Hopp til innhold

Får ikke ta videreutdanning hjemme – kan tvinges til å slutte som samisklærer

Trine Elisabeth Eriksen må ta utdanning i samisk for å kunne fortsette som samisklærer. Hun reagerer på at det ikke er mulig ta denne utdanningen digitalt.

Trine Elisabeth Eriksen

SAMISKLÆRER: Trine Elisabeth Eriksen vet ikke om hun kan fortsette som samisklærer etter neste skoleår.

Foto: Privat

– Jeg kan ikke flytte fra familien for et helt år. Vi har gårdsdrift med sauer, sier Eriksen.

I to år har hun jobbet som lærer i nordsamisk i Tjeldsund kommune i Troms, men hun har ikke utdanning i faget.

To år på rad har hun også kommet inn på studiet i nordsamisk, både på Universitetet i Tromsø (UiT) og på Samisk høgskole i Kautokeino.

Disse tilbudene har hun avslått fordi undervisningen ikke er digital.

Nå er hun usikker på om hun kan fortsette som lærer i nordsamisk etter neste skoleår.

– Da jeg fikk denne jobben la kommunen vekt på at jeg innen tre år må skaffe meg samiskutdanning. Dette blir det tredje skoleåret som samisklærer, så jeg vet ikke hva som skjer til våren, om jeg har jobb eller ikke, sier Eriksen.

I 2014/2015 kom Utdanningsdirektoratet med nye kompetansekrav som også omfatter samisk (ekstern lenke). Det er grunnen til at Eriksen må skaffe seg utdanning i faget samisk.

Diehtosiida

SAMISK HØGSKOLE: Samisk høgskole har i dag ikke et digitalt undervisningstilbud i faget samisk.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Vil ha digital undervisning

Eriksen er allerede utdannet som førskolelærer. Hun synes det er rart hvis det ikke lar seg gjøre å ta høyere utdanning i samisk digitalt.

– Det er jo en stor mangel på samisklærere i Norge. Det burde jo være mulig å tilrettelegge for slik utdanning på nett.

Etter at hun takket nei til til å flytte til Kautokeino la hun ut denne meldingen på Facebook:

Trine Elisabeth Eriksen

– Jeg synes det er trist. Vi har hatt to år med korona, og alle har lært å bruke nettet. Likevel finnes det ikke et tilbud om nettbasert samiskutdanning, sukker hun oppgitt.

Les også: Desperat etterspørsel på lærere med samiskkompetanse

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen
Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen

– Det finnes løsninger

Nestleder ved Institutt for språk og kultur på UiT, Cathrine Theodorsen, mener det skal være mulig å finne en løsning på problemet som Eriksen peker på.

Cathrine Theodorsen, UiT

MÅ VÆRE REALISTISK: Nestleder ved Institutt for språk og kultur på UiT, Cathrine Theodorsen mener det er viktig at alle parter samarbeider for å sikre at Tjeldsund kommune ikke mister en samisklærer. Hun minner om at det er masse arbeid å ta 60 studiepoeng.

Foto: Universitet i Tromsø / UiT

– Vi har litt forskjellige tilbud. Det står studiested Tromsø, men det betyr ikke at vi på alle mulige emner er nødt til å være i Tromsø. Vi forsøker å komme studentene i møte, og særlig i faget samisk, sier hun.


Theodorsen ber Eriksen om å ta kontakt med Universitetet i denne saken.

– Vi har jo ikke et studietilbud ferdig på 60 studiepoeng stående for akkurat den type studenter, men vi vil jo kunne greie å sy sammen et tilbud over tid. Fordi vedkommende er i jobb og har familie, så er det jo og spørsmål om hvor mye studiepoeng man greier å ta et semester, sier hun.

Hun håper at Eriksens arbeidsgiver også kommer på banen i denne saken, slik at de også bidrar til å beholde Eriksen som samisklærer.

– Vi kan jo ikke trylle. Det er masse arbeid å ta 60 studiepoeng. Det er full arbeidsdag i ett år. Her må man være realistisk også, så da må man i samarbeid med skolen finne et opplegg som gjør at den personen kommer i mål, sier hun.

Ordfører: – Det hadde vært krise

Mange kommuner i Norge har over flere år slitt med å skaffe samisklærere.

Det gjelder også for Tjeldsund kommune.

Ordfører

KRISE: – Det ville nærmest være en krise for oss hvis vi mister samisklærer, sier Tjeldsund-ordfører Helene Berg Nilsen (Ap).

Foto: Martin Mortensen / NRK

Ordfører Helene Berg Nilsen (Ap) beklager den utfordrende situasjonen som samisklæreren står i.

Nilsen håper at dette er noe som man kan finne en løsning på.

– Hvis vi mister samisklærer så hadde det vært krise for oss. Vi har slitt veldig med å få tak i samisklærer, sier hun.

Nilsen presiserer at hun foreløpig ikke har så mye kjennskap til saken, og derfor ikke kan uttale seg mer om hva kommunen kan bidra med for å finne en løsning.

Les også: De ser en fremtid med samisk, men nektes å studere fordi de ikke kan engelsk godt nok

Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina
Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina

Korte nyheter

  • Hevder at samer var de første som etablerte seg i Karasjok

    To grupper har krevd eierrettighet til land og vann i Karasjok, etter at Finnmarkskommisjonen konkluderte med at Karasjok tilhører den lokale befolkningen. Det er ikke Finnmarkseiendommen enig i. Et av argumentene som er brukt, er at kvener, ikke samer, var de første som etablerte seg i tettstedet Karasjok.

    – Jeg tror det spørsmålet berører den enkelte sterkt. I Nesseby sier folk at dommen i seg selv er en ting, men at det ble argumentert i Høyesterett at vi ikke er nok samer, det blir aldri glemt, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    Loga sámegillii.

  • Muotka imaštallá ákkastallamiid mat geavahuvvojit Kárášjoga-áššis

    Leat guokte joavkku mat leat gáibidan oamasteami Kárášjoga eatnamiidda maŋŋel go Finnmárkokommišuvdna almmuhii ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide. Dása ii leat Finnmárkkuopmodat ovtta oaivilis. Okta ákkain mii lea geavahuvvon lea ahte kvenat, eaige sápmelaččat ledje dat vuosttaš olbmot geat ásaiduvve márkanbáikái Kárášjogas. Sámediggepresideanta imaštallá daid ákkastallamiid mat geavahuvvojit dikkis.

    – Jáhkán ahte juste diet gažaldat čuohcá garrasit dábálaš olbmui. Dieđán ahte báikkálaš olbmot Unjárggas dadjet ahte duopmu iešalddis lea okta diŋga, muhto dat, ahte Alimusrievttis ákkastallojuvvo ahte mii eat leat doarvái sápmelaččat, dat ii boađe vájalduvvot agi beaivái, dadje sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    Les på norsk.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka
    Foto: NRK
  • Suoma sámediggeláhka farga meannudeapmái

    Suoma sámediggelága ođasmahttinárvalus lei riikkabeivviid vuođđoláhkalávdegottis gullamis gaskavahkku. Láhka galggašii jienasteapmái ovdalgo riikkabeaiválgaáigi álgá. Válggat leat cuoŋománo 2. beaivve. Guhkes, ja váibadahtti proseassa, muitala sámediggepolitihkkár.

    – Dieđán ahte máŋgasat earát geat barget, ja áŋgiruššet sámediggelágan, ahte sis livčče olu eará hommá. Mu mielas dat ii leat govttolaš ja ii leat riekta ahte suoma stáhta ii čoavdde dan ášši, ja min vátna resurssat ja áigi manná dušši hommáide, go dat lea oalle čielga ášši, dadjá Pirita Näkkäläjärvi.

    Guldal olles jearahallama dás.

    Finske sametingspolitikere
    Foto: Suoma riikkabeaivvit