Hopp til innhold

Får ikke ta videreutdanning hjemme – kan tvinges til å slutte som samisklærer

Trine Elisabeth Eriksen må ta utdanning i samisk for å kunne fortsette som samisklærer. Hun reagerer på at det ikke er mulig ta denne utdanningen digitalt.

Trine Elisabeth Eriksen

SAMISKLÆRER: Trine Elisabeth Eriksen vet ikke om hun kan fortsette som samisklærer etter neste skoleår.

Foto: Privat

– Jeg kan ikke flytte fra familien for et helt år. Vi har gårdsdrift med sauer, sier Eriksen.

I to år har hun jobbet som lærer i nordsamisk i Tjeldsund kommune i Troms, men hun har ikke utdanning i faget.

To år på rad har hun også kommet inn på studiet i nordsamisk, både på Universitetet i Tromsø (UiT) og på Samisk høgskole i Kautokeino.

Disse tilbudene har hun avslått fordi undervisningen ikke er digital.

Nå er hun usikker på om hun kan fortsette som lærer i nordsamisk etter neste skoleår.

– Da jeg fikk denne jobben la kommunen vekt på at jeg innen tre år må skaffe meg samiskutdanning. Dette blir det tredje skoleåret som samisklærer, så jeg vet ikke hva som skjer til våren, om jeg har jobb eller ikke, sier Eriksen.

I 2014/2015 kom Utdanningsdirektoratet med nye kompetansekrav som også omfatter samisk (ekstern lenke). Det er grunnen til at Eriksen må skaffe seg utdanning i faget samisk.

Diehtosiida

SAMISK HØGSKOLE: Samisk høgskole har i dag ikke et digitalt undervisningstilbud i faget samisk.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Vil ha digital undervisning

Eriksen er allerede utdannet som førskolelærer. Hun synes det er rart hvis det ikke lar seg gjøre å ta høyere utdanning i samisk digitalt.

– Det er jo en stor mangel på samisklærere i Norge. Det burde jo være mulig å tilrettelegge for slik utdanning på nett.

Etter at hun takket nei til til å flytte til Kautokeino la hun ut denne meldingen på Facebook:

Trine Elisabeth Eriksen

– Jeg synes det er trist. Vi har hatt to år med korona, og alle har lært å bruke nettet. Likevel finnes det ikke et tilbud om nettbasert samiskutdanning, sukker hun oppgitt.

Les også Desperat etterspørsel på lærere med samiskkompetanse

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen

– Det finnes løsninger

Nestleder ved Institutt for språk og kultur på UiT, Cathrine Theodorsen, mener det skal være mulig å finne en løsning på problemet som Eriksen peker på.

Cathrine Theodorsen, UiT

MÅ VÆRE REALISTISK: Nestleder ved Institutt for språk og kultur på UiT, Cathrine Theodorsen mener det er viktig at alle parter samarbeider for å sikre at Tjeldsund kommune ikke mister en samisklærer. Hun minner om at det er masse arbeid å ta 60 studiepoeng.

Foto: Universitet i Tromsø / UiT

– Vi har litt forskjellige tilbud. Det står studiested Tromsø, men det betyr ikke at vi på alle mulige emner er nødt til å være i Tromsø. Vi forsøker å komme studentene i møte, og særlig i faget samisk, sier hun.


Theodorsen ber Eriksen om å ta kontakt med Universitetet i denne saken.

– Vi har jo ikke et studietilbud ferdig på 60 studiepoeng stående for akkurat den type studenter, men vi vil jo kunne greie å sy sammen et tilbud over tid. Fordi vedkommende er i jobb og har familie, så er det jo og spørsmål om hvor mye studiepoeng man greier å ta et semester, sier hun.

Hun håper at Eriksens arbeidsgiver også kommer på banen i denne saken, slik at de også bidrar til å beholde Eriksen som samisklærer.

– Vi kan jo ikke trylle. Det er masse arbeid å ta 60 studiepoeng. Det er full arbeidsdag i ett år. Her må man være realistisk også, så da må man i samarbeid med skolen finne et opplegg som gjør at den personen kommer i mål, sier hun.

Ordfører: – Det hadde vært krise

Mange kommuner i Norge har over flere år slitt med å skaffe samisklærere.

Det gjelder også for Tjeldsund kommune.

Ordfører

KRISE: – Det ville nærmest være en krise for oss hvis vi mister samisklærer, sier Tjeldsund-ordfører Helene Berg Nilsen (Ap).

Foto: Martin Mortensen / NRK

Ordfører Helene Berg Nilsen (Ap) beklager den utfordrende situasjonen som samisklæreren står i.

Nilsen håper at dette er noe som man kan finne en løsning på.

– Hvis vi mister samisklærer så hadde det vært krise for oss. Vi har slitt veldig med å få tak i samisklærer, sier hun.

Nilsen presiserer at hun foreløpig ikke har så mye kjennskap til saken, og derfor ikke kan uttale seg mer om hva kommunen kan bidra med for å finne en løsning.

Les også De ser en fremtid med samisk, men nektes å studere fordi de ikke kan engelsk godt nok

Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina

Korte nyheter

  • – Konsultasjonsplikten er så streng at det er umulig å overholde den

    Porsanger-ordfører Jo Inge Hesjevik (H) syns at Sameloven er altfor streng når det gjelder konsultasjonsplikten med samiske interesser.

    – Finnmarkskommunene har fått så mange forpliktelser at det er nesten ikke mulig å gjøre en eneste endring uten at man har brutt konsultasjonsplikten. Jeg kjenner loven godt nok til å vite at den er umulig å etterleve. De kommer sikkert til å finne et punkt den er brutt på, sier Hesjevik.

    – Alle kommunene bryter loven hver dag. Ikke fordi de vil, men fordi det ikke er til å unngå. Lager du en streng nok lov, så er vi dømt til å bryte den, mener Hesjevik.

    Karasjok kommune har i et ekstravedtak med anmodning om stans av planarbeidet i Porsanger for områderegulering av Skarvberget vindkraft. De mener at Porsanger kommune har brutt konsultasjonsplikten overfor reindriftssamene.

    – Vi har fulgt konsultasjonsplikten etter beste evne. Det får den videre prosessen vise om vi har gjort, sier Hesjevik.

    Jo Inge Hesjevik
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • – Sametinget er imot sitt eget folk i Karasjok-saken

    Tidligere sametingsrepresentant Alf Edvard Nystad (75) mener at Sametinget møter seg selv i døra i Karasjok-saken.

    – Finnmarkseiendommen (FeFo) prøver å hindre karasjokingene i å få eie sine egne områder. Sametinget er FeFos eier. Det betyr at Sametinget i denne saken er imot sitt eget folk, påpeker Nystad. Han representerte Norske Samers Riksforbund (NSR) på Sametinget i årene 1989-1997.

    Det er Finnmark fylke og Sametinget som eier FeFo.

    Utmarksdomstolen i Finnmark avsa i sin dom 21.04.23 at det er Karasjoks befolkning som eier områdene i Karasjok kommune.

    FeFo anket dommen, og nå skal saken opp i Høyesterett.

    På torsdag begynner saken i Høyesterett, hvor det skal klarlegges hvem som eier Karasjok.

    En gruppe mener at befolkningen i Karasjok er eiere. En annen gruppe mener at bare samene er eiere. FeFo mener på sin side at de er eiere.

    Det er satt av åtte dager til saken.

    Loga sámegillii

    Alf Nystad
    Foto: Anne Olli / NRK
  • – Sámediggi lea iežas álbmoga vuostá Kárášjoht-áššis

    Ovddeš sámediggeáirras Alf Edvard Nystad (75) oaivvilda, ahte Sámediggi dego iežainis deaivvada uvssas Kárášjoht-áššis.

    – Finnmárkoopmodat (FeFo) viggá caggat kárášjohkalaččaid vejolašvuođa oamastit eatnamiiddiset. Sámediggi lea FeFo oamasteaddji. Dat mearkkaša ahte dán áššis Sámediggi lea iežas álbmoga vuostá, cuiggoda Nystad. Son ovddastii Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Sámedikkis jagiin 1989-1997.

    Finnmárkku fylkkagielda ja Sámediggi dat ovttas oamastit FeFo.

    Finnmárkku Meahcceduopmostuollu celkkii duomustis 21.04.23 ahte Kárášjoga álbmot oamasta Kárášjoga eatnamiid.

    Finnmárkkuopmodat guoddali duomu, ja dál manna ášši Alimusriektái.

    Duorastaga álgá Norgga Alimusrievttis ášši, mas čielggaduvvo geat oamastit Kárášjoga eatnamiid.

    Okta joavku oaivvilda, ahte kárášjohkalaččat dat ovttas oamastit dáid eatnamiid. Nubbi joavku oaivvilda, ahte dušše sápmelaččat dat leat oamasteaddjit. FeFo bealistis oaivvilda sii dat oamastit eatnamiid.

    Gávcci beaivve leat biddjon dán diggái.

    Les på norsk

    Alf Nystad
    Foto: NRK