– Fra å være en litt sånn lokal tradisjon, knyttet til de lokale samiske samfunnene, så er blitt en internasjonal musikk, som er kjent rundt i verden. Så det har skjedd utrolig mye på 50 år, sier forsker Ola Graff.
Graff er professor ved Tromsø Museum, og har de to siste årene vært en av lederne i forskningsprosjektet «Joik i bevegelse mellom tradisjon og modernitet».
FORSKER: Professor Ola Graff sier at joiken har hatt en enorm utvikling de siste 50 årene.
Foto: Mariela Idivuoma / NRKStartet med Valkeapää
Forskerne har sett på hvordan joiken er blitt påvirket av det moderne samfunnet.
– Det er en utvikling som har vært helt enorm. På disse 50 årene har det dukket opp masse samiske artister. Den første var Nils-Aslak Valkeapää, som i 1968 ga ut Joikuja, og han åpnet jo et skred, sier Graff.
Etter Valkeapää kom Tanabreddens Ungdom, som havnet på Norsktoppen, og på den måten gjorde joik kjent i hele Norge.
Vil ha tilbake joik som kommunikasjonsform
Artist og tidligere fylkesjoiker i Troms, Ulla Pirttijärvi, er glad for at joiken utvikles, men ønsker at den tradisjonelle samiske musikkformen ble vist fram i flere arenaer.
– Nå er joik blitt veldig vanlig å se på scenen, og det er bra å blande instrumenter og sang i joiken, men det hadde vært fint om den kommunikasjonsformen som joik er ble vekket opp igjen, mener hun.
KLAR: Også Ulla Pirttijärvi er klar for konsert i kveld, sammen med sine to musikere.
Foto: Mariela Idivuoma / NRKFor før var joiken en måte om å både snakke til og med andre på.
Gjennom prosjektperioden er det gjort flere intervju med ulike joikere, både eldre og yngre.
Utdannes master
Mange av intervjuene er avskrevet. Alt materiale som er samlet inn, blir registrert og tatt vare på i arkivene ved Tromsø Museum.
Prosjektet vil få utdannet en samisk masterkandidat våren 2017 med avhandlinga «Ivnniiguin – Det første samiske rockeband». Det forventes flere publikasjoner fra prosjektet etter hvert.
