Hopp til innhold

Her glemte de samisk navn på tunnelen

Vegvesenet glemte samisk da Kråkmo og Kråkmotunnelen skulle skiltes. – Må bruke samiske navn, sier klagenemnd.

Kråkmotunnellen

Kråkmotunnelen bærer kun et norsk navn.

Foto: Statens vegvesen

Jan-Folke Sandnes

Ordfører i Hamarøy, Jan-Folke Sandnes, forventer at det tas tak i saken.

Foto: LARS-BJØRN MARTINSEN / NRK

– Det er ikke bra. Dette handler om dårlige rutiner, mener ordføreren i Hamarøy, Jan-Folke Sandnes.

Det gikk fort i svingene da Statens vegvesen i 2015 satte opp tunnelskilt ved en ny tunnel i Hamarøy.

De glemte nemlig å gjennomføre en navnesak. Dermed ble samisk navn på tunnelen avglemt, selv om stedet Kråkmo også har et lulesamisk navn – Skilggá.

– Det viser seg at vi ikke har gjort det formelt riktig med navnsettingen. Det må vi rydde opp i og få et formelt navn både på norsk og samisk, sier Hanne Alvsing i Statens vegvesen.

– Betyr dette at Kråkmotunnelen også blir skiltet på samisk?

– Ja, antakeligvis. Men det må gjennom en formell prosess for å få navnet stadfestet. Det vil vi gjøre relativt kjapt.

Hun anslår at det vil ta noen måneder før et samisk skilt kan være på plass.

Kråkmo-skilt

Skilggá er det lulesamiske navnet for Kråkmo.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Vurderer ny praksis

Hanne Alvsing

Hanne Alvsing, seksjonsleder for plan og forvaltning i veiavdeling Nordland.

Foto: Anita Granhaug

Men det er ikke bare tunnelen som gikk glipp av samiske skilt langs den fem kilometer lange nye veien i Hamarøy.

Vegvesenet skiltet også til stedet Kråkmo, men bare på norsk. Nå vurderer de om det også skal settes opp et samisk skilt.

– Vi skal se på hele strekningen nå og skal lage en ny skiltplan. Da skal vi vurdere det, sier Alvsing.

Mange steder uten skilt

Marit Halvorsen

Leder for Klagenemda for stedsnavnsaker, Marit Halvorsen, mener at Statens vegvesen bryter loven ved å ikke skilte på samisk på eget initiativ.

Foto: Jorunn K. Westbye/Universitetet i Oslo

I desember 2016 avdekket NRK at samiske stedsnavn ikke brukes på skilt, selv om loven og myndighetene er tydelig på at de skal brukes uten at kommunene skal måtte be om det.

– Men vi er ikke sikker på om vår praksis er korrekt. Den avklaringen venter vi nå på fra Vegdirektoratet, forklarer Hanne Alvsing i Vegvesenet.

Stedsnavnsloven sier på at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes av det offentlige dersom det er i bruk blant folk som bor fast eller har næringsmessig tilknytning til stedet.

NRKs kartlegging avslører også at flere tunneler, der lulesamiske navn er registrert, bare er skiltet på norsk. Men Vegvesenet har ingen planer om å skilte disse på samisk.

– Må skilte på samisk

Jussprofessor Marit Halvorsen mener at Statens vegvesen ikke kan velge om de skal skilte på samisk eller ikke når et navn er godkjent.

– De har plikt til å bruke navnet. Det gjentas flere steder i loven, sa Halvorsen til NRK i fjor.

Dette gjelder også tunneler, understreker hun.

Statens vegvesen tok uttalelsene til etterretning, og vurderer nå om de må endre praksis.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK