Fjernet brystene for å unngå kreft – åtte år senere fikk Marit brystkreft

Marit har en genfeil som gjør at hun er utsatt for å bli rammet av kreft.

Hun fikk vite om genfeilen for femten år siden.

– Den genetiske veilederen sa at innen jeg er 35 år, og har fått de barna jeg ønsker å få, så anbefaler de at jeg fjerner både brystene og eggstokkene.

Personer som ikke har brystkreft, kan få en gentest dersom det er mistanke om at vedkommende er arvelig disponert for å utvikle sykdommen.

Hvert år får ca. 3700 norske kvinner brystkreft.

2–3 prosent av disse kvinnene har en såkalt «BRCA1» eller «BRCA2» genfeil.

Forskning viser at for hele befolkningen så er det om lag 0,2–0,3 prosent som har feil på disse genene, ifølge Kreftforeningen.

Fjernet brystene for å redusere risikoen

Etter å ha fått tvillinger i 2009 begynte Marit å tenke på hva hun skulle gjøre med dette. Hvis hun fjernet brystene og eggstokkene, så ville det redusere risikoen for å få kreft.

Det var ingen enkel avgjørelse for en ung person. Etter en lengre tankeprosess gjennomførte Marit operasjonene i 2014 og 2016. Hensynet til barna ble viktigst.

– Jeg ville at guttene skulle ha en frisk mor. Det ble en egoistisk tanke å ikke gjøre dette for egen del.

– Du hadde jo fjernet brystene i 2014; hvordan kunne du få brystkreft?

– Da jeg fjernet mine egne bryst, ble det lagt inn proteser i samme operasjon. Antakeligvis har det blitt igjen en liten del av mitt eget brystvev som nå har forårsaket kreft, sier hun.

– Maks uflaks kan man vel si.

Professor enig med Marit

Professor og overlege ved Haukeland universitetssykehus, Per Eystein Lønning, er enig med Marit om uflaks.

– Du reduserer kreftrisikoen kraftig ved å fjerne brystene og eggstokkene. Men likevel er det ikke en garanti for at du ikke får kreft. Så Marit har vært uheldig.

Professoren er klar på at de vil fortsatt anbefale kvinner med BRCA–genfeil om å ta sine forholdsregler.

– Vi har ikke tall, men det har ikke skjedd mange ganger før at kvinner som fjerner brystene sine får brystkreft. Så vi mener det beste for å redusere kreftrisikoen vil være å fjerne brystene hvis du har BRCA–genfeil, sier han.

Å leve med frykten

Men hvordan er det å leve med en genfeil som øker kreftrisiko?

Psykolog, Tone Hansen, sitter i Psykologforeningens fagutvalg for klinisk helsepsykologi.

– Folk er ikke like. Noen blir ikke preget av å tilhøre risikogruppen, de klarer å leve tilnærmet normalt.

Nærmiljøet ditt har mye å si på hvordan du takler kreftfrykten.

– Hvis noen i din familie har vært kreftsyk, men er blitt frisk, så kan det påvirke dine tanker i positiv retning. Da vil du kunne lettere tenke at dette går bra.

Men det fungerer også motsatt, ifølge psykologen.

– Har noen i familien fått kreft og det har ikke gått bra, så kan det vekke redselen i en person som tilhører risikogruppen.

Venninna dør av kreft

Våren 2022 oppdaget Marit en kule i det ene brystet. Hun kontaktet fastlegen med en gang. Der ble hun henvist til Universitetssykehuset i Tromsø.

Før Marit rekker å reise til Tromsø, får hun en trist nyhet.

– Min tidligere kollega og venninne hadde gått bort på grunn av kreft. Hun hadde fått en veldig aggressiv variant og gikk bort ganske fort.

Turen til Tromsø blir blytung for Marit.

Inne på legekontoret begynte tankene å svirre. Hun tenkte med en gang på sønnene sine.

– Jeg hadde dagen før sett to barn og en kjæreste sørge ved kisten. To barn hadde mistet moren sin. Det gjorde at jeg begynte å frykte det verste, forteller Marit om de første minuttene etter at hun hadde fått påvist kreft.

Trening som terapi

Fire uker senere ble Marit operert. Kulen i brystet ble tatt bort.

I oktober var Marit på strålebehandling og er nå helt frisk og kreftfri.

For Marit er trening viktig, hun bruker det som terapi.

– Da jeg skulle på strålebehandling i tre uker, så tenkte jeg på det som en treningsleir, sier hun.

Hver dag da formen var bra, gjennomførte Marit trappeløp i korridorene på sykehotellet.

– Det gjorde oppholdet mye mer lystbetont, forteller Marit.

– Det gikk jo strålende

Marit har slått seg til ro med risikoen som medfølger en BRCA2 genfeil.

– Hvis man store deler av livet skal gå rundt med negative og frykt, da trykker man jo seg selv ned på en måte.

Hun velger å sette pris på de små tingene i livet, sykdommen har endret på hvordan hun ser på livet.

– Jeg ønsker å leve et normalt liv og ikke ta sorger på forskudd, men heller ta konsekvensene av det hvis de kommer.