Hopp til innhold

Tro på permanent vårjakt i Kautokeino

I neste uke er Kautokeino kommune, Samisk fangst og utmarksforening og Sametinget invitert til Miljøverndepartementet, hvor det blir snakk om den tradisjonelle vårjakten på ender i Kautokeino.

10-åring på andejakt i Kautokeino

Illustrasjonsbilde

Foto: Espen Øyen / NRK

Samisk fangst og utmarksforening har tro på at det nå vil åpnes for permanent vårjakt på ender i Kautokeino, som har vært en prøveordning siden 1994.

Kan være for siste gang

For et år siden sa statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, at de om et år ville ta en endelig avgjørelse i denne saken, om jakten i Kautokeino skal være lovlig eller ikke.

Vi har ikke fått noen kommentar fra Miljøverndepartementet om møtet som skal være onsdag i neste uke, det eneste pressekontakten skriver er at de skal sjekke saken, siden har vi ikke hørt mer.

Har tro på vårjakt

En som har tro på at folk i Kautokeino nå skal slippe prøveorningene og få lovlig jakt på våren, er lederen i Samisk fangst og utmarksforening, Anton Dahl.

Anton Dahl

Leder i Samisk fangst og utmarksforening, Anton Dahl.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK Sami Radio

– Når statssekretæren selv inviterer oss til Oslo, sammen med kommunen og Sametinget, da må de ha gode lovnader om vårjakten på ender for folk i Kautokeino, sier Anton Dahl.

Dahl har forstått det sånn at Miljøverndepartement skal ha klart et tilbud om permanent vårjakt på ender i Kautokeino, slik at befolkningen nå skal slippe prøveordninger.

Skal vurdere saken

Kautokeino kommune er den eneste kommunen i Norge hvor man har vårjakt på ender fordi den er regnet som en lokal samisk tradisjon.

Sametinget har også støttet forslaget om vårjakt, og har uttalt at dette er en samisk tradisjon i visse områder som det er viktig å videreføre.

Det betyr at andejakta, som har vært en prøveordning helt siden 1994, endelig får faste rammer. Enten blir den gjort permanent lovlig, eller så blir den forbudt, slik den er overalt ellers i landet. Dette var noe statssekretær Heidi Sørensen sa at de skulle få gjort i god tid før jaktsesongen 2011.

Tradisjon som kan bli borte

Samisk fangst og utmarksforening er ikke sikker på hvor mange som fortsatt driver med denne tradisjonelle vårjakten, men de er redd at ungdommen ikke lærer denne kunnskapen lenger.

– Det er over 100 personer som hvert år søker om å være med i prøveordningen for vårjakt på ender, så interessen er stor, men om ikke ungdom får lære dette og hele tiden skal spørre om er dette lov, kan vi gjøre dette, så mister de interessen for denne tradisjonen, mener Dahl.

Han håper å komme tilbake fra møtet i Oslo i neste uke med gode nyheter til alle i foreningen om at nå er jakten lovlig.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby