Hopp til innhold

Gode tider for samisk filmproduksjon

Samiske filmskapere har tatt den samiske filmbransjen til nye høyder, med over 40 filmer i vente.

Fra innspillingen av "giitu, giitu"

9 år gamle Áila Maja Utsi skuespiller en noe sjokkert jente som for første gang møter en åndelig praksis som kan være noe underlig og nærmest bisarr for henne.

Foto: Torgrim Halvari

Samisk filminstitutt har hittil i år bevilget nærmere 1,3 millioner til samiske filmer.

– Gående har vi 11 kortfilmer og 11 dokumentarer, 12 langfilmer, 3 dramaserier og flere animasjonsprosjekter, forteller Direktør i Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI), Anne Lajla Utsi.

ISFI bevilger to ganger i året og en ny bevilgningsrunde er rett rundt hjørnet. Til nå har de mottatt 15-16 søknader.

– Det er en ganske spesiell situasjon.

Direktør for Internasjonalt Samisk Filminstitutt Anne Lajla Utsi er fornøyd med nytt statsbudjettt

Direktør i Internasjonalt Samisk filminstitutt Anne Lajla Utsi spår samisk filmproduksjon en lys framtid.

Foto: Internasjonalt Samisk Filminstitutt

Gode tider for samisk filmproduksjon

Manusforfatter og regissør Elle Sofe Henriksen har travle dager med to filmer som spilles inn denne uka. Premieredatoene er ikke satt, men Henriksen sier at de før jul skal være ferdig med klipping og etterarbeid.

Elle Sofe Henriksen

Filmregissør og manusforfatter Elle Sofe Henriksen, har to filminnspillinger denne uka. Filmene «Giitu, giitu» og «Ribadit» har premiere til neste år.

Foto: Aslak Mikal Mienna

– Planen er å være ferdig til starten av nyåret.

Det samiske publikum vil kunne glede seg over mange nye samiske filmproduksjoner.

Utsi ser lyst på samisk film i tiden fremover.

– Jeg tror at film vil bli en av de viktigste samiske kulturnæringene. Det gir så mange muligheter. Skulle det komme en stor filmproduksjon vil det genere mye penger, fordi mange må i sving. Også når filmen er ferdig, er det et bra produkt som vi vil kunne bruke til å markedsføre oss selv med.

Elle Sofe Henriksen og filmteamet

"Giitu, giitu" blir spilt inn i blant annet Kautokeino kirke.

Foto: Aslak Mikal Mienna

Tilrettelagt ordning til filmskaperne

– Samisk film og filmskapere har utviklet seg mye de siste 5 årene. Vi er blitt flere filmskapere og vi har fått produsert flere langfilmer, forteller Elle Sofe Henriksen.

Anne Lajla tror at grunnen til den økende interessen for samisk filmproduksjon kommer av at samiske filmskapere har et eget filminstitutt.

– Det gis egne bevilgninger til å lage samiske filmer.

Ordningen er tilrettelagt for at det skal lages flere samiske filmer av samiske filmskapere.

– Det har gjort noe med filmsituasjonen. Nå kommer det ikke lenger så mange utenfra for å lage filmer om oss, nå kan vi gjøre det selv, sier Anne Lajla Utsi.

Filminnspilling i Kautokeino kirke.

Elle Sofe Henriksen jobber med filmen «Giitu, giitu» («Takk, takk»), som tar for seg den åndelige praksisen.

Foto: Torgrim Halvari

Korte nyheter

  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen