Hopp til innhold

Dommerforeningen: – Nå må regjeringen respektere Fosen-dommen

Dommerforeningen er bekymret for at tilliten til rettsstaten kan bli svekket, og ber Stortinget og regjeringen om redegjørelse.

Kirsten Bleskestad

Kirsten Bleskestad sier at Dommerforeningen er bekymret for at tilliten til rettsstaten kan bli svekket.

Foto: Benjamin Danielsen / NRK

Loga sámegilli

Tidligere har jurister gitt regjeringen kraftig kritikk for håndteringen av Fosen-dommen.

Nå fortsetter kritikken, men denne gangen fra de som tilhører den tredje statsmakt – dommerne.

– I en rettsstat er det viktig at dommer blir respektert og etterlevd. Her har vi en avgjørelse fra Høyesterett som sier at konsesjonsvedtakene er ugyldige, og da er det et problem at driften fortsetter.

Det sier Kirsten Bleskestad, leder for Den norske Dommerforening.

Foreningen har sendt brev til stortingspresident Masud Gharahkhani og statsminister Jonas Gahr Støre.

Bekymret for at tilliten til rettsstaten kan svekkes

– Måten saken har utviklet seg på og den lange tiden som har gått, gjør at vi har fått en bekymring for at tilliten til rettsstaten kan bli svekket.

Kirsten Bleskestad

Kristen Bleskestad synes det er problematisk at driften på Fosen fortsetter med ugyldige konsesjonsvedtak.

Foto: Benjamin Danielsen / NRK

Dommerforeningen uttaler seg sjeldent om saker som er politisk betente, men gjør nå et unntak.

– Vi synes det er grunn til å påpeke dette når vi ser hva som har skjedd i saken her, som er overraskende.

NRK forklarer

Hva sier Fosen-dommen?

Hva sier Fosen-dommen?

11. oktober 2021 fastslo Høyesterett at statens vedtak om å tillate drift av vindkraftverk på Fosen i Trøndelag, var ugyldig.

Hva sier Fosen-dommen?

Høyesterett mener vindkraftutbyggingen vil ha vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur på Fosen.

Dette er brudd på menneskerettighetene. Høyesterett har ikke tatt stilling til om de omstridte vindmøllene må rives.

Hva sier Fosen-dommen?

Truer eksistensen

Da Frostating lagmannsrett behandlet Fosen-saken i 2020 sa den:

«En isolert vurdering tilsier etter lagmannsrettens oppfatning av vindkraftverk på Storheia og Haraheia vil true reindriftsnæringens eksistens på Fosen.»

Høyesterett slo fast:

«Inngrepet vil etter dette på sikt utgjøre en alvorlig trussel mot næringsvirksomheten og dermed mot kulturutøvelsen.»

Hva sier Fosen-dommen?

Samlet effekt

Høyesterett mener inngrepet må ses i sammenheng både tidligere og planlagte tiltak:

«Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse».

Hva sier Fosen-dommen?

«Spekulativt»

Høyesterett viser til lagmannsrettens syn om at reinen vil unnvike vindkraftverkene som er utbygd på Fosen:

«Etter lagmannsrettens syn vil det videre være «spekulativt» å legge til grunn av reinen vil venne seg til vindkraftverkene og senere ta områdene i bruk til beite.»

Hva sier Fosen-dommen?

Det «grønne skiftet»

Høyesterett mener hensynet til «grønt skifte» og økt fornybar energiproduksjon, ikke kan veies opp mot reindriftens rett til kultur- og næringsutøvelse:

Hensynet til «det grønne skiftet» kunne vært ivaretatt ved å velge andre mindre inngripende utbyggingsalternativer, mener Høyesterett.

Hva sier Fosen-dommen?

Redusert reintall

Høyesterett mener inngrepet gir vesentlig negativ effekt på økonomien:

«Utbyggingen vil på lengre sikt føre til tapte beitemuligheter i et slikt omfang at det ikke vil kunne kompenseres fullt ut ved å ta i bruk alternative beiteområder. Reintallene vil som følge av dette mest sannsynlig måtte reduseres betraktelig.»

Hva sier Fosen-dommen?

Usikkert med fóring

Lagmannsretten mente vinterfóring av reinen kunne være en løsning.

Høyesterett mener derimot at slik fóring i om lag 90 dager hver vinter, avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift:

«Slik saken er opplyst for Høyesterett, fremstår det videre som usikkert om et slikt opplegg er forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur.»

Ønsker ikke å kommentere ytterligere

I brevet til Dommerforeningen blir Stortinget og regjeringen bedt om å respektere dommen og redegjøre for hvordan de vil sikre rettsstaten og menneskerettighetene – også i den midlertidige fasen.

NRK har prøvd å få en kommentar fra statsminister Jonas Gahr Støre, uten hell. Statssekretær for statsministeren, Halvard Ingebrigtsen, svarer NRK i en e-post.

Vi vil først svare på Dommerforeningens brev på vanlig måte, og kommer derfor tilbake til dere senere.

Stortingspresident Masud Gharahkhani svarer NRK i en SMS.

Jeg takker for brevet fra Dommerforeningen. Det er mottatt og vil bli besvart.

Grunnen til at brevet også er adressert til Stortingspresidenten skyldes Stortingets særlige ansvar for at Grunnloven etterleves og dets ansvar for å kontrollere regjeringen.

Les også Oppfordrer reineierne på Fosen til å ta saken til FNs menneskerettighetskomité

Reinsdyr vandrer rundt vindmøllene på Storheia vindpark

En problemstilling

Det er over to år siden Høyesterett fastslo at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtak på Fosen er ugyldige.

En dom i tingretten og lagmannsretten kan ankes, men en dom fra Høyesterett er endelig straks den er avsagt.

Det betyr at dommen må respekteres også i den midlertidige fasen, frem til en varig løsning på Fosen er på plass.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har uttalt at dommen ikke betyr at konsesjonene til vindkraftverkene på Storheia og Roan har falt bort, og at vindkraftverkene drives i henhold til de opprinnelige konsesjonene.

Det reagerer Dommerforeningen på.

– Det å gi uttrykk for at konsesjonen ikke har falt bort og at driften kan fortsette, når det er ugyldige konsesjonsvedtak, er en problemstilling.

Storheia, Fosen, vindkraft

Høyesterettsdommen sier at vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig da utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Det betyr at 150 vindturbiner i Roan og på Storheia er reist på grunnlag av et vedtak som nå er kjent ugyldig.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

De påpeker at regjeringen virker til å mene at vindkraftselskapene som tapte rettssaken kan fortsette sin virksomhet, til tross for at de opprinnelige vedtakene er ugyldige.

– Det å fortsette driften, stiller jo spørsmålstegn ved akkurat det kjernespørsmålet.

NRK har bedt Olje- og energidepartementet om å kommentere Dommerforeningens brev, men de henviser til Statsministerens kontor, siden de er mottaker av brevet.

Les også Jusprofessor: – De står ikke over Høyesterett, det er det ingen som gjør

Fosendemonstranter blokkerer Karl Johan utenfor Stortinget.

Kan øke presset

Politisk kommentator i NRK, Tone Sofie Aglen sier at det ikke er vanlig at dommere uttaler seg om politiske saker.

Det er et kraftfullt signal som politikerne må ta på alvor.

– I Norge har vi tradisjon for at domstolen skal holde seg unna politikken. Samtidig er det nettopp Høyesterett som har gjort at Fosen-saken har havnet på politikernes bord.

Tone Sofie Aglen

Tone Sofie Aglen mener at det er en utfordring at Høyesterettsdommen ikke sier noe om hva som skal skje med vindkraftanleggene.

Foto: Ole Kaland / Ole Kaland, NRK

Aglen mener at brevet fra Dommerforeningen kan øke presset mot regjeringa ytterligere.

Mange har stilt spørsmål ved hvorfor dette tar så lang tid, og at ansvaret ligger hos regjeringa. Ettersom saken nå er i mekling, har vi lite innsikt i hvilken framdrift det er i saken.

Dommerforeningen stiller spørsmål om hvordan driften kan fortsette til tross for at konsesjonsvedtakene er ugyldige. Hvilke signaler gir dommerne her?

De mener åpenbart at regjeringa jobber for langsomt her. En utfordring med Høyesterettsdommen er at den ikke sier noe om hva som skal skje med vindkraftanleggene, men at det ikke er gjort nok for å sikre reindriftas rettigheter på Fosen, sier Aglen.

Hei!

Har du tanker om saken du nettopp leste eller har du tips til andre saker vi bør fortelle om? Send meg en e-post.

Er du interessert i å vite hva som skjer i Sápmi, så finner du mer på NRK Sápmis nettsider.

Korte nyheter

  • Näkkäläjärvi mielde presideantta virgáiálgindoaluin

    Odne lágiduvvui Suoma dásseválddi presideanta virgáiálgin. Dohko lei Sámedikki ságajođiheaddji Pirita Näkkäläjärvi maid bovdejuvvon.

    Suopma oaččui virggálaččat ođđa dásseválddi presideanta bearjadaga njukčamánu 1. beaivve, go Alexander Stubb álggii virgái.

    Virgáiálgima ávvudoalut lágiduvvojedje Riikkabeaiviesus ja Presideantašloahtas.

    – Sámediggi giitá bovdehusas. Lea stuorra gudni ovddastit Suoma sápmelaččaid dásseválddi presideanta allaárvvot virgáiálgindoaluin. Sámediggi sávvá presideanta Alexander Stubbii olu lihku boahttevaš bargui ja lea gearggus doarjut barggu heivvolaš vugiiguin boahttevuođas, dadjá ságajođiheaddji Näkkäläjärvi.

    Pirita Näkkäläjärvi, leder i det finske Sametinget.
    Foto: Vesa Toppari / Yle
  • Háddjanan Kárášjoh-áššis: – Sámit sámiid vuostá

    Nordkalottfolket bellodaga párlamentáralaš jođiheaddji, Toril Bakken Kåven, oaivvilda ahte Kárášjoht-ášši ii leat dáistaleapmi vuoigatvuođaid alde, muhto nággu sápmelaččaid gaskkas.

    – Dát lea vuosttažettiin háddjaneapmi, mas sápmelaččat leat sápmelaččaid vuostá. Dás leat oainnat muhtin sápmelaččat masset vuoigatvuođaideaset go muhtin elihtasápmelaččat gis ožžot vuoigatvuođaid, čuoččuha Kåven.

    Nordkalottfolket lea maŋimuš jagiid áigge vuoitán olu jienaid dainna go oaivvildit, ahte buohkain galggašedje leat dat seammá vuoigatvuođat.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • – Heldigvis er det ikke FeFo som skriver Karasjoks historie

    Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby (Ap), sier han underer seg over påstandene Finnmarkseiendommens (FeFo) advokater kommer med under Høyesteretts behandling av Karasjok-saken.

    – Rettssakens første tre dager er FeFo-dagene. Da fortelles FeFo sine narrativer og historier. Jeg må si at heldigvis er det ikke FeFos advokater eller FeFo som skriver Karasjoks historie, sier Somby.

    FeFos advokat Frode Andersen Innjord har i dag lagt frem FeFos versjon av Karasjoks historie. Hans påstand er at de første fastboende i Karasjok var kvenske nybyggere.

    – Kvenene var de som bodde i Karasjok i 1751. Samene som var i området, var reindriftssamer, men de bodde ikke i Karasjok, hevder Innjord.

    I 1751 ble grensen mellom Sverige (m/Finland) og Norge fastsatt. Grensen ble også trukket gjennom samiske områder.

    – Historien må fortelles slik historien er. Det som er fortalt i løpet av disse to dagene av FeFos advokater passer liksom ikke helt i mitt hode, sier Somby.

    Samtidig skryter Somby av dommerne i Høyesterett fordi de hele tiden er så aktive og stiller gode spørsmål.

    – Det er nok derfor de er Høyesteretts-dommere fordi de har så mye kunnskaper om disse sakene, sier Somby.

    Loga sámegillii

    Svein Atle Somby
    Foto: Torgeir Varsi / NRK