Hopp til innhold

Gode tider for samisk filmproduksjon

Samiske filmskapere har tatt den samiske filmbransjen til nye høyder, med over 40 filmer i vente.

Fra innspillingen av "giitu, giitu"

9 år gamle Áila Maja Utsi skuespiller en noe sjokkert jente som for første gang møter en åndelig praksis som kan være noe underlig og nærmest bisarr for henne.

Foto: Torgrim Halvari

Samisk filminstitutt har hittil i år bevilget nærmere 1,3 millioner til samiske filmer.

– Gående har vi 11 kortfilmer og 11 dokumentarer, 12 langfilmer, 3 dramaserier og flere animasjonsprosjekter, forteller Direktør i Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI), Anne Lajla Utsi.

ISFI bevilger to ganger i året og en ny bevilgningsrunde er rett rundt hjørnet. Til nå har de mottatt 15-16 søknader.

– Det er en ganske spesiell situasjon.

Direktør for Internasjonalt Samisk Filminstitutt Anne Lajla Utsi er fornøyd med nytt statsbudjettt

Direktør i Internasjonalt Samisk filminstitutt Anne Lajla Utsi spår samisk filmproduksjon en lys framtid.

Foto: Internasjonalt Samisk Filminstitutt

Gode tider for samisk filmproduksjon

Manusforfatter og regissør Elle Sofe Henriksen har travle dager med to filmer som spilles inn denne uka. Premieredatoene er ikke satt, men Henriksen sier at de før jul skal være ferdig med klipping og etterarbeid.

Elle Sofe Henriksen

Filmregissør og manusforfatter Elle Sofe Henriksen, har to filminnspillinger denne uka. Filmene «Giitu, giitu» og «Ribadit» har premiere til neste år.

Foto: Aslak Mikal Mienna

– Planen er å være ferdig til starten av nyåret.

Det samiske publikum vil kunne glede seg over mange nye samiske filmproduksjoner.

Utsi ser lyst på samisk film i tiden fremover.

– Jeg tror at film vil bli en av de viktigste samiske kulturnæringene. Det gir så mange muligheter. Skulle det komme en stor filmproduksjon vil det genere mye penger, fordi mange må i sving. Også når filmen er ferdig, er det et bra produkt som vi vil kunne bruke til å markedsføre oss selv med.

Elle Sofe Henriksen og filmteamet

"Giitu, giitu" blir spilt inn i blant annet Kautokeino kirke.

Foto: Aslak Mikal Mienna

Tilrettelagt ordning til filmskaperne

– Samisk film og filmskapere har utviklet seg mye de siste 5 årene. Vi er blitt flere filmskapere og vi har fått produsert flere langfilmer, forteller Elle Sofe Henriksen.

Anne Lajla tror at grunnen til den økende interessen for samisk filmproduksjon kommer av at samiske filmskapere har et eget filminstitutt.

– Det gis egne bevilgninger til å lage samiske filmer.

Ordningen er tilrettelagt for at det skal lages flere samiske filmer av samiske filmskapere.

– Det har gjort noe med filmsituasjonen. Nå kommer det ikke lenger så mange utenfra for å lage filmer om oss, nå kan vi gjøre det selv, sier Anne Lajla Utsi.

Filminnspilling i Kautokeino kirke.

Elle Sofe Henriksen jobber med filmen «Giitu, giitu» («Takk, takk»), som tar for seg den åndelige praksisen.

Foto: Torgrim Halvari

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.