Hopp til innhold

Fiskekvoter

Fiskerne kan ikke selv bestemme hvor mye fiske de kan ta opp fra havet. Derfor er det opprettet kvoter for de ulike fiskeslagene. Kvotene endres fra år til år.

Torsk på kaia i Nesseby

Denne torsken er tatt opp i Varangerfjorden.

Foto: Piera Balto / NRK

Det er naturen som setter grenser for hvor mye som kan høstes av fiskebestanden.

Informasjon fra fisket (fangststatistikk), overvåkning av fiskebestandene og beregninger som forskere fra mange land utfører, er grunnlaget for fastsettingen av fiskekvotene. Norge gjennomfører forhandlinger med andre land når de totale kvotene skal fastsettes.

Kvoter for fiskere i Norge

De nasjonale kvotene i Norge fastsettes på Reguleringsmøtet som Fiskeridirektoraret har ansvaret for. Reguleringsmøtet holdes to ganger i året.

Etter behandlingen på Reguleringsmøtet fremmer Fiskeridirektoratet forslag til regulering av fisket overfor Fiskeri- og kystdepartementet. Bestemmelser om fordeling av kvoter til norske fiskere og gjennomføring av fisket, fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter).

I 2011 kan norske fartøy fiske 309.953 tonn torsk, 146.750 tonn hyse og 150.000 tonn sei nord for 62. breddegrad (fra og med Møre og Romsdal og nordover).

Dette fordeles mellom de ulike fartøyene.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Fordeling av torskekvoten i 2011

Illustrasjonen viser fordelingen av torskekvoten i 2011.

Foto: Fiskeri- og kystdepartementet

Her finner du kvoter for torsk, sei og hyse fra 2007 til 2011 (kilde: Fiskeri- og kystdepartementet).

Deles i to

Den norske torskekvoten deles først i to: En del til fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper (garn, line, snurrevad og snøre), og en del til trålerne.

I 2011 har fartøy med konvensjonelle redskap fått 67,5% av kvoten (209.218 tonn), mens trålerne har fått 32,5% (100.735 tonn).

Kvoten på 209.219 tonn til fartøy med konvensjonelle redskap er deretter fordelt mellom havfiskefartøy og fartøy etter ulike størrelser. Fartøy i lukket gruppe er regulert med fartøykvoter.

Fordelingen som gjaldt fra 1. januar og fram til en ny refordeling, var slik for de ulike fartøygruppene i lukket gruppe:

  • Fartøy under 11 meter: Gruppekvote på 42.972 tonn
  • Fartøy mellom 11 og 15 meter: Gruppekvote på 41.405 tonn
  • Fartøy mellom 15 og 21 meter: Gruppekvote på 42.429 tonn
  • Fartøy mellom 21 og 28 meter: Gruppekvote på 29.727 tonn

Hvor mye hver enkelt fartøy kan fiske i lukket gruppe er avhengig av lengden på båten. Fartøykvoten varierer fra 24 tonn til 199,4 tonn.

Fartøy i åpen gruppe har i 2011 en totalkvote på 19.383 tonn. Maksimalkvotene i denne gruppen er fra 20 til 32 tonn avhengig av fartøylengden. Det er gitt garantert kvantum fra 14 tonn til 22 tonn.

Lignende fordeling skjer også for sei og hyse.

Flere kvotebegrep

Her er forklaringer på flere kvotebegrep:

Gruppekvote er det kvantum som fartøyene i en reguleringsgruppe til sammen har anledning til å fiske av et visst fiskeslag. Innenfor en gruppekvote kan det være fritt fiske for det enkelte fartøy inntil gruppekvoten er tatt, eller gruppekvoten kan være fordelt mellom fartøyene som fartøykvoter eller maksimalkvoter.

Fartøykvote (grunnkvote). Dersom summen av fartøyenes kvoter til sammen utgjør gruppekvoten, kalles det enkelte fartøyets kvote for fartøykvote. Den gir i praksis en garanti for at fartøyet i løpet av året kan fiske dette kvantumet.

Maksimalkvote. Dersom summen av fartøyenes kvoter er større enn gruppekvoten, kalles det enkelte fartøyets kvote for maksimalkvote. Det gis ingen garanti for at fartøyet får fiske hele dette kvantumet, fordi fisket kan stanses når gruppekvoten er fisket opp. Dette innebærer konkurranse mellom fartøyene om fisken, men mindre konkurranse enn om fisket var fritt innenfor gruppekvoten.

Omsettelige kvoter betyr at kvoter (fiskerettigheter) kan kjøpes og selges mellom private parter.

Korte nyheter

  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK