Og stort bedre er det ikke motsatt vei:
- Jeg skjønner lite av det legen sier. Det er også vanskelig å fortelle legen om sine plager og lidelser. Det er flaut på en måte, forteller Anne Margrethe Turi Gaup fra Kautokeino.
For henne er det også flaut å fortelle om plagene via en tolk.
Egne samiske leger
Det kunne ha vært annerledes. Siden 1963 har det vært egne samiske kvoter på medisinstudiet i Bergen. Senere ble det også slike kvoter i Tromsø.
- Det er ingen som har undersøkt effekten av denne kvoten før. Vi vet imidlertid at det er for få samisktalende leger både i samiske kjerneområder og på sykehusene, forteller Margrethe Gaski til NRK Sámi Radio.
Gaski er med på forskningsprosjektet ved Norut NIBR Finnmark: .
- Mye blir usagt
Tiltross denne ordningen er det likevel stor mangel på samisktalende leger.
- Jeg kan ikke formidle alt; noe må bare bli inn i meg, usagt. Jeg er klar over at dette ikke er tilfredsstillende, men slik er det bare. Det er ekkelt.
Anne Margrethe Turi Gaup mener det skulle vært flere samisktalende leger.
- Studentene som er i ferd med å utdanne seg til leger, burde ha kommet hit. Det skulle vært et krav.
Suksess eller fiasko?
- Vi skal finne ut hvor mange som er utdannet gjennom kvoteordningen; om det har vært en suksess. Vi skal også finne ut om de rekrutteres tilbake til de samiske områdene, forteller forsker Margrethe Gaski.
Hun mener det er interessant å se om kvoten virker. Bidrar den til å rekruttere leger eller gjør den det ikke?
- Det er viktig å huske på at legene som er utdannet gjennom kvoteordningen, ikke har noen større forpliktelser å komme tilbake til samiske områder enn en hvilken som helst annen lege har.
Tidligere eksisterte en pliktordning om å komme tilbake.
