Mange vil ha det raskeste kjøretøyet, og den nyeste modellen. Men Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik (34) fra Karasjok er ikke som alle andre.
– Jeg kjører for å komme meg fra A til B, om det tar en time lenger tid, så gjør ikke det noe, jeg har det ikke travelt, sier den glade ungkaren til Ođđasat.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Vet ikke hvor gammel den er
Sandvik bor noen mil sør for Karasjok tettsted i Finnmark. Der kan man ofte se ham putre avgårde på en gammel Elan ingen vet alderen på.
– Elan er min favoritt, en slik snøskuter er jeg vant med fra barnsbein av, og den er god å kjøre, smiler Sandvik.
Han mener at skuteren går som en drøm, og hva skal man da med en skuter som fungerer som reneste jetjageren. Da rekker man jo ikke å beundre naturen engang, så fort unna går det.
Men hvilken årsmodell er den skuteren din egentlig?
– Den er nok fra syttitatallet kanskje, men det kan jeg ikke vite sikkert, for på den tiden da de laget dette kjøretøyet pleide de ikke å sette på masse tall og nummer, smiler han lurt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kameratene lei av å vente
Det som forstyrrer ham litt er at kjøretøyet bråker noe alldeles forferdelig under kjøringen. Man kan jo verken synge eller joike mens man kjører.
Det morsomme er at kameratene med raske og flotte kjøretøy blir litt lei av å dra på tur med ham.
– Jeg har fått klar beskjed om at de bare kjører fra meg neste gang, så får jeg bare komme når jeg kommer, forteller han.