Hopp til innhold

Oppfordrer til dialog

FNs spesialrapportør James Anaya er bekymret for helsa til høvding Theresa Spence som sultestreiker i Canada. Nå ber han myndighetene om å ta ansvar.

James Anaya

FNs spesialrapportør James Anaya følger med på situasjonen i Canada.

Foto: JOHAN ORDONEZ / Afp

FNs spesialrapportør for urfolkssaker, James Anaya, skriver i en uttalelse at han følger nøye med på demonstrasjonene som nå pågår i Canada.

– Jeg er i likhet med mange andre, bekymret for helsetilstanden til høvding Theresa Spence. Jeg er glad for at statsminister Steven Harper nå har gått med på å møte henne sammen med andre urfolksledere for å diskutere urfolks rettigheter og landets økonomiske utvikling i lys av protestene, sier Anaya.

Hundrevis av demonstrasjoner

I to måneder har urfolksledere og aktivister gjennomført en rekke demonstrasjoner i Canada, som en reaksjon på at Harper-regjeringen har gjennomført en rekke lovendringer som bryter med gjeldende traktater. En rekke andre lovforslag er nå i ferd med å bli gjeldende.

Blant annet vil noen av lovforslagene oppheve verningen av en rekke vassdrag og vil fjerne klausulen om å konsultere urfolkstammer før salg av offentlig land.

Demonstrasjonen som går under parolen "Idle No More" ble startet av fire kvinner allerede 10. november, og siden da har flere hundre markeringer blitt gjennomført.

Det har vært veisperringer, toglinjeblokkader, demonstrasjoner i gatene og trommedans på kjøpesentre, over 30 solidaritetsmarkeringer i Nord Amerika og mange i resten av verden, blant annet Kairo, London, Stockholm og Tromsø.

Veiblokkering under Idle No More

Lørdag 5. januar blokkerte demonstrantene broen som ligger på grensa mellom Canada og USA i nærheten av Cornwall Ontario.

Foto: FRED CHARTRAND / Pa Photos

Sultestreiker for saken

Men demonstrasjonene fikk internasjonal oppmerksomhet først da høvding Therese Spence fra Attawapiskat-nasjonen valgte å sultestreike for saken fra 11. desember. Nå har hun blitt selve symbolet for "Idle No More"-bevegelsen.

Hun har nektet å spise inntil landets statsminister går med på å møte henne, og uttaler at hun er villig til å dø for sitt folk .

Ber myndighetene vise ansvar

Høvding Theresa Spence

Høvding Theresa Spence har sultestreiket i snart en måned.

Foto: www.idlenomore.ca

Nå ber James Anaya landets myndigheter og urfolksledere om å forsøke å reetablere et godt forhold og en god dialog.

Han understreker at dialogen som nå vil bli ført mellom dem, bør ta utgangspunkt i FNs erklæring om urfolks rettigheter, som blant annet fastholder at urfolk har en rett til å bevare sin identitet og kultur, og at urfolk bør ha rettigheter til sine tradisjonelle landområder.

– Traktater og avtaler inngått mellom myndighetene og urfolk, er grunnlaget for en god dialog og et sterkt samarbeid mellom statene og urfolk.

Anaya minner om at Canada lovet å fortsette å jobbe i partnerskap med urfolk, og å fortsatt ha et godt samarbeid tuftet på gjensidig respekt da staten i november 2010 støttet FNs urfolkserklæring.

Følger fortsatt med på situasjonen

Anaya er utpekt som spesialrapportør av FNs menneskerettighetsråd, som han jevnlig rapporterer til om menneskerettighetsbrudd. Han har nå også bedt myndighetene i Canada om å oppdatere han, og om å gi han all relevant informasjon i denne saken.

– Jeg vil fortsatt følge nøye med på situasjonen i Canada og jeg håper at det forestående møtet vil føre til handling, sier Anaya.

Trommeprotest under "Idle No More"

Det har vært hundrevis av markeringer som trommeprotester i forbindelse med 'Idle No More' i Canada.

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK