Hopp til innhold

Naturvernere frykter skuter-frislipp

Lovendring kan føre til bedre muligheter til fornøyelseskjøring med snøskutere. Dette får naturvernere til å rase.

Snøskuter

Det vil bli lettere for kommuner å etablere snøskuterløyper dersom lovforslaget fra Klima- og miljøverndepartementet blir vedtatt. Fylkesrådmannen i Finnmark mener at dette er et godt forslag.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Forslaget betyr i realiteten et snøscooter-frislipp som på lang sikt kan føre til store miljø- og naturødeleggelser, mener lederen i Naturvernforbundet i Finnmark, Vera Eriksen.

Det er Klima- og miljøverndepartementet som har sendt ut et forslag på høring , hvor det foreslås lettere adgang til kommunene å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Dagens praksis innebærer at det er fastsatt et tak på antall kilometer snøskuterløyper, og etablering av nye traseer forutsetter i utgangspunktet kutt i eksisterende løypenett.

Etter lovforslaget kan kommunene gjennom sin arealplanlegging vedta nye løyper uten hensyn til antall kilometer.

– Nei, dette lover ikke bra, svarer Eriksen.

Stadig flere snøskutere

Hun frykter for at lettere tilgang til fornøyelseskjøring, vil føre til ytterligere økning i antall snøskutere.

– Mens naturen blør, vil snøskuterforhandlere gni seg i hendene, mener lederen i Naturvernforbundet i Finnmark, Vera Eriksen.

Ved årsskiftet var det registrert 76.400 snøskutere her i landet . Antallet var mest i Finnmark, totalt 18.060. Det viser tall som NRK har fått fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

I fjor ble det førstegangsregistrert 4702 snøskutere her i landet, noe som var om lag 300 flere enn i 2012.

– Skaper muligheter

Øystein Ruud

Fylkesrådmannen i Finnmark, Øystein Ruud, mener at endringsforslaget kan føre til bedre lokal tilpasning av snøskuterløyper.

Foto: Bjarne Riesto / Finnmark fylkeskommune

Naturvernforbundet har tidligere sammen med fire andre organisasjoner, gått sammen om et opprop til Stortinget, der de sier et klart nei til å gi større selvstyre over motorferdsel i utmark.

Men forslaget får også støtte.

Fylkesrådmannen i Finnmark, Øystein Ruud, mener at dette er et godt grep, og anbefaler derfor fylkesutvalget til å støtte forslaget i sin behandling av høringssaka i morgen.

Også flere ordførere i Indre Finnmark, har gitt uttrykk for det samme.

Ordningen skaper store utviklingsmuligheter innenfor reiselivsnæringa , mener ordføreren i Nesseby, Knut Store.

Mindre makt til fylkesmannen

Den foreslåtte ordningen skiller seg vesentlig fra den eksisterende ordning ved at kommuner selv skal kunne etablere løyper uten behov for godkjennelse fra fylkesmannen eller andre instanser.

Imidlertid skal mulige konflikter med andre interesser utredes og tas hensyn til gjennom planprosesser.

Det skal også settes vilkår om at løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift eller kreve terrenginngrep.

– Slik som lovforslaget er formulert, med spesifikke krav til hensyn som skal ivaretas, vil det være gode muligheter for interessehavere og berørte parter å delta i planprosessene knyttet til etablering av løyper, sier fylkesrådmannen i sin saksutredning.

Den nye ordningen vil etter hans mening resultere i større handlingsrom i forhold til lokale tilpasninger og behov enn det som har vært mulig under nåværende ordning.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK