Hopp til innhold

Sametinget med urfolksstøtte

Sametingspresident Egil Olli tar opp urfolks sosiale og økonomiske utfordringer med helseministeren i Canada i lys av protestene under «Idle No More».

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli kommer med sympatierklæring for urfolksprotestene i Canada.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg ønsker fra Sametingets side å uttrykke vår støtte og sympati for kampen urfolk i Canada nå kjemper. Ikke minst ønsker jeg å uttrykke min bekymring for helsetilstanden til Chief Theresa Spence av Attawapiskat-nasjonen, som nå i nær en måned har sultestreiket i protest mot de trange sosiale og økonomiske kår Canadas urfolk lever under.

Det skriver Egil Olli i en pressemelding fra Sametinget.

Olli sier at dette naturlig vil være ett av temaene som han vil ta opp når han møter helseministeren i Canada i Arktisk råd 20. januar, som i løpet av våren også overtar formannskapsstolen i Arktisk råd.

Opprør mot myndighetene

Protestene som nå har pågått i vel to måneder startet som følge av at en rekke urfolksrettigheter gjennom lovendringer har blitt innskrenket uten noen form for konsultasjoner eller samtykke fra urfolk.

Protestene kuliminerte med Chief Theresa Spence av Attawapiskat-nasjonen som 11. desember startet en sultestreik i protest mot de trange sosiale og økonomiske kår som Canadas urfolk lever under. Sultestreiken pågår fortsatt.

– "Idle No More" og urfolksbevegelsen vi nå ser i Canada er et kraftig signal til myndighetene om at manglende gjennomføring av urfolks menneskerettigheter ikke er akseptabelt. Urfolk har en rett til å bevare sin identitet og kultur, respekt for historiske avtaler som de har inngått med staten, rett til sine tradisjonelle landområder og ressurser, og rett til på en effektive måte delta i beslutningsprosesser som kan berøre dem, sier sametingspresident Egil Olli.

Peker på FN-erklæringen

Høvding Theresa Spence

Høvding Theresa Spence har blitt selve symbolet på urfolksprotesten som nå foregår i Canada.

Foto: www.idlenomore.ca

Sametinget har registrert at statsministeren Stephen Harper i Canada har sagt seg villig til å møte Spence og andre urfolksledere i dag fredag 11. januar.

Sametinget anmoder myndighetene om å handle i henhold til prinsippene nedfelt i FNs erklæring om urfolks rettigheter, som Canada har sluttet seg til.

Sametingspresident Egil Olli viser til at FNs urfolkserklæring anerkjenner at urfolk har rett til å fastsette og utforme prioriteringer og strategier med hensyn til hvordan deres rett til utvikling skal praktiseres, herunder rett til å fastsette og utforme prioriteringer og strategier med henblikk på å utvikle eller bruke egne landområder, territorier og ressurser.

Urfolkserklæringen er også klar i forhold til at statene i god tro, gjennom konsultasjoner og samarbeid med urfolk, skal søke deres frie og informerte forhåndssamtykke før vedtakelse og gjennomføring av lover eller administrative tiltak som kan berøre dem.

Oppfordring til Canada

Sametingspresidenten viser også til at urfolkserklæringen bestemmer at urfolk har rett til anerkjennelse, overholdelse og gjennomføring av traktater, overenskomster og konstruktive ordninger de har inngått med stater eller statenes etterfølger, og har krav på at stater etterlever og respekterer slike traktater, overenskomster og konstruktive ordninger.

– Sametinget anmoder kanadiske myndigheter gjennom konsultasjoner og i samarbeid med landets urfolk – til snarest å treffe effektive tiltak for å legge til rette for utøvelsen gjennomføringen av urfolks rettigheter, i samsvar med anerkjente internasjonale standarder, avslutter sametingspresident Egil Olli.

Veiblokkering under Idle No More

Veiblokkeringer er en av måtene urfolk protesterer på.

Foto: FRED CHARTRAND / Pa Photos

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK