Hopp til innhold

– Kjempe nyhet for turistnæringa

Energi- og miljøkomiteen har kommet med en innstilling der de foreslår økt kommunalt selvstyre over motorferdsel i utmark. Det gleder ordføreren i Nesseby seg over.

Snøskuter

Illustrasjonsbilde av skuterløype i Finnmark.

Foto: Fredrik Norum / NRK

– Det er kjempe bra at endringen i motorferdsel loven kommer. For turistnæringen i Nesseby betyr det veldig mye, sier en fornøyd Knut-Inge Store, ordfører i Nesseby.
Da tenker Store spesielt på turistbedriften Arctic Trail, som har gitt ordføreren tilbakemeldinger om at de har mistet turister på grunn av at det ikke er løype mellom Tana og Nesseby. Turistselskapet tilbyr blant annet båtturer fra Nesseby i tilknytning til skutersafarier.

Knut Inge Store

Ordfører i Nesseby Knut-Inge Store.

Foto: Privat

– For oss betyr løypa mellom Tana og Nesseby veldig mye. Det betyr at skuterturistene kan komme seg helt til Nesseby uten å måtte bruke drosje eller buss, forteller Store.

Fylkesmannen har så langt satt en stopp for å knytte sammen løypa mellom Tana og Nesseby.

– Skritt i riktig retning


En som har en mer nøktern optimisme til ny motorferdsellov er Tana-ordfører Frank Martin Ingilæ.
– Jeg vil kalle dette et lite skritt i riktig retning. Det at man kan koble sammen løyper burde være en selvfølge, mener Ingilæ.

Frank Martin Ingilæ

Ordfører i Tana Frank Martin Ingilæ.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK


Han forteller at kommunene har jobbet i seks år med å få koblet sammen skuterløypene mellom Tana og Nesseby.

– Hver gang har Fylkesmannen stoppet saken, ved å trenere saksbehandlingen, forteller ordføreren i Tana.

Han ser på den sannsynlige lovendringen som bra for næringslivet, men at den nye lovendringen ikke gir nok selvstyre til kommunene når det gjelder motorisert ferdsel i utmark.

Ingilæ presiserer at det er viktig alle interesser tas hensyn til, som reindrifta og rovvilt.

NRL liker ikke utviklingen

Nettopp reindriftsnæringa, ved leder i Norske reindriftsamers landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara, er ikke positiv til lovendringsinnstillingen til stortingskomiteen.

– I de kommunene der det er reindrift er det langt ifra ideelt at de nå kan lage kjøreløyper der de selv synes det er best, mener Sara.

Nils Henrik Sara

Leder i NRL Nils Henrik Sara.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

NRL-lederen forteller at sist gang motorferdselloven var oppe til behandling, så ble reindriftsnæringa hørt. Han mener at i kommunene der de har kunnskap om reindrifta vil det ikke være et problem med økt selvstyre, men i kommuner der de ikke har den samme kunnskapen er det verre.

– De kommunene vil dermed ikke kunne vurdere hvor det ikke passer med skuterløyper, altså der reinen er. Ikke tror jeg de bryr seg spesielt om reindrifta heller i de aktuelle kommunene, sier Sara.

I Kautokeino kommune var prøveordningen med selvstyre i motorferdsel en suksess. Det mener NRL-lederen skyldes at kommunen har god kompetanse innen reindrift.

Om innstillingen

For sju år siden ble en prøveordning der åtte kommuner, inkludert Kautokeino kommune i Finnmark, selv kunne bestemme motorferdsel i utmark, avsluttet. Siden den gang har ikke regjering tatt stilling til loven om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Nå har energi- og miljøkomiteen i Stortinget kommet med en innstilling, der de mener at alle kommuner gjennom plan- og bygningsloven bør få retten til å forvalte motorisert ferdsel i utmark. I innstillingen skriver komiteen at de anser det som uheldig at at dagens regjering, på tross av løfter og 7 år etter at forsøksprosjektet var avsluttet, ennå ikke har lagt frem sak om motorferdsel for Stortinget.

Innstillingen ble avgitt på onsdag, mens foreløpig dato for behandling i Stortinget er satt til 21.03.2013.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK