– Jeg savner menn som tør å snakke om seksuelle overgrep, sier en tydelig rørt Sajje Solbakk i NRK-podkasten «Gozuid Alde».
«Finnes det en overgrepskultur i Sápmi?» spør hun.
– Ja, ut ifra rapporten kan det jo se sånn ut, svarer Niillas Beaska.
Solbakk og Ella Marie Hætta Isaksen har invitert Beaska til å snakke om overgrep og voldtektskultur i Sápmi.
BRYTER TABUER: Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk snakker om det vonde og vanskelige som rører seg i det samiske samfunnet.
Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRKHalvparten av samiske kvinner har vært utsatt for partnervold. Dette kom frem i UiT sin forskning om partnervold mot samiske kvinner (2021).
Det kan spekuleres i om det er samer som står bak volden, men det sier ikke forskningen noe om.
Beaska utelukker derimot ikke muligheten for at det faktisk er samiske partnere som står bak tallene.
NSR TOPP: Beaska Niillas er parlamentarisk leder for NSRs sametingsgruppe.
Foto: Sametinget– Men det er jo egentlig ikke så rart når man tenker på at samer som et helt folk har blitt kolonisert og tråkket på i flere hundre år, sier Beaska.
Solbakk lurer på om ikke det er en ansvarsfraskrivelse å skylde på kolonisering.
– Ofte er det sånn at når et samfunn blir tråkket på, så internaliserer man volden, forklarer Beaska.
NSR politikeren vil likevel understreke at ingen kan fraskrive seg ansvaret for denne kulturen. Er det noen som skal rydde opp i det, så må det bli samefolket selv, mener han.
– Jeg stoler ikke på at staten hverken vil, eller klarer å rydde opp i dette, sier han.
– Skremmende normalt
Solbakk forteller om episoder der venninner har vært på fest, sovnet av og deretter våknet til at menn har hatt sex med dem uten samtykke.
SI IFRA: Sajje Solbakk håper menn kan bli flinkere til å si ifra til andre menn som tråkker over kvinners grenser.
– «Jeg ble så full og sovnet av i senga hos en gutt. Jeg angrer veldig mye på at jeg var sammen med ham», har de sagt til meg, sier Solbakk, helt rund i øynene.
De er alle tre enige om at det virker å være skremmende normalt å tenke at menn skal være påtrengende.
– Tenk at det er blitt så vanlig at kvinner ikke engang forstår at de er blitt voldtatt, utbryter hun.
Beaska forteller å ha opplevd noe lignende da noen eldre menn tok det som en selvfølge at kvinnene i hotellobbyen skulle bli med dem på nachspiel.
– «Kom nu, så drar vi på hotellrommet» maste mennene. Kvinnene sa ingenting. Jeg måtte gripe inn og be dem slutte, forteller Beaska.
Han skal ha snakket med kvinnene dagen derpå, der de skal ha sagt at det har blitt så vanlig at de har sluttet å reagere på det.
Avmakt, maktesløshet og skam
En annen som også har inntrykk av at det er mange samiske kvinner som har opplevd vold i nære relasjoner, er den samiske billedkunstneren Marte Lill Somby.
– Mange jeg kjenner og kvinner jeg har snakket med har vært utsatt for vold i nære relasjoner, forteller hun.
På bakgrunn av det har Somby startet et kunstprosjekt der hun samler inn ofrenes følelser, og skriver de på steiner.
– Jeg vil gi mine medsøstre i Sápmi en stein med følelsen deres skrevet på, forteller Somby.
Hun vil kaste lys på overgrepene, og vise hva det gjør med mennesker.
– Det er så mange anmeldelser som blir henlagt av politiet, sier billedkunstneren.
– Med «Skrevet i stein» gjør jeg deres historie sann.
Hun har bedt kvinner sende inn det ordet som representerer den følelsen de sitter igjen med etter et overgrep.
Frem til nå har hun fått inn 40 ord.
– Avmakt, maktesløs og skam er det som er blitt sendt inn flest ganger, forteller billedkunstneren.
Hun har et håp om å få samlet inn flere hundre ord.
Her kan du sende inn din følelse: Skrevet i stein.
SPESIELLE STEIN: Rullesteinene henter kunstneren ved sjøen.
Foto: JUNE BJORNBACK / JUNE BJORNBACKSex er ikke en premie
I podkaststudioet diskuterer Beaska, Hætta Isaksen og Solbakk hvordan man kan få slutt på voldtektskulturen.
Beaska mener taushetskulturen må bort.
– Det er mye fint i Sápmi, men taushetskulturen hadde vi klart oss foruten, sier han.
Han mener folk fremdeles dekker for sin slekt når det har skjedd fæle ting.
GRENSER: Niillas Beaska oppfordrer folk til å lære barna sine om grensesetting i tidlig alder. – Da er det lettere for dem å si ifra om fæle ting, sier han.
– For å ikke ødelegge ryktet til for eksempel familien sin så tier man om det. Det må vi få en slutt på, sier Niillas Beaska.
Solbakk mener at man må jobbe med guttenes holdning allerede tidlig i oppveksten.
– Mange snakker om sex som om det er en premie man har vunnet på fest, sier hun.
Hun forteller om erfaringer med guttegjenger som applauderer når noen i gjengen har hatt sex med ei jente.
EN PODKAST DE SAVNET: Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk lager podkasten de selv har savnet i Sápmi.
– Gutter må forstå at sex er nærhet mellom mennesker, og at det må skje med samtykke, sier Solbakk og Hætta Isaksen.
Dessuten er det sexy å spørre om samtykke, mener programlederne.
Niillas Beaska etterlyser også et velfungerende hjelpeapparat for både voldsofre, voldsutøvere, og de som er rundt dem.
– Vi trenger et apparat som har forståelse for både språk og kultur, sier han.
«Gozuid Alde» er tekstet på norsk. Se den her:
Hver andre samiske kvinne har opplevd psykisk, fysisk eller seksuell vold. Hvordan tar vi vare på voldtektsofre i Sápmi? Og hvordan behandler vi de som utfører voldtektene?
