Hopp til innhold

Fiskermanntallet

Alle som driver fiske, må være registrert i fiskermanntallet. Manntallet er delt i to; et blad A og et blad B.

Fiske utenfor Hitra

Hvis du skal ha fiske som binæring eller hovednæring, må du være registrert i fiskermanntallet.

Foto: Christopher Oulie / NRK

Personer som har fiske som binæring, er oppført i blad A.

Vedkommende må ha minimum 37.500 kroner (tilsvarende halvparten av folketrygdens gjeldende grunnbeløp, 0,5G) i inntekt fra fiske og fangst. Den øvre grensen for inntekt fra annen næring eller yrke er 350.000 kroner (må ikke overstige gjeldende 4G).

Bor du i området som er omfattet av Sametingets tilskuddsordning for næringsvirksomhet, er den øvre grensen for annen inntekt 450.000 kroner.

Personer som har fiske som hovednæring, er oppført i blad B.

Vedkommende må ha minimum 100.000 kroner i inntekt fra fiske og fangst. Den øvre grensen for inntekt fra annen næring eller yrke er 250.000 kroner (også dette styres av gjeldende grunnbeløp).

Bor du i området som er omfattet av Sametingets tilskuddsordning for næringsvirksomhet, er den øvre grensen for annen inntekt 350.000 kroner.

Pr. 23.2. 2011 hadde 2.356 personer i Norge fiske som binæring, mens 9.924 personer hadde dette som hovednæring.

Nordland er landets største fiskerifylke, Møre- og Romsdal nest størst, Troms tredje størst og Finnmark fjerde størst.

Korte nyheter

  • Ođđa dokumentáraráidu govvida boahtteáiggi valáštallannásttiid

    SVT almmuha «Glöd» dokumentáraráiddu, mii čuovvu njeallje nuorra sámi valáštalli.

    Mii deaivat spábbačiekči Eva-Alida Eliasson, čuoigi Evelina Gunillasson-Påve, giehtaspábbaspealli Ville Gunillasson-Sevä ja Anna-Mi Svonni guhte riide.

    Ráiddus muitaluvvo mo sii meannudit guhkes gaskkaid, garra gilvvu ja persovnnalaš eahpádusaid, ja čalmmustahttá vuostálasvuođaid ja ovdáneami.

    «Glöd» almmuhuvvo golmma oasis SVT Play:s sotnabeaivve golggotmánu 19. beaivve rájes.

  • Vil beholde samisk språktilbud

    Harstad kommune bør beholde dagens ordning for samisk barnehagetilbud i kommunen.

    Det kommer frem i en innstilling fra kommunedirektør Lasse Hagerupsen om samisk barnehagetilbud i kommunen.

    Administrasjonen har, på bestilling fra politikerne, utredet mulighetene for etablering av et barnehagetilbud i én konkret barnehage, der barn med samisk bakgrunn kan møtes.

    Hagerupsen innstiller på å beholde dagens ordning, hvor samiske barn får støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur, i den barnehagen de får en barnehageplass.

    Administrasjonen har i utredningen vurdert følgende fire alternativer:

    – Dagens ordning

    – En samisk avdeling i en annen barnehage, åpne den fjerde avdelingen i Sørvik barnehage

    – En samisk avdeling i en annen barnehage, endre en base i Blåbærdalen barnehage

    – Møteplass én fast dag i måneden

  • TV-ruhtačoaggin: 15.800 ruvnnu mákse luođi ovddas

    Dán jagáš TV-ruhtačoaggimis NRK:s lei maid vejolaš searvat áksiovdnii, dahje čuorvvasgávpái, gos olbmot sáhtte oastit sihke vásáhusaid, dáidagiid ja eará ernoamáš biergasiid.

    Beakkán sámi artista ja neavttár, Mikkel Gaup, lei earret eará searvan diesa ja lea fállan peršuvnnalaš luođi ráhkadit.

    Luođi ovddas fitnii TV-ákšuvdna 15.800 ruvnnu.

    Oktiibuot čogge 238 miljovnna ruvnnu TV-ruhtačoaggimis, mii ikte lei oaidnimis NRK1:s.

    Atlas-allianse nammasaš organisašuvdna dat lei dán jagáš ruhtačoaggi.

    Ruđaiguin áigot earret eará oastit sierranas veahkkeneavvuid doaibmavádjigiidda, geat ellet soađis ja geafivuođas.

    Mikkel Gaup
    Foto: Mette Ballovara / NRK