Hopp til innhold

Håper at etableringen løfter det samiske

Planen om å etablere et språksenter i byen er nå et faktum. Bodøs innbyggere håper at tilbudet når ut til alle i området, og at nivået på det samiske løftes opp fra dagens symbolnivå.

Stormen bibliotek
Foto: Sander Andersen / NRK

– I Bodø har vi vært på symbolnivå når det gjelder det samiske, sier lærer og forelder Ivan Johnsen. Johnsen håper at etableringen av språksenteret i byen løfter det samiske til et nivå videre.

Ivan Johnsen

Ivan Johnsen er glad for at byen han bor i får et samisk språksenter. Og håpet for ham er at det samiske løftes opp fra et symbolnivå som det er i dag.

Foto: Sander Andersen / NRK

Samisk løft

Stormen bibliotek i Bodø søker nå etter en samisk rådgiver i hel stilling der en del av arbeidet er å etablere samisk språksenter i Bodø.

Sametinget har bevilget penger til første del av etableringen, som tar tre år.

Bodø vil med dette gi et løft til samisk språk og kultur, og språksenteret skal også utvikle dette i samarbeid med Nord Universitet.

– Personen vi søker etter skal starte det samiske språksenteret, og samtidig sørge for ulike aktiviteter og "guts" i Bodø. Gi samisk språk og kultur et løft i byen, sier Trud Bergh, leder av Stormen bibliotek.

Trud Bergh

Daglig leder Trud Bergh i Stormen bibliotek håper på søkere som kan jobbe for å løfte det samiske i Bodø.

Foto: Sander Andersen / NRK

Bodø, en samisk by

Bergh ønsker å styrke det samiske nærværet i byen, og setter nå vekt på samisk satsning.

– Det startet med at man ønsket et språksenter i byen. Dette ble forsterket av utredningen "Hjertespråket". I tillegg har vi opplevd sterk støtte fra det samiske miljøet, og ikke minst fra kommunen og alle institusjoner, at det er viktig å bli tydeligere og mer synlig på det samiske i Bodø.

– Bodø er jo en samisk by, men det er jo ikke så veldig tydelig som den er nå.

På symbolnivå

Ivan Johnsen håper at senteret kommer den kommende generasjonen til gode, med at skolene i området får nytte av språksenteret.

– Jeg håper at tilbudet gir et løft slik at skolene i Bodø får et enda bedre tilbud. At både skole og barnehage kan ta i bruk språksenteret.

Søknadsfristen for stillingen er 1. april.

Pitesamisk må inkluderes

Daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen, har tidligere sagt til NRK at han er glad for at et samisk språksenter etableres i Bodø.

Han ønsker at samiske miljøer er tidlig med i prosessen, og at alle de fire språkene i Nordland tas med.

– Pitesamisk er i en revitaliseringsfase, andre samiske språk er i en bevaringsfase. Dette må et språksenter ta høyde for, sier Kristensen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK