Hopp til innhold

Jouvnas Helmine (26) er med på å designe kjønnsnøytrale samekofter

26-åringen gleder seg til å bli den første i slekta på flere generasjoner som tar på seg samekofte. – Det ligger mye skam bak.

Jouvnas Helmine Bruun Arnesen

STOLT: Jouvnas Helmine Bruun Arnesen bruker en Matador fra begynnelsen av 1900-tallet. Den tyskproduserte symaskinen fungerer fortsatt godt. Jouvnas er glad for å kunne ta tilbake koftetradisjonen. – Den har vært fraværende i min slekt i flere generasjoner, opplyser Arnesen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vi er på Ibsenhuset i Skien. Symaskinlyder og folk som snakker høres over hele lokalet.

Jouvnas Helmine Bruun Arnesen holder på å legge undertråd i en gammeldags symaskin.

– Jeg syns det er fint å gjøre kreative ting i trygge rom. Det er viktig at man føler seg trygg både på det samiske og det skeive. Da er det lettere for meg å finne ut av det, sier Arnesen.

Hva får du ut av dette kurset?

– Jeg får jo en kofte, da. Det er jo helt fantastisk. Jeg regner med å gråte masse når kofta er ferdig, tror Arnesen.

Anna-Stina Svakko forklarer

INTERESSERTE ELEVER: Koftesyerne følger nøye med når læremester Anna-Stina Svakko forklarer hvordan jobben skal gjøres.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Mye skam

Denne helga har ti mennesker fra forskjellige steder i Norge vært på koftekurs.

Arnesen er opprinnelig fra Bjarkøy utenfor Harstad, men har bodd i Oslo en stund.

Koftedesignet til den nye kofta har sitt grunnlag fra lulesamisk område.

For Bruun Arnesen handler det å ta tilbake koftetradisjonen å jobbe med skammen knyttet til den samiske identiteten.

– Jeg kommer fra en slekt der man har følt mye skam. Jeg vil jobbe med min egen skam. Da føles det stort og ta tilbake koftetradisjonen, mener Arnesen.

Jouvnas Helmine Bruun Arnesen og Marja Karlsen

Jouvnas Helmine Bruun Arnesen får hjelp av Marja Karlsen fra Tromsø til å prøve den halvferdige kofta. – Dette blir fint, fastslår Arnesen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Trange kjønnsroller

Koftekurset er en del av Skien kunstforenings kunstprosjekt «Skeive motstandsbevegelser».

Ettersom en kofte ikke sys over natten, holdes koftekurset i to deler. Dette er den første samlingen.

Den andre arrangeres i desember i Skien.

Arrangør Dávvet Bruun-Solbakk har i flere år brukt kvinnekofte fra Polmak i Tana. Nå skal den tidligere NRK-journalisten sy en kjønnsnøytral kofte fra samme område.

– Vi er flere som ønsker å utfordre de tradisjonelle koftenormene. Det er et stort behov for en litt annerledes kofte, sier Bruun-Solbakk.

Dávvet Bruun-Solbakk

STORT BEHOV: Arrangør Dávvet Bruun-Solbakk ser behovet for en kjønnsnøytral kofte.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Quim Kamikaze er enig.

– Det er viktig for ikke-binære og transpersoner å lage kjønnsuttrykk der vi føler oss hjemme. Mange opplever kjønnsrollene som litt trange, forklarer Kamikaze til NRK.

Han har tatt det spesielle for- og etternavnet da han for noen år siden levde som husokkupant i London, sammen med andre skeive eller queers.

Der fikk han et kallenavn, som han senere har gjort til sitt offisielt registrerte navn.

Quim Kamikaze

STOLT: Quim Kamikaze (30) er stolt av den han er og sin samiske bakgrunn. Kofte fra det umesamiske området er utgangspunkt for den nye kjønnsnøytrale kofta.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Radbrekker koftetradisjonen

Det er designeren Anna-Stina Svakko som er kursleder og læremester.

Duodjimesteren bosatt i Porjus i Nord-Sverige kaller de nye koftene for regnbuekofter.

Anna-Stina Svakko

NY TRADISJON: Anna-Stina Svakko forklarer at samekofta alltid har vært i utvikling. – Koftetradisjonen gjenspeiler samfunnet og de personene som bærer kofta, opplyser Svakko.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den tradisjonelle koften kjennetegner områdestilhørighet, familietilhørighet og kvinne eller herrekofte, noe som viser hvem man er.

– De som syr sine kjønnsnøytrale kofter her vil også vise sin personlighet, forklarer Svakko.

Svakko sier at hun blir kritisert for å gjøre dette. Kritikerne mener hun radbrekker den samiske koftetradisjonen. De mener hun er med på å designe klovnedrakter eller Kiwi-kofter.

Svakko sier at de ikke ønsker å ødelegge kofta. Hun syns det er trist at noen samer ikke vil godta dette som noe bra og positivt.

– Det er nemlig vår plikt å opptre inkluderende og ønske regnbuesamene velkommen blant oss, understreker Svakko.

Hun minner om at samisk bare har en pronomen for å beskrive kjønn. Det er ordet son. Norsk på sin side han behov for tre ord, han, hun og hen.

– Det forteller vel også noe om oss samer, sier Svakko.

Kiwi-kofter

KIWI-KOFTA: Kiwi-kjeden feiret seg selv i Tromsø i 2010. De 650 deltakerne stilte opp i matchende neongrønne kofter akkompagnert av Mathis Hættas og Sverre Kjeldsbergs gamle slager «Samiid Ædnan». En del samer syns at dette var smakløst.

Foto: PRIVAT

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK