Hopp til innhold

Jovsset Ánte Sara: – Jeg har hatt vondt inni meg

En beveget Jovsset Ánte Sara (25) uttalte seg på direkten om det at Staten anker dommen i saken om tvangsslakt av hans rein.

Jovsset Ante Sara

Jovsset Ánte Sara ble intervjuet av programleder Ronald Pulk i kveld i det direktesendte programmet «Reinflytting minutt for minutt».

Foto: NRK

– Jeg har hatt vondt inni meg, å vite at de ikke ser at det ikke er rett det som skjer. 75 dyr er rett og slett et avvikslingsvedtak. Man får ikke en gang en skuter av å selge 75 dyr, sier Jovsset Ánte Sara til NRK.

Den unge mannen har vunnet mot staten i to rettssaker, og kan nå måtte møte i Høyesterett. For Staten har besluttet å anke.

Sara er en av reineierne som nå fører flokken sin over Finnmarksvidda direkte på TV-sendingen «Reinflytting minutt for minutt», og gikk til sak mot landbruksdepartementets krav om at han måtte redusere reinflokken sin fra 150 til 75 dyr.

– Jeg som ung mann da jeg startet med reindrift, overtok familiens drift, holder nå på å bygge opp flokken, slik som det vil være naturlig i reindrifta. Da fikk jeg dette tvangsreduksjonsvedtaket. For meg er dette egentlig et tvangsavviklingsvedtak, mener Jovsset Ánte Sara.

Advokat Trond Biti og Jovsset Ante Sara i retten

Advokat Trond Biti og Jovsset Ánte Sara har vunnet mot Staten i to rettssinstanser. Nå kan de bli nødt til å forsvare seg også i Høyesterett.

Foto: Liv Inger Somby

– Uenige med dommen

Sara har til nå argumentert for sin sak i to rettsinstanser. Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

I begge instansene vant han.

Lagmannsretten mente at kravet fra Landbruks- og matdepartementet er ugyldig.

I dommens konklusjon la retten til grunn at det ikke ville være mulig for Sara å drive med økonomisk overskudd, dersom han skulle redusere til 75 dyr.

Anne Marie Glosli.

Ekspedisjonssjef Anne Marie Glosli bekrefter at departementet anker dommen til Høyesterett.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Ekspedisjonssjef Anne Marie Glosli i Landbruks- og matdepartementet bekrefter overfor NRK Sápmi at staten anker dommen i saken mellom staten og Jovsset Ante Sara fordi de er uenige i lagmannsrettens dom.

Staten mener det aktuelle vedtaket om forholdsmessig reduksjon ligger innenfor rammene av statens folkerettslige forpliktelser. En forholdsmessig reduksjon innebærer at alle siidaandelene må bidra til å bringe reintallet ned på et bærekraftig nivå, men likevel slik at de største siidaandelene tar den største delen av reduksjonen, uttaler Glosli til NRK Sápmi.

Glosli forklarer at regelen tar dermed hensyn til alle siidaandelene. Samtidig ivaretar regelen behovet for å kunne opprettholde en hensiktsmessig næringsstruktur i reduksjonsperioden.

– Regelen innebærer derfor ingen krenkelse av retten til å utøve samisk kultur etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, mener Glosli.

Den videre prosessen i saken er at Høyesterett først skal ta stilling til om anken tillates fremmet. Hvis ankesaken fremmes, vil ankeforhandlingen sannsynligvis berammes innen utløpet av 2017.

Landbruks- og matdepartementet kommenterer ikke saken utover dette.

– Vanskelig å forstå

Jovsset Ante Sara sier at for ham og familien var en rettssak eneste måten de kunne løse konflikten med Staten på.

– Vi så ingen annen utvei, jeg og min familie, enn at vi måtte avvise Statens reduksjonskrav. Det er nemlig ikke bare snakk om meg. Dette gjelder hele min familie. Vår familie har drevet med reindrift i disse områdene så lenge man kan huske. Min far. Min oldefar. Hans far. Og hans far. I alle generasjoner har vi drevet med reindrift her. Å få en sånn beskjed alt det skal det bli slutt på, og ikke forstå begrunnelsen for det, er utrolig hardt, sier Sara.

Han mener at hele denne saken dreier seg om reindriftas fremtid og rekrutteringen til yrket.

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget