Fiskekvoter

Fiskerne kan ikke selv bestemme hvor mye fiske de kan ta opp fra havet. Derfor er det opprettet kvoter for de ulike fiskeslagene. Kvotene endres fra år til år.

Torsk på kaia i Nesseby

Denne torsken er tatt opp i Varangerfjorden.

Foto: Piera Balto / NRK

Det er naturen som setter grenser for hvor mye som kan høstes av fiskebestanden.

Informasjon fra fisket (fangststatistikk), overvåkning av fiskebestandene og beregninger som forskere fra mange land utfører, er grunnlaget for fastsettingen av fiskekvotene. Norge gjennomfører forhandlinger med andre land når de totale kvotene skal fastsettes.

Kvoter for fiskere i Norge

De nasjonale kvotene i Norge fastsettes på Reguleringsmøtet som Fiskeridirektoraret har ansvaret for. Reguleringsmøtet holdes to ganger i året.

Etter behandlingen på Reguleringsmøtet fremmer Fiskeridirektoratet forslag til regulering av fisket overfor Fiskeri- og kystdepartementet. Bestemmelser om fordeling av kvoter til norske fiskere og gjennomføring av fisket, fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter).

I 2011 kan norske fartøy fiske 309.953 tonn torsk, 146.750 tonn hyse og 150.000 tonn sei nord for 62. breddegrad (fra og med Møre og Romsdal og nordover).

Dette fordeles mellom de ulike fartøyene.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Fordeling av torskekvoten i 2011

Illustrasjonen viser fordelingen av torskekvoten i 2011.

Foto: Fiskeri- og kystdepartementet

Her finner du kvoter for torsk, sei og hyse fra 2007 til 2011 (kilde: Fiskeri- og kystdepartementet).

Deles i to

Den norske torskekvoten deles først i to: En del til fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper (garn, line, snurrevad og snøre), og en del til trålerne.

I 2011 har fartøy med konvensjonelle redskap fått 67,5% av kvoten (209.218 tonn), mens trålerne har fått 32,5% (100.735 tonn).

Kvoten på 209.219 tonn til fartøy med konvensjonelle redskap er deretter fordelt mellom havfiskefartøy og fartøy etter ulike størrelser. Fartøy i lukket gruppe er regulert med fartøykvoter.

Fordelingen som gjaldt fra 1. januar og fram til en ny refordeling, var slik for de ulike fartøygruppene i lukket gruppe:

  • Fartøy under 11 meter: Gruppekvote på 42.972 tonn
  • Fartøy mellom 11 og 15 meter: Gruppekvote på 41.405 tonn
  • Fartøy mellom 15 og 21 meter: Gruppekvote på 42.429 tonn
  • Fartøy mellom 21 og 28 meter: Gruppekvote på 29.727 tonn

Hvor mye hver enkelt fartøy kan fiske i lukket gruppe er avhengig av lengden på båten. Fartøykvoten varierer fra 24 tonn til 199,4 tonn.

Fartøy i åpen gruppe har i 2011 en totalkvote på 19.383 tonn. Maksimalkvotene i denne gruppen er fra 20 til 32 tonn avhengig av fartøylengden. Det er gitt garantert kvantum fra 14 tonn til 22 tonn.

Lignende fordeling skjer også for sei og hyse.

Flere kvotebegrep

Her er forklaringer på flere kvotebegrep:

Gruppekvote er det kvantum som fartøyene i en reguleringsgruppe til sammen har anledning til å fiske av et visst fiskeslag. Innenfor en gruppekvote kan det være fritt fiske for det enkelte fartøy inntil gruppekvoten er tatt, eller gruppekvoten kan være fordelt mellom fartøyene som fartøykvoter eller maksimalkvoter.

Fartøykvote (grunnkvote). Dersom summen av fartøyenes kvoter til sammen utgjør gruppekvoten, kalles det enkelte fartøyets kvote for fartøykvote. Den gir i praksis en garanti for at fartøyet i løpet av året kan fiske dette kvantumet.

Maksimalkvote. Dersom summen av fartøyenes kvoter er større enn gruppekvoten, kalles det enkelte fartøyets kvote for maksimalkvote. Det gis ingen garanti for at fartøyet får fiske hele dette kvantumet, fordi fisket kan stanses når gruppekvoten er fisket opp. Dette innebærer konkurranse mellom fartøyene om fisken, men mindre konkurranse enn om fisket var fritt innenfor gruppekvoten.

Omsettelige kvoter betyr at kvoter (fiskerettigheter) kan kjøpes og selges mellom private parter.