– Jeg ønsker fra Sametingets side å uttrykke vår støtte og sympati for kampen urfolk i Canada nå kjemper. Ikke minst ønsker jeg å uttrykke min bekymring for helsetilstanden til Chief Theresa Spence av Attawapiskat-nasjonen, som nå i nær en måned har sultestreiket i protest mot de trange sosiale og økonomiske kår Canadas urfolk lever under.
Det skriver Egil Olli i en pressemelding fra Sametinget.
Olli sier at dette naturlig vil være ett av temaene som han vil ta opp når han møter helseministeren i Canada i Arktisk råd 20. januar, som i løpet av våren også overtar formannskapsstolen i Arktisk råd.
- Les også:
Opprør mot myndighetene
Protestene som nå har pågått i vel to måneder startet som følge av at en rekke urfolksrettigheter gjennom lovendringer har blitt innskrenket uten noen form for konsultasjoner eller samtykke fra urfolk.
Protestene kuliminerte med Chief Theresa Spence av Attawapiskat-nasjonen som 11. desember startet en sultestreik i protest mot de trange sosiale og økonomiske kår som Canadas urfolk lever under. Sultestreiken pågår fortsatt.
- Les også:
- Les også:
– "Idle No More" og urfolksbevegelsen vi nå ser i Canada er et kraftig signal til myndighetene om at manglende gjennomføring av urfolks menneskerettigheter ikke er akseptabelt. Urfolk har en rett til å bevare sin identitet og kultur, respekt for historiske avtaler som de har inngått med staten, rett til sine tradisjonelle landområder og ressurser, og rett til på en effektive måte delta i beslutningsprosesser som kan berøre dem, sier sametingspresident Egil Olli.
Peker på FN-erklæringen
Sametinget har registrert at statsministeren Stephen Harper i Canada har sagt seg villig til å møte Spence og andre urfolksledere i dag fredag 11. januar.
Sametinget anmoder myndighetene om å handle i henhold til prinsippene nedfelt i FNs erklæring om urfolks rettigheter, som Canada har sluttet seg til.
Sametingspresident Egil Olli viser til at FNs urfolkserklæring anerkjenner at urfolk har rett til å fastsette og utforme prioriteringer og strategier med hensyn til hvordan deres rett til utvikling skal praktiseres, herunder rett til å fastsette og utforme prioriteringer og strategier med henblikk på å utvikle eller bruke egne landområder, territorier og ressurser.
Urfolkserklæringen er også klar i forhold til at statene i god tro, gjennom konsultasjoner og samarbeid med urfolk, skal søke deres frie og informerte forhåndssamtykke før vedtakelse og gjennomføring av lover eller administrative tiltak som kan berøre dem.
Oppfordring til Canada
Sametingspresidenten viser også til at urfolkserklæringen bestemmer at urfolk har rett til anerkjennelse, overholdelse og gjennomføring av traktater, overenskomster og konstruktive ordninger de har inngått med stater eller statenes etterfølger, og har krav på at stater etterlever og respekterer slike traktater, overenskomster og konstruktive ordninger.
– Sametinget anmoder kanadiske myndigheter gjennom konsultasjoner og i samarbeid med landets urfolk – til snarest å treffe effektive tiltak for å legge til rette for utøvelsen gjennomføringen av urfolks rettigheter, i samsvar med anerkjente internasjonale standarder, avslutter sametingspresident Egil Olli.
- Les også: