Vi er på Ibsenhuset i Skien. Symaskinlyder og folk som snakker høres over hele lokalet.
Jouvnas Helmine Bruun Arnesen holder på å legge undertråd i en gammeldags symaskin.
– Jeg syns det er fint å gjøre kreative ting i trygge rom. Det er viktig at man føler seg trygg både på det samiske og det skeive. Da er det lettere for meg å finne ut av det, sier Arnesen.
Hva får du ut av dette kurset?
– Jeg får jo en kofte, da. Det er jo helt fantastisk. Jeg regner med å gråte masse når kofta er ferdig, tror Arnesen.
INTERESSERTE ELEVER: Koftesyerne følger nøye med når læremester Anna-Stina Svakko forklarer hvordan jobben skal gjøres.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK- Les også:
– Mye skam
Denne helga har ti mennesker fra forskjellige steder i Norge vært på koftekurs.
Arnesen er opprinnelig fra Bjarkøy utenfor Harstad, men har bodd i Oslo en stund.
Koftedesignet til den nye kofta har sitt grunnlag fra lulesamisk område.
For Bruun Arnesen handler det å ta tilbake koftetradisjonen å jobbe med skammen knyttet til den samiske identiteten.
– Jeg kommer fra en slekt der man har følt mye skam. Jeg vil jobbe med min egen skam. Da føles det stort og ta tilbake koftetradisjonen, mener Arnesen.
- Les også:
Jouvnas Helmine Bruun Arnesen får hjelp av Marja Karlsen fra Tromsø til å prøve den halvferdige kofta. – Dette blir fint, fastslår Arnesen.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK– Trange kjønnsroller
Koftekurset er en del av Skien kunstforenings kunstprosjekt «Skeive motstandsbevegelser».
Ettersom en kofte ikke sys over natten, holdes koftekurset i to deler. Dette er den første samlingen.
Den andre arrangeres i desember i Skien.
Arrangør Dávvet Bruun-Solbakk har i flere år brukt kvinnekofte fra Polmak i Tana. Nå skal den tidligere NRK-journalisten sy en kjønnsnøytral kofte fra samme område.
– Vi er flere som ønsker å utfordre de tradisjonelle koftenormene. Det er et stort behov for en litt annerledes kofte, sier Bruun-Solbakk.
STORT BEHOV: Arrangør Dávvet Bruun-Solbakk ser behovet for en kjønnsnøytral kofte.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKQuim Kamikaze er enig.
– Det er viktig for ikke-binære og transpersoner å lage kjønnsuttrykk der vi føler oss hjemme. Mange opplever kjønnsrollene som litt trange, forklarer Kamikaze til NRK.
Han har tatt det spesielle for- og etternavnet da han for noen år siden levde som husokkupant i London, sammen med andre skeive eller queers.
Der fikk han et kallenavn, som han senere har gjort til sitt offisielt registrerte navn.
- Les også:
STOLT: Quim Kamikaze (30) er stolt av den han er og sin samiske bakgrunn. Kofte fra det umesamiske området er utgangspunkt for den nye kjønnsnøytrale kofta.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK– Radbrekker koftetradisjonen
Det er designeren Anna-Stina Svakko som er kursleder og læremester.
Duodjimesteren bosatt i Porjus i Nord-Sverige kaller de nye koftene for regnbuekofter.
NY TRADISJON: Anna-Stina Svakko forklarer at samekofta alltid har vært i utvikling. – Koftetradisjonen gjenspeiler samfunnet og de personene som bærer kofta, opplyser Svakko.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKDen tradisjonelle koften kjennetegner områdestilhørighet, familietilhørighet og kvinne eller herrekofte, noe som viser hvem man er.
– De som syr sine kjønnsnøytrale kofter her vil også vise sin personlighet, forklarer Svakko.
Svakko sier at hun blir kritisert for å gjøre dette. Kritikerne mener hun radbrekker den samiske koftetradisjonen. De mener hun er med på å designe klovnedrakter eller Kiwi-kofter.
Svakko sier at de ikke ønsker å ødelegge kofta. Hun syns det er trist at noen samer ikke vil godta dette som noe bra og positivt.
– Det er nemlig vår plikt å opptre inkluderende og ønske regnbuesamene velkommen blant oss, understreker Svakko.
Hun minner om at samisk bare har en pronomen for å beskrive kjønn. Det er ordet son. Norsk på sin side han behov for tre ord, han, hun og hen.
– Det forteller vel også noe om oss samer, sier Svakko.
- Les også:
KIWI-KOFTA: Kiwi-kjeden feiret seg selv i Tromsø i 2010. De 650 deltakerne stilte opp i matchende neongrønne kofter akkompagnert av Mathis Hættas og Sverre Kjeldsbergs gamle slager «Samiid Ædnan». En del samer syns at dette var smakløst.
Foto: PRIVAT