Hopp til innhold

Fremmede menn ville på date med Karina

– Jeg er livredd, sier Karina Kaaby (32). Hun har fått forvirrede meldinger fra fremmede menn etter at noen ga seg ut for å være henne på Tinder.

Karina Kaaby

UTSATT: Karina ble utsatt for identitetstyveri på tinder.

Foto: NRK

En formiddag i romjula sitter tobarnsmoren Karina Kaaby og sminker seg for dagen.

Hun ser at hun har fått en melding på telefonen hvor det står:

En tekstmelding på en iPhone der det står: Du forsvant på Tinder. Angra du dæ?
Foto: Privat

Karina som er fra Karasjok tror dette bare er tull og svarer tilbake «Det må ha vært dobbeltgjengeren min du har sett for jeg er ikke på tinder.»

Den fremmede mannen beklager, men Karina trodde det var en spøk og må spørre om han mente at han virkelig funnet henne på Tinder.

«Ja» er svaret.

Mannen sier og at de har snakket sammen siden lille julaften.

Karina Kaaby fikk identiteten stulen på tinder

Slik så Tinderprofilen til Karina ut. Problemet er bare at Karina ikke har laget den selv.

Foto: Privat

Mannen hadde i tillegg fått Karinas hjemmeadresse, og informasjon om hvilken type bil hun har.

Mens hun forsøker å forklare at hun ikke har Tinderprofil til den første mannen får hun en ny melding.

En melding på iPhone der det står: 
Heia.. i går ville du ha ett knull. I dag sletta du samtalen på Tinder. Så da vil du vel ikke ha beskjed når man stikker innom Karasjok. Ha uansett ei fin jul.
Foto: Privat

Hun forklarer igjen til den andre mannen at dette ikke stemmer, at hun ikke har sendt meldingen.

Også han beklager seg veldig mye for det.

Jeg har jo hatt samtaler med begge disse mennene i ettertid for å finne ut hva de er blitt fortalt, sier hun til NRK.

Karina forteller at alt som de er blitt fortalt stemmer overens med virkeligheten.

Så det er tydelig at dette er noen som kjenner meg godt, og alle bildene som er brukt er jo hentet fra Facebook.

iFinnmark omtalte saken først.

Les også Sajje (25) savner mannfolk som tør å si ifra om trakassering

Sajje og Ella

Vil ikke være alene i hjemme

Etter meldingene fra mennene sier Karina at hun fikk noia. Hun låste døra, gikk inn i panikkmodus og var kvalm og skjelven.

Jeg bare ventet på at ungene skulle komme hjem, slik at jeg hadde folk rundt meg hele tida den dagen.

Karina Kaaby

ALENE: Karina forteller at hun ikke tør å være alene hjemme.

Foto: NRK

I etterkant har også en venninne av Karina flyttet inn, og de har låst døra.

Det er jo ikke nødvendigvis fordi det kan komme farlige menn på trappa, fordi det viste seg jo at de to mennene egentlig var hyggelige og beklaga seg veldig.

Det er uvissheten om hvor mange flere som har fått invitasjon hjem til henne som gjør Karina redd, forteller hun.

Profilen er ifølge mennene slettet fra Tinder og Karina sier at det ikke er flere som har tatt kontakt med henne.

Les også Appene for deg som vil lære samisk

Illustrasjonsbilde samisk ordbok

Får venneforespørsler på Snapchat

Natt til 2. juledag mellom 4 og 4.30 fikk Karina så fem venneforespørsler på Snapchat fra ukjente menn.

– Natten etter kom det fem nye profiler der det gikk igjen med navnet mitt som «alle knuller hora Karina» og «GB for Karina», sier Karina.

Karina Kaaby fikk identiteten stulen på tinder

SNAPCHAT: Dette er forespørslene Karina fikk på snapchat.

Foto: Privat

Karina forteller at hun var sjokkert da hun våkna om morgenen, og forvirret.

– Jeg tenkte først at det her må være noen som kanskje er på min egen alder, men dette med Snapchat forstår jeg ikke, fordi at jeg kan ikke tro at voksne mennesker gjør dette her.

Karina Kaaby

PREGET: Hendelsen har preget Karina og familien hennes mye.

Foto: Irmelin Kulbrandstad / NRK

Situasjonen har preget Karina mye, og hun forteller at hun fortsatt er skjelven.

Jeg går og tenker på det hele tida, og jeg vet at familien går og tenker mye på det. Så jeg får jo meldinger hele dagen egentlig om det går bra og om det flere som har tatt kontakt. Så det er ikke bare jeg som er bekymra, men alle rundt meg og.

Les også Marits venninne døde av kreft – dagen etter begravelsen fikk Marit sjokkbeskjed

Marit Aune Buljo.

Hva kan man gjøre hvis man får sin identitet stjålet på internett?

Ifølge politiet er den vanligste formen av identitetstyveri av økonomisk art.

Altså at en gjerningsperson ønsker å overta en identitet for å kunne utføre bedrageri i en eller annen form.

Dette kan være å bestille varer eller tjenester i et annet navn, eller bruke en annens ID for å søke lån eller kreditt.


Torstein Pettersen, politioverbetjent i Finnmark politidistrikt forteller at det også kan vare andre grunner til at noen ønsker å utgi seg for å være en annen på nett.

Torstein Pettersen

SER ALVORLIG PÅ SAKEN: Torstein Pettersen, Politioverbetjent i Finnmark Politidistrikt.

Foto: Amund Trellevik/NRK

– I dette tilfellet der det er opprettet en falsk profil på en datingapp er det ikke mulig for meg å si hva det konkrete motivet er.

Politioverbetjenten forteller at det kan være mange grunner til å gjøre noe slikt.

Alt fra ren mobbing/trakassering, hevn, eller rett og slett utføres som et ledd i en spøk uten at den som gjør det skjønner konsekvensen av det, sier Pettersen.

Pettersen forklarer at Karinas sak er en alvorlig og særdeles krenkende form for kriminalitet som kan ha store konsekvenser for den som blir utsatt for dette.

En ting er det økonomiske tapet som mange opplever da dette ofte er profittmotivert, men det verste er kanskje opplevelsen av å bli frarøvet kontrollen over store deler av eget liv, sier Pettersen.

Les også Aslak Mathis ble sendt hjem for å vente på døden – nå legger sykehuset seg flat

Best å si ifra kjapt

Ifølge ham er det beste rådet politiet har i slike tilfeller er å være i forkant og prøve å forebygge at ens identitet blir misbrukt av andre.

Dette handler om flere ting, alt fra å beskytte personlig informasjon som fødselsnummer og annen personalia, ikke trykke på ukjente lenker, bruke totrinns autorisering for innlogging osv.

Natur i sosiale medier

FOREBYGGENDE TILTAK: Å være obs på hva man deler på sosiale medier er en måte man kan forebygge identitetstyveri.

Foto: Bror Remen / NRK

Han sier at han i tillegg anbefaler alle å være bevisst på hvor mye informasjon om seg selv man har offentlig på sosiale medier.

– For eksempel bilder, og annen personlig informasjon som arbeidssted, familierelasjoner, og andre ting som kan kopieres for å lage falske profiler.

Videre sier Pettersen at når en først er utsatt for identitetstyveri er det viktig å anmelde forholdet til politiet så raskt som mulig.

På internett forsvinner spor raskt, og der er viktig at politiet får muligheten til å komme raskt i gang med etterforskningen. Ta også vare på alt av dokumentasjon som kan ha betydning. Dette kan være logger, bilder og e-poster.

Veien videre er politianmeldelse

Karina forteller at hun videre vil anmelde saken.

Jeg håper at det skal gå an å finne ut hvem som står bak kontoen, for som jeg har forstått så må du ha både e-postadresse og telefonnummer for å kunne lage deg profil på tinder. Denne profilen var i tillegg betalt konto, altså tinder gold, så det må jo være koblet opp mot et bankkort.

Karina Kaaby

SKJELVEN: Karina er fortsatt skjelven flere dager etter hendelsen.

Foto: Irmelin Kulbrandstad / NRK

Hvorfor er det viktig for deg og politianmeldte dette?

Jeg synes at dette har vært skummelt fordi at vedkommende vet mye om meg og har gitt så mye informasjon. Jeg har jo to barn som bor hos meg og jeg er ikke vant til å ha døra låst. Så dette har jo endra hverdagen veldig.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK