Ingen litteraturpriser til Sápmi

STOCKHOLM (NRK): Heller ikke denne gangen lyktes det for samisk litteratur som hadde to nominerte forfattere til Nordens gjeveste litteraturpriser.

Inga Ravna Eira (t.h.) og Mathis Nango (t.v.) ved Nordisk råds litteraturpris i Stockholm hvor Eira var nominert til prisen.

IKKE SKUFFET: Selv om Inga Ravna Eira (t.h.) øynet et lite håp med å ro i land den prestisjetunge prisen, så var hun ikke skuffet etter utdelingen. Her sammen med illustratør for boken Mathis Nango.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Nils-Aslak Valkeapää, kjent som Áillohaš, er fortsatt den eneste samiske personen som har vunnet den gjeve litteraturprisen tilbake i 1992. Likevel var det ingen sure miner å spore blant de to samiske nominerte.

– Jeg er ikke skuffet i det hele tatt. Det er gjevt å bare bli nominert til denne prisen. Vi må huske at det er 14 nominerte forfattere, så 13 av oss har ikke muligheten til å vinne prisen, sier Inga Ravna Eira til NRK rett etter prisutdelingen.

Det var til brask og bram at to samiske forfattere ble nominert til hver sin pris. Eira var nominert til Nordisk råds litteraturpris, mens Karen Anne Buljo var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris.

Ingen av de samiske forfatterne tok de gjeve prisene hjem til Sápmi. Til tross for dette var det ikke mulig å spore en eneste sur mine på de to forfatterne.

– Jeg har ikke skjønt hvor stort dette er før jeg satt inne i salen. Det å sitte i en sal med så mange forfattere i seg selv er stort. Det har vært en stor opplevelse selv om jeg ikke strakk helt opp, sier Karen Anne Buljo.

Ingen barne- og ungdomspris

Først ut under kveldens prisutdeling var Nordisk råds barne- og ungdomslitteratur. Her var Buljo nominert.

Juryen ga prisen til norske Kristin Roskifte med boka «Alle sammen teller». Det var Sveriges statsminister Stefan Löfven som delte ut prisen.

Da Löfven delte ut prisen gikk det fort opp for den norske forfatteren at hun hadde vunnet prisen. Før han i det hele tatt hadde fått lest hele begrunnelsen var forfatteren løst opp i tårer.

– Nå er jeg så sjokkert og overrasket over at det går an å vinne med en tellebok, sier vinneren Kristin Roskifte fra scenen.

Norge har vunnet prisen én gang tidligere. Dette tilbake i 2014 med boka «Brune» av Håkon Øvreås og Øyvind Torseter.

Kristin Roskifte etter litteraturpris

SJOKKERT: Det var en overrasket Kristin Roskifte som fikk tildelt prisen i Kulturhuset i Stockholm.

Foto: Johannes Jansson / Nordisk råd

Samisk prisutdeler

Det var ikke kun samiske nominerte som var på scenen under festkvelden i Sveriges hovedstad.

Sameblod-filmstjernen Lene Cecilia Sparrok delte ut prisen Nordisk råds filmpris.

Hun er kjent for å ha hovedrollen i den prisbelønte filmen og har vunnet flere internasjonale filmpriser. Da NRK møtte Sparrok før hun skulle opp på scenen hadde nervene begynt å komme litt.

Talen hadde ikke blitt planlagt før noen dager før utdelingen, men alt var på plass.

– Det er selvfølgelig en stor ære å få dele ut en slik pris, sier Sparrok.

Korte nyheter

  • Máhcahit goavdása sápmái

    Dánmárkku kulturministtar lea mearridan máhcahit sápmái ja Kárášjoga Sámiid Vuorká Dávviriidda 300 jagi boares goavdása, maid dánskalaš eiseválddit 1600-logus dolvo Københámmanii. Dan čállá VG áviisa. Sámi álbmot lea guhká gáibidan ahte sirdet goavdása oamasteami sámiide. Dánskka kulturministtar dadjá ahte lea lunddolaš ahte goavddis lea dan museas, gos das lea historjjálaš gullevašvuohta ja gos dan leat čájehan máŋga jagi.

    Anders Poulsen
    Foto: Majia Holm Balto
  • Eai leat doarvái mánáidgárdebargit

    Váhnen Lone Márjá Gaup Henriksen ii leat duđavaš go Loabága sámi mánáidgárddis Mátta-Romssas eai leat doarvái sámegielat mánáidgárdebargit. Loabága gielddadirektevra mieđiha ahte dálá fálaldat ii leat doarvái buorre. Gielddadirektevra lohká dál iežaset áigut váldit oktavuođa muhtin olbmuiguin jus de gávnnašedje bargiid mánáidgárdái. Geahča olles video dá.

    Váhnen Lone Márjá Gaup Henriksen ii leat duđavaš go Loabága sámi mánáidgárddis Máttá-Romssas eai leat doarvái sámegiel-mánáidgárde bargit. Loabága gielddadirektevra mieđiha ahte otná fálaldat ii doarvái buorre ja áigu ohccát sámegielat bargit.
  • Balaha ahte jođiheaddji lea sivalaš go bargit heitet

    Ester Fjellheim balaha ahte Sámi Klinihka jođiheaddji Amund Peder Teigmo lea sivalaš dasa go muhtin bargit heitet klinihkas.

    Fjellheim lea Davvi Dearvvašvuođa guovllu geavaheddjiidlávdegoddi lahttu. Geriatriijajoavku lea čilgen manne heaitá, dadjá son.

    Teigmo vástida čálalaččat NRK:i ja atná váivin go dien lágan dieđut juhkkojit.

    Su hoavda, Finnmárkku buohcciviesu hálddahusdirektevra, Siri Tau Ursin ii háliit digaštallat iežas jođiheddjiid medias. – Mus lea ollislaš luohttámuš Sámi Klinihka jođiheaddjái, ja munnos lea buorre gulahallan, dadjá son.

    Sámi Klinihkka, Karasjok
    Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK