Hopp til innhold

Fjernet brystene for å unngå kreft – åtte år senere fikk Marit brystkreft

Marit Aune Buljo (44) har en genfeil som gjør henne ekstra utsatt for kreft. For å redusere kreftrisikoen, fjernet hun brystene for åtte år siden. I år fikk hun brystkreft.

Loga ášši sámegillii

Marit Aune Buljo.

Marit ønsker å leve et normalt liv selv om hun har BRAC2-genfeil. Hun vil ikke at livet skal preges med negative tanker.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Marit har en genfeil som gjør at hun er utsatt for å bli rammet av kreft.

Hun fikk vite om genfeilen for femten år siden.

– Den genetiske veilederen sa at innen jeg er 35 år, og har fått de barna jeg ønsker å få, så anbefaler de at jeg fjerner både brystene og eggstokkene.

Les også Genfeil økte sjansene for kreft

Marit Aune Buljo

Personer som ikke har brystkreft, kan få en gentest dersom det er mistanke om at vedkommende er arvelig disponert for å utvikle sykdommen.

Hvert år får ca. 3700 norske kvinner brystkreft.

2–3 prosent av disse kvinnene har en såkalt «BRCA1» eller «BRCA2» genfeil.

Forskning viser at for hele befolkningen så er det om lag 0,2–0,3 prosent som har feil på disse genene, ifølge Kreftforeningen.

Fjernet brystene for å redusere risikoen

Etter å ha fått tvillinger i 2009 begynte Marit å tenke på hva hun skulle gjøre med dette. Hvis hun fjernet brystene og eggstokkene, så ville det redusere risikoen for å få kreft.

Det var ingen enkel avgjørelse for en ung person. Etter en lengre tankeprosess gjennomførte Marit operasjonene i 2014 og 2016. Hensynet til barna ble viktigst.

– Jeg ville at guttene skulle ha en frisk mor. Det ble en egoistisk tanke å ikke gjøre dette for egen del.

Marit Aune Buljo med guttene sine.

GUTTENE PÅ BESØK: Under strålebehandlingen fikk Marit besøk av sønnene sine.

Foto: PRIVAT

Du hadde jo fjernet brystene i 2014; hvordan kunne du få brystkreft?

– Da jeg fjernet mine egne bryst, ble det lagt inn proteser i samme operasjon. Antakeligvis har det blitt igjen en liten del av mitt eget brystvev som nå har forårsaket kreft, sier hun.

– Maks uflaks kan man vel si.

Professor enig med Marit

Professor og overlege ved Haukeland universitetssykehus, Per Eystein Lønning, er enig med Marit om uflaks.

– Du reduserer kreftrisikoen kraftig ved å fjerne brystene og eggstokkene. Men likevel er det ikke en garanti for at du ikke får kreft. Så Marit har vært uheldig.

Professor og kreftforskar Per Eystein Lønning

MARIT HAR VÆRT UHELDIG: Professor og overlege, Per Eystein Lønning, er enig med Marit om at hun har vært uheldig som fikk brystkreft etter at brystene var fjernet.

Foto: Oddgeir Øystese / NRK

Professoren er klar på at de vil fortsatt anbefale kvinner med BRCA–genfeil om å ta sine forholdsregler.

– Vi har ikke tall, men det har ikke skjedd mange ganger før at kvinner som fjerner brystene sine får brystkreft. Så vi mener det beste for å redusere kreftrisikoen vil være å fjerne brystene hvis du har BRCA–genfeil, sier han.

Å leve med frykten

Men hvordan er det å leve med en genfeil som øker kreftrisiko?

Psykolog, Tone Hansen, sitter i Psykologforeningens fagutvalg for klinisk helsepsykologi.

– Folk er ikke like. Noen blir ikke preget av å tilhøre risikogruppen, de klarer å leve tilnærmet normalt.

Psykolog Tone Hansen

Psykolog, Tone Hansen, mener det er viktig å finne en måte å leve med genfeil som gjør at du er i risikogruppen.

Nærmiljøet ditt har mye å si på hvordan du takler kreftfrykten.

– Hvis noen i din familie har vært kreftsyk, men er blitt frisk, så kan det påvirke dine tanker i positiv retning. Da vil du kunne lettere tenke at dette går bra.

Men det fungerer også motsatt, ifølge psykologen.

– Har noen i familien fått kreft og det har ikke gått bra, så kan det vekke redselen i en person som tilhører risikogruppen.

Venninna dør av kreft

Våren 2022 oppdaget Marit en kule i det ene brystet. Hun kontaktet fastlegen med en gang. Der ble hun henvist til Universitetssykehuset i Tromsø.

Før Marit rekker å reise til Tromsø, får hun en trist nyhet.

– Min tidligere kollega og venninne hadde gått bort på grunn av kreft. Hun hadde fått en veldig aggressiv variant og gikk bort ganske fort.

Turen til Tromsø blir blytung for Marit.

Marit Aune Buljo.

– Den turen til Tromsø var spesiell. Først skulle jeg i begravelsen, og dagen etter fikk jeg påvist kreft sjøl.

Inne på legekontoret begynte tankene å svirre. Hun tenkte med en gang på sønnene sine.

– Jeg hadde dagen før sett to barn og en kjæreste sørge ved kisten. To barn hadde mistet moren sin. Det gjorde at jeg begynte å frykte det verste, forteller Marit om de første minuttene etter at hun hadde fått påvist kreft.

Trening som terapi

Fire uker senere ble Marit operert. Kulen i brystet ble tatt bort.

I oktober var Marit på strålebehandling og er nå helt frisk og kreftfri.

For Marit er trening viktig, hun bruker det som terapi.

– Da jeg skulle på strålebehandling i tre uker, så tenkte jeg på det som en treningsleir, sier hun.

Hver dag da formen var bra, gjennomførte Marit trappeløp i korridorene på sykehotellet.

– Det gjorde oppholdet mye mer lystbetont, forteller Marit.

Marit Aune Buljo trener regelmessig.

Marit Aune Buljo spanderer mye tid på trening. Hun er overbevist om at trening har hjulpet henne å bli frisk fortere.

– Det gikk jo strålende

Marit har slått seg til ro med risikoen som medfølger en BRCA2 genfeil.

– Hvis man store deler av livet skal gå rundt med negative og frykt, da trykker man jo seg selv ned på en måte.

Hun velger å sette pris på de små tingene i livet, sykdommen har endret på hvordan hun ser på livet.

– Jeg ønsker å leve et normalt liv og ikke ta sorger på forskudd, men heller ta konsekvensene av det hvis de kommer.

Marit Aune Buljo ferdig med strålebehandling.

GALGENHUMOR: Det gikk «strålende» kunne Marit melde til sine snapchat-venner etter at hun ble ferdig med strålebehandling ved Universitetssykehuset i Tromsø.

Foto: PRIVAT

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK