– Det er de samiske aktivistene som har retten på sin side. Det at de skal bli bøtelagt for dette er overraskende og strider mot allmennhetens rettsfølelse, påpeker Ravna overfor NRK.
De samiske aktivistene som okkuperte Olje- og energidepartementet i februar får bøter for å ikke ha fulgt politiets pålegg.
Politiet ba tidligere i høst om påtaleunnlatelse, men statsadvokaten har valgt å bøtelegge aksjonistene.
NEKTET Å FJERNE SEG: Fosen-aksjonistene var inne på Olje- og energidepartementet i fire dager. De fulgte ikke politiets ordre om å fjerne seg frivillig.
Foto: Rasmus Berg– Fosen-saken er pinlig for Norge allerede. Det er svært pinlig at en høyesterettsdom, avsagt av et enstemmig storkammer, ennå ikke er etterlevd to år etter domsavsigelsen, sier Ravna.
Sammenligner med Alta-saken
Ravna sammenligner bøtene for Fosen-aksjonene med bøtene som ble utstedt i Alta-saken.
I 1982 erklærte Høyesterett seg enig med herredsretten i at Alta-utbygginga var lovlig.
– Da lå det et lovlig vedtak til grunn for utbyggingen og i Statens favør. Da er det forståelig at det blir utstedt bøter. I Fosen-saken er situasjonen den motsatte. Ungdommen har stått opp for rettsstaten, samiske rettigheter og for at dommen i Høyesterett skal følges opp, argumenterer Ravna.
VIL IKKE UTTALE SEG: Statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrkOlje- og energidepartementet vil ikke kommentere Ravnas uttalelser.
– Vi henviser til påtale- og justismyndigheter, Oslo Statsadvokatembete og Justisdepartementet, svarer statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i en e-post.
NRK har begjært innsyn hos statsadvokatene i Oslo i denne saken.
Statsadvokat Irlen Irgens sier Oslo statsadvokatembeter vil ta stilling til innsynsbegjæringen i løpet av neste uke.
Irgens har tidligere svart dette om hvorfor de ikke er enige med politiets vurderinger om at aksjonistene skal slippe bøter:
– Vi har vurdert reaksjonsmønsteret annerledes. Vi mener det er grunnlag for å utstede en bot.
Aksepterer ikke boten
To av aksjonistene har allerede uttalt offentlig at de ikke vil vedta boten. Det kan bety at det går mot rettssak.
– Det er knusende at unge samiske aksjonister blir straffet, mens staten som har begått menneskerettighetsbrudd i over to år fremdeles går fri. Det sier artist og skuespiller Ella Marie Hætta Isaksen.
Hun er blant de som nå har fått ei bot for å ikke fjerne seg da politiet bad henne om det.
NEKTER Å BETALE BOT: Aksjonist Ella Marie Hætta Isaksen sier at hun ikke aksepterer boten.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK– Det er merkelig at staten kan bryte menneskerettigheter uten å få konsekvenser for det, mens vi som sier ifra blir straffa. Jeg aksepterer derfor ikke boten, sier Ida Helene Benonisen.
Ravna sier at eventuelle rettssaker vil bety stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt om Fosen-saken.
– Da åpnes muligheten for å belyse saken på nytt. Ikke fra samme vinkel om konsesjonens gyldighet. Da vil menneskerettighetene bli sett på i et større perspektiv, forklarer Ravna.
NEKTER Å BETALE BOTEN: Aksjonist Ida Helene Benonisen sier at hun ikke aksepterer boten.
Foto: Torgeir Varsi / NRKRavna mener at politiet synes å ha tatt inn over seg samfunnsutviklingen og viser forståelse for behovet for Fosen-markeringene, den samiske kulturen og saken.
Han påpeker at det skjønnsrommet som er til stede hos politi og påtalemyndighet nyttes i liten grad av statsadvokaten.
– Etter opportunitetsprinsippet kan påtalemyndigheten etter en skjønnsmessig vurdering unnlate å bringe en straffesak inn for retten eller bøtelegge. Det kan de gjøre selv om vilkårene formelt sett er til stede. Dette nyttes ikke når statsadvokaten velger å bøtelegge ungdommene framfor å henlegge, påpeker Ravna.