Hopp til innhold

– Samisk Høgskole bør politietterforskes

Flere hundre tusen kroner er borte. Samisk Høgskole vet ikke hvor de er blitt av og kan heller ikke dokumentere bruken av pengene. Det er en sak for politiet, mener professor i økonomisk kriminalitet.

Professor i økonomisk kriminalitet mener pengebruken i Samisk høgskoles Kola-prosjekt er en sak for politiet.

Petter Gottschalk

BI-professor Petter Gottschalk innen økonomisk kriminalitet, mener at politiet bør granske pengerotet i Samisk Høgskole.

Foto: Nicolas Tourrenc

– Dette er en sak som ikke bare kan legges i skuffen. UD har et ansvar og bør gå med dette til myndighetene slik at saken blir gjenstand for en skikkelig politietterforskning, sier professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI.

Gottschalk som har spesialisert seg i fagfeltet økonomisk kriminalitet, mener at saken som omhandler Samisk Høgskole og millionstøtten til et språkprosjekt i Russland, er såpass alvorlig at politiet bør granske saken.

Tidligere denne uken ble det kjent at Samisk Høgskole i Kautokeino ikke kan dokumentere hva nærmere 400.000 kroner i offentlig støtte er brukt til.

Samisk Høgskole ønsket å etablere et samisk kompetansesenter på Kolahalvøya i Russland, men halvannen million og fem år senere, er det fortsatt ikke etablert et slikt senter som skulle fremme samisk språk og kultur.

Risikerer fengselsstraff

BI-professor Petter Gottschalk sier at myndighetene er forpliktet til å koble inn politiet i saker der man er i tvil om det kan være en kriminalsak eller ikke. Og om politiet finner at det er begått økonomisk kriminalitet, kan sentrale personer i høgskoleledelsen og andre som har vært involvert i saken, straffes med fengsel.

– Strafferammen for grov økonomisk kriminalitet ligger på seks til ti års fengsel, men som regel vil dommen være på noen måneder, toppen ett år, sier han.

Men en annen konsekvens kan være at de ansvarlige er nødt til gå.

– Når det gjelder det arbeidsrettslige kan vedkommende personer som er involvert i prosjektet, bli permittert eller sagt opp. Det er en sak mellom Høgskolen og styret, og den enkelte ansatte, sier Petter Gottschalk.

Senteret som det aldri ble noe av

Samisk Høgskole søkte vinteren 2009 om pengestøtte fra Utenriksdepartementet for å etablere et samisk kompetansesenter på Kola i Russland, noe som departementet støttet med 1, 2 millioner kroner.

I tillegg fikk prosjektet 50.000 kroner i støtte fra Universitetet i Tromsø, mens Samisk Høgskole gikk selv inn med 200.000 kroner.

Men allerede året etter mottar departementet bekymringsmelding og bemerkninger fra Riksrevisjonen vedrørende det russisk-samiske prosjektet.
Og når Samisk Høgskole i 2011 – to år etter at pengestøtten er utbetalt, selv skriver i sin sluttrapport at kompetansesenteret ikke er etablert, så er det utløsende for at departmentet ønsker full granskning av prosjektet.

Hemmelig rapport slakter høgskolen

Utenriksdepartementet etablerte derfor i samråd med Kunnskapsdepartementet et internt granskningsutvalg som skulle finne ut hva pengene er brukt til.

NRK Sápmi har fått tak i den hemmelige rapporten som granskningsutvalget står bak. I rapporten som er unntatt offentlighet, kritiseres Samisk Høgskole kraftig.

Utvalget peker på at det har skjedd en rekke brudd på reglene i forvaltningsloven. Prosjektet har blant annet ikke fulgt regelverket for offentlige anskaffelser, og det er inngått svært mangelfulle avtaler mellom Samisk Høgskole og underleverandøren i prosessen.

Dokumentasjonen og budsjettrapporteringen er ufullstendig og upålitelig, noe som blant annet har resultert i at Samisk Høgskole ikke kan gjøre rede for hva nærmere 400.000 offentlige kroner er brukt til.

På bakgrunn av den interne granskningen krevde Utenrikdepartementet å få disse midlene tilbakebetalt, noe som Samisk Høgskole nå har gjort.

Rektor vil ikke svare

Jelena Porsanger

Rektor Jelena Porsanger ønsker ikke å snakke med media om denne saken.

Foto: Sámi allaskuvla

Det er rektor Jelena Porsanger ved Samisk Høgskole som har ledet prosjektet med etableringen av et samisk kompetansesenter i Russland, men hun ønsker ikke å snakke med media om denne saken. Hun sier til NRK at hun anser seg selv for å være inhabil, og henviser derfor til prorektoren å svare for høgskolen.

Prorektor Inger Marie Gaup Eira har uttalt at Samisk Høgskole selv gransker saken, og at de derfor ikke kan si noe før saken er ferdigbehandlet.

– Jeg kan som sagt ikke si veldig mye om denne saken ennå, men vi er i dialog med Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er viktig for oss i denne saken.

– Kjenner dere til at denne saken kan ende opp i rettssystemet?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier Eira.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK