Hopp til innhold

Hvem kan delta i fiske?

Alle kan i utgangspunktet bli fisker. Det stilles imidlertid svært mange og strenge krav som må oppfylles, før du kan bli «ordentlig» fisker.

Fritidsfiske

Alle kan delta i fritidsfiske, men skal du ha det som levevei, stilles det strengere krav.

Foto: Ove Ronny Haraldsen / NRK

Skal du bare fiske for moro skyld, men litt mer enn normalt, er fritidsfiske den enkeltes måten. Har du en båt, kan du maksimalt fiske 1.000 kg torsk for salg i løpet av året med stang, håndsnøre eller garn.

Fiskeridirektoratet oppdaterer hvert år en brosjyre for fritidsfiskere .

Fritidsfiske kan drives av alle og enhver, uavhengig av ulike tillatelser og fiskermanntall.

Må være aktiv

Kravene er mange til personer som ønsker å satse på fiske enten som binæring eller hovednæring.

Aktivitetskravet er det første som må oppfylles. Du må ha drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller mer norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene. Du må fortsatt være knyttet til fiskeryrket. Dette åpner for at du kan få ervervstillatelse, og dermed kunne eie fiskebåt.

Dette åpner for muligheten til å søke seg inn i fiskermanntallet.

Det finnes imidlertid unntaksbestemmelser for aktivitetskravet. Hensynet til sysselsetting og bosetting langs kysten er et av unntaksmulighetene.

Egen båt

Det neste kravet er at du skaffer deg en tillatelse som gir deg muligheten til å ha fiske som binæring eller hovednæring: Ervervstillatelse.

Ordningen med ervervstillatelse har som hovedmål å sikre at personer med en viss aktivitet i fiske, får adgang til å kjøpe seg og eie fiskefartøy.

Definisjonen av «ervervsmessig fiske og fangst» er:

«Fiske og fangst er ervervsmessig når vedkommende yrkesutøver har fiske eller fangst til levevei alene eller sammen med annen næring».

Du er også pliktig til å registere båten i Merkeregisteret. Her skal fartøyets navn, tildelt merke, radiokallesignal, tonnasje, lastekapasitet, lengde, bredde, byggeår og eierforhold framkomme.

Åpen eller lukket gruppe?

Ulike bestemmelser avgjør hvor mye du kan fiske.

Myndighetene kan gjennom begrensninger definere en gruppe som får adgang til å delta, og utelukke andre.

Ofte defineres dette som «åpen gruppe» og «lukket gruppe». Fiskere i «åpen gruppe» har adskillig mindre kvote å fiske på enn de i «lukket gruppe».

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK