Johan Vasara er åpen for å ta imot flyktninger

«Å svare nei til å hjelpe mennesker i nød og begrunne det økonomisk er kanskje det mest hjerteråe man som politiker i et trygt og oljerikt land kan finne på å gjøre, og jeg blir nesten skremt av meg selv når jeg tenker tilbake på svaret mitt.»

Under NRK Sápmis valgdebatt for to uker siden svare Aps ordførerkandidat i Kautokeino Johan Vasara "ja vi burde, men nei på grunn av økonomi" til spørsmålet om Kautokeino bør ta imot flyktninger fra Syria.

Vil ikke være en hjerterå politiker

Nå angrer han på uttalelsen.

– Jeg tror bildene vi har sett den siste tiden har gjort inntrykk på veldig mange. Jeg har fått veldig mye positiv respons på at jeg nå har sagt ja til å ta imot flyktninger. Jeg håper at mine medpolitikere i de andre partiene vurderer saken på nytt, sier Vasara, som benekter at dette er et valgkamputspill fra ham.

«Spørsmålet og det iskalde "kalkulatorsvaret" mitt har gnagd i meg helt siden da, og bedre blir det ikke av å se en 3 år gammel gutt ligge livløs i en strand mens bølgene slår over den lille kroppen hans. Som om han var en verdiløs gjenstand som bare har drevet i land. Han hadde et navn. Et smil. En latter. Et liv. En tre år gammel gutt!»

Det skriver han i et innlegg på Facebook. Han sier han ikke har lyst til å være en slik hjerterå politiker som sier nei til å hjelpe mennesker i nød og som begrunner det økonomisk. Nå håper han at man i Kautokeino kan finne boliger og bosette noen som trenger å hvile i trygge omgivelser.

«Kautokeino er kanskje mørkt og kaldt store deler av vinteren, men jeg vet at vi kan tilby folk varme i allfall til det verste er over.»

Sier nå ja

Bildet av et dødt barn på stranda har sjokkert verden. Den tre år gamle syriske flyktning-gutten Aylan Kurdi nådde aldri Europa . I stedet druknet han og broren (5) da båten sank utenfor badestrendene i Bodrum, Tyrkia. Bildet har gjort inntrykk også på Vasara. Han sier nå ja til å hjelpe flyktningene og håper at det nye kommunestyret i høst også stiller seg velvillig til å finne frem gode løsninger.

– Spørsmålet om man skal ta imot flyktninger har aldri vært en god valgsak, for meg er det ikke en valgsak i det hele tatt. Jeg kommer med dette nå fordi det har gnagd på samvittigheten min og jeg følte behov for å forklare hva jeg egentlig tenker om dette. Det fortjener velgerne å vite.

Kommunestyret i Kautokeino har tidligere sagt nei til å ta i mot flyktninger .

• Ordfører vil ta imot syriske flyktninger – kommunestyret nekter

Under NRK Sápmis valgdebatt sa Venstres ordførerkandidat Anton Dahl at Venstre i Kautokeino vil ta imot flyktninger, men at det blir vanskelig å ta imot flyktninger fra sørlige områder på grunn av at det er både kaldt og mørkt i Kautokeino store deler av året . Han modererte seg senere og er nå åpen for å ta imot flyktninger også fra sørlige områder .

– Kan ikke legge vår redsel til grunn

SVs ordførerkandidat i Kautokeino Marit Susanne Utsi var den eneste av ordførerkandidatene som svarte ja til å ta imot flyktninger under valgdebatten.

– Jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger på det, folk har takket meg for at jeg tør å stå alene i denne saken.

Hun har lenge engasjert seg i å hjelpe folk som ikke har det så bra og forteller at engasjementet ble vekket da hun var med i Operasjon Dagsverk som skoleelev. Blant annet lager og selger hun smykker hvor inntekten går til UNICEF. Hun har skrevet mye på sosiale medier om at man må hjelpe folk i nød.

– Kautokeino kunne hjulpet iallfall noen av flyktningene, for eksempel noen familier. Jeg har hørt folk argumentere mot flyktninger med å si at de er kriminelle og at andre kommuner har problemer med det og at vi derfor ikke skal ta imot dem. Jeg tenker at over alt i verden finnes det kriminelle og vi kan ikke legge vår redsel til grunn for ikke å hjelpe.

– Vet ikke hva morgendagen bringer

Utsi tror også det er bra for Kautokeino-samfunnet å ta imot flyktinger.

– Jeg tror det hadde vært sunt for oss å ta imot folk fra andre steder i verden, og at vi på den måten integreres i verden. Da kan vi se at disse menneskene er som oss, at det eneste som skiller oss er det ytre og språket. De kan være en stor ressurs for bygda vår. De trenger for eksempel språkopplæring, og det kan føre til nye arbeidsplasser.

Hun minner også folk om at vi ikke vet noe om hva morgendagen bringer.

– Hva om vi selv må flykte i morgen? Hva om vi sitter fast på grensen og ingen vil ta imot oss? Hva gjør vi da? Det må vi reflektere over og huske, sier Utsi.