp for lagmannsretten.

Denne gangen ble ordføreren i Karasjok, Kjell Sæther, tvunget til å skrive under anken.

– Jeg har fått råd fra KS-advokaten om at jeg må skrive under, selv om jeg ikke har lyst. Om jeg ikke hadde skrevet under, så hadde jeg gått imot norsk lov, og Høyesterett har jo også sagt at jeg må skrive under.

– Jeg var imot fordi jeg ikke hadde samme syn som advokaten til barnevernet, jeg hadde samvittighetskvaler, men nå er jeg jo tvunget til å skrive under, og det har jeg måttet godta, sier Kjell Sæther.

LES OGSÅ: Ordføreren går imot sin egen barnevernsadministrasjon

LES OGSÅ: Barnevernsdom opphevet

LES OGSÅ: – Barnet skal vokse opp som same

LES OGSÅ: Barnevernet vant

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK