Hopp til innhold

Faster i solidaritet med indianderhøvding

– Dette handler om mer enn urfolks rettigheter, sier leder Anne Dalheim i Samisk kirkeråd.

Leder i Samisk kirkeråd Anne Dalheim

Anne Dalheim i Samisk kirkeråd uttrykker solidaritet med urfolksdemonstrantene i Canada ved å faste.

Foto: Kjell Are Guttorm/NRK

Høvding Theresa Spence

Høvding Theresa Spence har nå sultestreiket i en måned.

Foto: www.idlenomore.ca

Lederen i Samisk kirkeråd vil sammen med biskop Erling Pettersen og leder Kjetil Aano i mellomkirkelig råd, faste i solidaritet med den sultestreikende indianerhøvdingen Theresa Spence.

I morgen fredag vil kirkelederne ikke ta til seg annet enn væske.

– Denne fasten dreier seg om mer enn urfolks rettigheter i Canada. Det handler om menneskeverd, sier Anne Dalheim til nettstedet kirken.no.

Theresa Spence har nå sultestreiket i en måned, og har valgt å ikke spise før landets myndigheter går med på å møte henne og andre urfolksledere. Statsministeren har nå gått med på et slikt møte som finner sted i morgen.

Ber statsministeren respektere urfolk

Samisk kirkeråd og Mellomkirkelig råd har på vegne av den norske kirke sendt et brev til statsminister Stephen Harper i Canada, med kopi til statsminister Jens Stoltenberg.

– Vi har vært i dialog med KAIROS Canada og Evangelical Lutheran Church in Canada, og vi vet at vi slutter oss til en bekymring som deles av mange kanadiske kirker når brevet sendes, sier Dalheim.

I brevet til Canadas statsminister Stephen Harper uttrykker Den norske kirke solidaritet med den sultestreikende Chief Spence, og ber om at statsministerens møte med henne i morgen fredag, blir et første steg mot en rettferdig relasjon til Canadas urfolk, der inngåtte avtaler respekteres.

Oppfordrer flere til solidaritetsfaste

De siste ukene har det vokst fram en stor spontan grasrotbevegelse blant urfolk i Canada kalt Idle No More, som en reaksjon på lovendringer som undergraver urfolks rettigheter i Canada.

Det er nå i lengre tid holdt en rekke markeringer og demonstrasjoner over hele Canada, og selve symbolet for kampen er den kvinnelige høvdingen, Chief Theresa Spence, som i dag har sultestreiket i 30 dager i hovedstaden Ottawa.

Flere kirkesamfunn i Canada har nå kommet med støtteerklæringer, og KAIROS, en organisasjon som representerer menneskerettighetsarbeidet til åtte kirker i Canada, oppfordrer til én dags solidaritetsfaste førstkommende fredag.

Tjæresand-saken

Den norske kirke engasjerer seg i saken fordi den har klare linker til Statoils og Norges involvering i tjæresand i Canada. Kirkemøtet 2012 tok et klart standpunkt mot Statoils involvering i kanadisk tjæresand, og det ble arrangert en to ukers turne med indianerlederen Francois Paulette.

Det kirkelige engasjementet endte med at olje- og energiminister Ola Borten Moe kritiserte Den norske kirke for å ha en mening i saken.

– Bekymringsfullt

– Vi hadde et oppfølgingsmøte med statsråden i slutten av november der vi fortalte at en av grunnene til at vi er bekymret handler om at utviklingen i det store politiske bildet i Canada er bekymringsfull, sier Tore Johnsen, generalsekretær for Samisk kirkeråd.

Johnsen sier at det på kort tid er gjennomført monumentale lovendringer som påvirker miljølovgivningen og urfolks rettigheter. Lovendringene legger til rette for utvinning av tjæresand og mineraler.

– Det skjedde først i juli i fjor, og nå i desember i tilknytning til lovforslaget Bill C-45. Den voldsomme reaksjonen den siste lovendringen har avstedkommet, underbygger vår bekymring, sier generalsekretæren.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK