Hopp til innhold

John Savio-prisen 2021: – En stor anerkjennelse

Det var en tydelig stolt og beveget prisvinner som mottok John Savio-prisen på lørdag.

Elle-Hánsa, Hans Ragnar Mathisen, Keviselie

EN STOR DAG: Hans Ragnar Mathisen er veldig glad for at hans kunstneriske arbeid i mer enn 50 år får slik stor oppmerksomhet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg har fått det beste og sterkeste beviset på at mitt arbeid gjennom 50 år har lyktes. Derfor er jeg veldig lykkelig for det, sier en glad og stolt Hans Ragnar Mathisen til NRK.

Hege Imerslund

PRISUTDELER: Hege Imerslund, direktør i Bildende Kunstneres Hjelpefond.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I juryens begrunnelse står det:
«Både som billedkunstner og forfatter har Mathisen formidlet samisk kultur, natur og identitet. Han har vært opptatt av uretten den norske stat har begått overfor den samiske befolkning gjennom kolonialisme og fornorskingspolitikk.

Også internasjonalt har han vært brobygger og særlig må trekkes frem hans store prosjekt innen kartografi. Allerede på 70-tallet viste han bokstavelig vei, han ble en veiviser som satte Sápmi på kartet. Hans kart med samiske stedsnavn, motiver, symboler og ornamentikk fra samisk kultur har vært viktige identitetsmarkører for samer utenfor de samiske kjerneområdene.»

I slekt med John Savio

Kunstneren Hans Ragnar Mathisen, også kjent som Keviselie og Elle-Hánsa, er født i 1945 i Áhkánjárga/Narvik.

Hans samiske familiebakgrunn er fra Deatnu/Tana Finnmark. Siden 1983 har han vært basert i Sálašvággi/Tromsdalen.

Mathisen har sin kunstneriske utdanning fra malerilinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i perioden 1971–73 og Statens Kunstakademi i perioden 1973–1979.

John Andreas Savio

FORBILDE OG SLEKTNING: Kunstneren John Andreas Savio, 1902-1938.

Foto: Saviomuseet

– Da jeg begynte å jobbe som kunstner oppdaget jeg at jeg er i slekt med John Savio. Han er min dobbelt åttemenning. I det norske samfunnet er ikke det så mye å snakke om. I det samiske samfunnet har det stor betydning, forklarer Mathisen.

I 1970 hadde Mathisen med verket Máná niehku-Stálu eller Barnedrøm på norsk (1969) sin nasjonale debut som en av de første samiske kunstnerne til å stille ut på Høstutstillingen.

Mathisen var en av initiativtagerne bak Sámi Dáiddajoavku/Samisk Kunstnergruppe, som ble stiftet i 1978.

Han har mottatt en rekke æresbenevnelser og er æreskunstner hos Sámi allaskuvla/ Samisk høyskole i Guovdageaidnu/Kautokeino.

– Stor inspirator

Den unge samiske kunstneren Laila Labba fra Karasjok sier at Hans Ragnar Mathisen er et stor inspirator for unge samer.

– Han er et stort forbilde for oss. Kunstens hans inspirerer meg. Det er også viktig at han alltid har kjempet for viktige samepolitiske saker, sier Labba.

Laila Labba

BLIR INSPIRERT: Kunstneren Laila Labba.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun er imponert over Mathisens kunst gjennom femti år.

– Det er veldig vakker og viktig kunst. Jeg liker spesielt kartene hans. Der er det mange samiske stedsnavn, som er korrekt skrevet.

Det er nettopp disse håndtegnede kartene over Sápmi med samiske stedsnavn som har gjort Mathisen kjent.

– Jeg er lei disse kartene. De har totalt overskygget det øvrige kunstneriske arbeidet mitt. Derfor burde jeg slutte å lage flere kart, sier Mathisen til NRK.

– Gode barndomsminner

Sametingspresident Aili Keskitalo forteller at hun har vokst opp med Hans Ragnar Mathisens kunst på veggene hjemme og i nabohusene i Kautokeino.

Aili Keskitalo

INSPIRERT POLITISK: Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror at Hans Ragnar Mathisen med sin kunst har klart å beskrive tunge og vanskelige samiske saker. Det har han gjort både overfor sitt eget folk samene og den norske befolkningen, sier Keskitalo.

Blant hans grafiske hovedarbeider er runebommeserien Fra en sfære til den neste, Trommens tid, Strid og Formalisering (1994–1995).

Kunstneren har i tillegg arbeidet med skulptur, installasjon, akvarell, maleri, fotografi, skinn og bokbinding.

I 2017 deltok han på documenta 14 i Athen og Kassel med to grafiske verk og seks håndtegnede kart over Sápmi.

Gårsdagens arrangement på Tromsø kunstforening markerer også åpningen av separatutstillingen «ČSV terra cognita» med prisvinneren.

Runebommer av Hans Ragnar Mathisen

STOR KUNST: Hans Ragnar Mathisen mener selv at verk som disse runebommene er viktigere for ham enn kartene som har gjort ham kjent.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Gjennomførte aksjon på Storgata i Tromsø

    Under lørdagsformiddagen gjenomførte projektet RomsaDál en aksjon mot samehets på gågata i Tromsø.

    De skriver på sin Facebook:
    «Vi har skrevet ned opplevelser samer i Tromsø har opplevd i gågata her i byen. Alle disse opplevelsene har skjedd iløpet av de siste 5 årene, noen av disse opplevelsene har til og med skjedd I ÅR, i 2022.»

    RomsaDál sier at de gjennomførte aksjonen for å opplyse folk om at samehets fortsatt sjer i Tromsøs gater. De meddeles også at de skal produsere en film i samenheng med akjsonen som blir publisert på mandag.

    romsadal gateaksjon
    Foto: RomsaDál / NRK
  • Sendes til obduksjon

    Politiet er i gang med etterforskningen av dødsfallet i Alta i går, hvor en kvinne i 20-årene ble funnet død. Nå håper politiet å få personen obdusert, og at dette vil gi nærmere svar på hva som var dødsårsaken.

    – Før vi får obduksjonsrapporten kan vi ikke gi noen opplysninger utover at saken er til etterforskning. Og at politiet fortsatt jobber med tekniske og taktiske undersøkelser. Det skriver leder for fellesstraffesaksinntak (FSI) hos politiet i Finnmark, Anette H. Sætrang, i en e-post til NRK.

  • Lea meannudan dieđihanášši

    Guovdageainnu dárkkistanlávdegoddi lea otne meannudan suohkandirektevra dieđihanášši, čállá Ávvir.

    Dárkkistanlávdegoddi čuovvulii čállingotti árvalusaid ja nu ávžžuha lávdegotti suohkanstivrra earret eará váidit vejolaš láhkarihkkumiid ja vuoruhit dárkilis guorahallama dieđihanáššis. Dárkkistanlávdegoddi lasihii vel ovtta čuoggá mas árvalit ahte suohkanstivra mearrida ahte suohkana ehtalaš njuolggadusat ođasmahttojuvvojit.

    Ášši duogáš lea dieđihanášši mas suohkandirektevra Kent Valio balaha ahte máŋga suohkanpolitihkkarat leat seaguhan rollaid ja geahččalan fidnet alcceseaset persovnnalaš buriid.

    Kautokeino kommune-skilt
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK