Hopp til innhold

Inviterer statsråder til å treffe beitenæringa

For mye rovdyr bekymrer rovviltforvaltninga i Nordland som nå har invitert to statsråder for å møte beitenæringa i fylket.

det er jo dette rovviltnemda i Nordland vil at statsråder skal få mere kunnskap om.

Rovviltnemda i Nordland vil at statsråder skal få mer kunnskap om rovviltskader på beitedyr.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Både sauenæringa og reinnæringa i Nordland opplever store tap. Sauenæringa har opplevd tap på opp mot 50 prosent, og reineiere har blitt påført så store tap at flokkene er redusert, og dermed også slakteuttaket, mener reineier Per Ole Oskal fra Saltfjellet reinbeitedistrikt.

– Det har vært veldig store tap de siste årene. Produksjon av reinkjøtt er redusert til det halve de siste ti årene. Rovdyrene har en veldig stor del av skylda for dette, i tillegg til trafikkskadete og trafikkdrepte rein.

Les: – Vi er matfatet til statens rovdyr

Påvirker hverdagen

Oskal mener antall trafikkskadete og trafikkdrepte rein er forholdsvis stabilt, mens antall rovdyrskadete og rovdyrdrepte dyr har økt betraktelig de siste årene. Dette uroer reineierne.

– Rovdyrene er virkelig en utfordring for oss. Når man får mindre dyr å slakte har jo det selvsagt betydning for vårt liv og vår hverdag. Det er jo ikke morsomt å ha noen som forsyner seg av dyrene våre hele tiden. Så jeg er glad for at vi fikk tatt dem, sier Per Ole Oskal.

Han viser til at Statens naturoppsyn (SNO) har tatt ut tre jerver på én måned i området der reinen har etablert seg for kalving.

– De må ha mat, og de er gode jegere. Og de tar det de vil.

Reineier Per Ole Oskal må hele tiden være på alerten. For dyrene hans er det mange andre som vil ha.

Reineier Per Ole Oskal må hele tiden være på alerten. For dyrene hans er det mange andre som vil ha.

Foto: Sander Andersen / NRK

Les: Gaupe tok inntil elleve rein på en måned

Det verste som rammer

Tre jerver er tatt ut innenfor området til Saltfjellet reinbeitedistrikt i april og mai i år. Alle uttak er skadefelling.

Oskal viser også til at enkelte sauebønder i Saltdal i fjor mistet over halvparten av besetningen. Fra hans ståsted synes det som uttaket er for lite.

– Tispa som ble tatt ut nå i mai var midt i reinflokken. Men denne gangen fant vi ikke kalver som var tatt av jerven. Heldigvis. Ei tispe med unger er jo det verste man kan få inn i en reinflokk. For ei tispe med unger som blir tatt ut, sparer vi nok kanskje hundre kalver. Tispa samler mat til ungene sine, og jobber døgnet rundt.

Les: Får erstattet 10 prosent av rovdyrdrepte rein

Inviterer statsrådene

Forvaltningsplanen for rovvilt i Nordland er under revisjon, og ny plan skal ferdigstilles i løpet av 2016. Leder av rovviltnemda i Nordland, Siv Mossleth, er urolig for det hun kaller en uholdbar situasjon både for reindrifta og sauenæringa. Nå har hun invitert statsrådene fra både klima- og miljødepartementet og landbruks- og matdepartementet for å møte beitenæringa ansikt til ansikt.

Siv Mossleth, leder i rovviltnemda i Nordland

Siv Mossleth, leder i rovviltnemda i Nordland

Foto: Nordland fylkeskommune Thor-Wiggo Skille

– Jeg synes det er veldig viktig at ministrene får den forståelsen direkte fra beitenæringa. Jeg er redd for at de ikke har den kunnskapen som er nødvendig når det gjelder jervsituasjonen i Nordland i og med at vi i 2015 hadde over 50 prosent mer jerv i fylket enn bestandsmålet, sier Mossleth, som også påpeker alvoret i situasjonen.

Kan man si det slik at rovviltforvaltninga i Nordland er kommet ut av kontroll?

– Mange vil si det slik, ja. Det som er helt sikkert er at jerven er den største plagen i store deler av Nordland. Og den bestanden var altfor høy i fjor. Vi må ha tiltak for å få ned jervebestanden, sier Siv Mossleth, som understreker at Nordland sliter med færre rein og flere rovdyr enn andre fylker.

Flaks

Det er tidlig vår i år, og reineierne går inn i en travel tid med kalving på Beiarfjellet hvor det i mange år har vært planalgt uttak uten resultat. Det var der jervetispa med valp med tatt ut 4. mai. Dyrene må voktes døgnet rundt. Tap er likevel ikke til å unngå.

– Egentlig flaks at vi fant tispa såpass fort. Det er ikke enkelt å finne jerv midt i flokken. Det var bare tilfeldigheter som gjorde at vi kom på sporet, kontaktet SNO, og fikk tatt den ut, avslutter Per Ole Oskal.

Korte nyheter

  • Sáme sálmmalávllomiehket Bådådjo oajvvegirkkon

    Moarmesmáno 28. biejve bivddiduvvá rabás sáme sálmmalávllomiehkedij Bådådjo oajvvegirkkon.

    «Mijá sálmma - Vårres salma» la dållam gånnå oassálasste máhtti gulldalit iesjgeŋga sáme gielajda ja musihkalasj åvddånbuktemvuogijda, ja siegen lávllot.

    Sáme árbbedáhpeguodde, lávllo ja tjuojadiddje Finnmárkos, Råmsås ja Nordlándas, duola dagu artista Elisabeth Misvær ja Trygve Misvær, galggi iehkedav lájddit.

    Doalle li Sáme girkkoráde, Nuortta-Hålogalánda bissmaviellde, Oarjje-Hålogalánda bissmaviellde, Nidaros bissmaviellde ja Girkolaš Oahpahusguovdáš Davvin (KUN), aktan ARCTICulations of Faith BODØ 2024.

    Sálmmalávllomiehket la oasse sáme girkkoiellemkonferánsas.

  • Duohtavuoda- ja semadibme sáme girkkoiellemkonferánsan

    Sáme girkkoiellemkonferánssa ásaduvvá moarmesmáno 28. biejves 29. bæjvváj Bådådjon, dan aktijvuodan gå Bådåddjo la europealasj kultuvrraoajvvestáda jagen 2024.

    Konferánsa tiebmá l "Duohtavuohta ja såbadibme: bálggá vijdábut".

    Prográmman la duola degu dokumentárrafilmma «Samiske fortellinger om rett og urett» Hábmeris, lågådallam, panelságastallam ja sálmmaiehket.

    Doalle l Sáme girkkoiellema åssudahka Vuona girkkon.

  • – Alvos værálda iemeálmmukgielajda

    Sámegiella l stuor oasse Inga Lill Sigga Mikkelsena árggabiejves bargon, valla aj sijdan.

    Sån sihtá sámegielak sijdda suv niejdajda. Gássjel gal sjaddá gå ienep teknologijja jiena tjadá stivrriduvvá.

    Dálla juo adná jiednastivrridum bijlav ja Apple Siri.

    – Jus ep sámegielav sijdan máhttep adnet, de la dat viehka alvos værálda iemeálmmukgielajda, javllá sån.

    Mikkelsen la bajepingenierra ja gielladutke UiT:a sáme giellateknologijja åvddånahttemjuohkusin, Divvun, mij dán jage sáme hållamteknologijjav almodi.

    Juska sáme hållamteknologijja lij uddni almoduvvam, ij lim máhttelis sáme jienav oadtjot jiednastivrridum bijllaj jalik Smart-TV:aj.

    Tek-gigánta e besa dav ietjasa serverijda.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.