Hopp til innhold

– Hendelsen mot samisk ungdom er veldig grov

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm oppfordrer det politiske Norge til å ta til motmæle mot trakassering av samer.

KUNNSKAP:

Hanne Bjurstrøm

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Sist helg skal flere samer og reinkappkjørere ha blitt utsatt for grove tilrop under ungdoms-OL på Lillehammer, da forbipasserende ungdom ropte «kutt hodet av disse reinsdyrene, vi vil ikke se samene».

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier hun er personlig berørt av hendelsen.

– Dette er veldig grovt. I disse tider hvor alle snakker om mobbing, dette er grov mobbing, og sånn skal ingen bli utsatt for. Dette ville vi ikke tolerert mot noen andre, hvorfor skal vi tåle det mot samisk ungdom?

– Noen vil kanskje hevde at samisk ungdom er hårsåre?

– Jeg tror ingen ikke ville reagert på dette.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reinkappkjørere

Reinkappkjørere under ungdoms-OL på Lillehammer sist helg.

Foto: Johannes Dalen Giske/Lillehammer 2016

Ungdommene fortalte til NRK sist helg at de ikke visste hvordan de skulle forsvare seg eller reagere etter tilropene de fikk. Bjurstrøm håper nå at både samisk ungdom og politikere tar til motmæle.

– Det at de ikke forsvarer seg tror jeg er en måte å beskytte seg selv på. Jeg ser at arrangørene har kommentert dette, men kanskje flere burde forsvart ungdommene i dette tilfellet.

Jeg har opplevd lignende hets selv, og det gjør vondt lenge.

Isalill Kolpus, leder i Noereh

For dårlig kunnskap

Isalill S. Kolpus

Isalill S. Kolpus er tidligere leder i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh.

Foto: Privat/Arnt-Christian Rist Isaksen

Isalill Kolpus, tidligere leder i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, forteller til NRK at samer med jevne mellomrom får påminnelser om at det er noen der ute som ikke lever helt i tidens ånd.

– Jeg håper det ikke kommer fra et mørkere sted enn det. At det er ungdommer som ikke kan nok og ikke vet nok om den samiske kulturen.

Hun mener mennesker som synes samer er hårsåre tar feil, og at samiske ungdom flest ikke lar seg pille på nesa.

– Det at samisk kultur var en del av et slikt arrangement som ungdoms-OL er i seg selv fantastisk. Samtidig skal vi ikke tie i hjel når sånne hendelser oppstår, da gjør vi oss selv en bjørnetjeneste.

Hanne Bjurstrøm er også av den oppfatning at samisk ungdom må stå frem med opplevelsene de har med trakassering.

– Det er mitt ansvar som ombud å sørge for at alle tør og vil komme ut med episodene de utsettes for. Jeg kan ikke gjøre noe med det hvis det ikke kommerfrem. Jeg hadde ønsket at de følte de kunne stått frem med en gang, men jeg forstår at det kan være vanskelig, avslutter likestillings- og diskrimineringsombudet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK