Hopp til innhold

Huset til Ann Majbritt (39) brant til grunns – ba om hjelp fra en helbreder

– Man begynner å se verdien i de små tingene, sier hun.

Ann Majbritt Eriksen

OPPDAGET BRANN: Ann Majbritt Eriksen oppdaget brannen midt på natten og måtte vekke datteren sin for så å løpe ut.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK Sápmi

Loga sámegillii.

Trebarnsmoren Ann Majbritt Eriksen (39) fra Kautokeino, mistet huset til brann for to måneder siden.

Eriksen forteller at hun har tenkt mye på brannen og at hun har mye følelser knyttet til hendelsen.

– Jeg har vært veldig sliten av å tenke så mye på hva jeg nå skal gjøre videre.

Likevel søkte hun ikke om hjelp fra fagpersoner, men heller hos en helbreder.

Husbrann i Kautokeino

BRENT NED: Det som er igjen av huset til Ann Majbritt Eriksen.

Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi

Grunnen til at hun valgte en helbreder fremfor en fagperson, var fordi hun da ikke trengte å snakke så mye om selve brannen og opplevelsen.

Men heller få hjelp til hvordan hun nå skal gå fremover og forme sin fremtid, og hvordan hun skal skape de beste omstendighetene for seg og barna.

– Jeg ville snakke med en helbreder, fordi de har et annet syn på hvordan et menneske skal tenke.

Hun forteller at hun har tatt kontakt med en helbreder hver gang hun har kjent på at de tunge tankene har kommet snikende.

En ny start

Eriksen forteller at det var en helbreder som sa til henne at denne hendelsen var en bra opplevelse for henne, fordi nå kan hun gå videre. Og at denne hendelsen er en ny start for henne.

Ann Majbritt Eriksen

TAKKNEMLIG: Eriksen forteller at hun har vært takknemlig av så små ting som å åpne en dør hjem til foreldrene sine.

Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi

– Når jeg sto ute og så opp mot himmelen, la jeg merke til at solen snek seg frem bak skyene. Da solen skinte og varmet meg, begynte jeg å gråte.

Etter brannen føler hun på en sterk takknemlighet over at hun får oppleve hverdagslige ting.

– Man begynner å se verdien i de små tingene.

– Det er som å oppleve livet på nytt, sier Eriksen.

Vanlig å søke om hjelp fra en helbreder

Anette Somby er klinisk barnevernspedagog ved SANKS og hun forteller at mange tar kontakt med de når de har opplevd brann, eller andre opplevelser som kan utløse traume.

Anette Somby

KLINISK BARNEVERNSPEDAGOG: Anette Somby.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK Sápmi

Det er et tema som kan være vanskelig å snakke om, fordi det samiske samfunnet er bygd opp slik at man ikke skal snakke åpent om alt, sier Somby.

– Jeg tror at vår medisinske utdanning ikke samarbeider godt nok med de tradisjonelle samiske kunnskapene og kulturforståelse.

Hun tror også at folk vet dette, og derfor trenger de å få teste ut om dette er en person som forstår hva de snakker om.

SANKS

SANKS: er en nasjonal samisk kompetansetjeneste, der de tilbyr utredning og behandling for barn, unge og voksne innenfor psykisk helse og avhengighet.

Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi

Vanlig å søke om hjelp fra helbredere

Somby forteller at det er vanlig å søke om hjelp der man kan få det.

– Det er en kjent sak for oss i SANKS at folk søker om hjelp fra helbredere.

Somby har full forståelse for hvorfor Eriksen søkte om hjelp fra en helbreder, og hun har snakket med sine pasienter om dette temaet.

– Foreldre forteller ofte at den største forskjellen mellom en helbreder og en fagperson er først og fremst tiden. Det tar lengre tid å få komme inn til oss.

Hun forteller at fagpersoner også kanskje bruker lengre tid på utredningsarbeidet, før de tilbyr den nære kontakten, slik som mange forklarer at de får hos en helbreder.

– Og det er et tema som er viktig å ta opp, fordi vi er litt mangelfull på dette området

Se TV sak:

HUSBRANN: Ann Majbritt Eriksen mistet huset til brann.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK