Hopp til innhold

Halvparten døde i ung alder

Grønlands landsstyreformann vil nå ta opp grelt barneeksperiment med Danmarks statsminister.

Nuuk, Grønland
Foto: Slim ALLAGUI / AFP

Kuupik Kleist

Kuupik Kleist.

Foto: JOERGEN CHEMNITZ / AP

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) bør gi en offisiell unnskyldning for et overgrep, som fant sted i 1951, da kolonimakten Danmark forvandlet 22 grønlandske barn i alderen fem til åtte år til forsøkskaniner.

Det mener både de involverte selv, Socialdemokraterne og den grønlandske regjeringen, hvor landsstyreformann Kuupik Kleist fra partiet IA nå vil ta opp saken med statsminister Lars Løkke Rasmussen.

– Det er jo en klassisk kolonisak. Hvis man vedkjenner seg en urett, fører det rent juridisk noen forpliktelser med seg. Derfor skal vi ha saken undersøkt til grundig, sier Kuupik Kleist til den danske avisa Politiken .

LES OGSÅ: – Må granske sin mørke historie

LES OGSÅ: Inuittene vil vite sannheten

LES OGSÅ: – Grønland må ta opp overgrepene

LES OGSÅ: – I tausheten lever overgrepet videre

Barna kom aldri hjem

Intensjonen i 1951 var at 22 grønlandske barn skulle danne en fortropp i det nye tospråklige skolevesen i Grønland. Derfor ble de fjernet fra foreldrene og indoktrinert med dansk språk og kultur, mens det grønlandske landsråd på mange punkter ble feilinormert.

Forsøket gikk galt og barna kom aldri hjem. Flere ble bortadoptert med tvivlsomt samtykke fra foreldrene, mens de øvrige tilbrakte resten av barndommen på barnehjem.

Over halvparten døde i en tidlig alder, men flere gjenlevende forsøksbarn og familier gjør nå krav på at overgrepet anerkjennes, så de kan finne ro.

Mange krever nå at dette svarte kapitlet i Danmarks historie blir grundig undersøkt.

– Fikk ingen forklaring

Socialdemokraterne krever at det blir avsatt penger til en dyptgående undersøkelse av eksperimentet – en såkalt sannhetskommisjon.

– Det er et av danmarkshistoriens svarte kapitler, hvor vi i myndighetens varetekt har forbrutt oss mot noen barn, sier sosialpolitisk talskvinne Mette Frederiksen i Socialdemokraterne.

Helene Thiesen er i dag 65 år, men fikk først for elleve år siden vite hvorfor hun ble sendt bort fra familien sin.

– Jeg bebreider virkelig de involverte myndighetene, som behandlet oss som om vi var forsøksdyr, sier Thiesen, som var sju år da hun ble plukket ut til eksperimentet.

Den danske stat forklarte nemlig aldri overfor familiene hvorfor barna skulle skilles fra familiene og renses for sine grønlandske identitet.

– Bør erkjenne feil

Både Redd Barna og Røde Kors samarbeidet med myndighetene om prosjektet. I dag erkjenner begge organisasjoner at det var galt, sett med nåtidens øyne.

Sosialpolitisk talsmann for Dansk Folkeparti, Martin Henriksen, mener det ville være passende om sosialminister Karen Ellemann erkjenner at prosjektet var en klar feil fra den danske stats side.

Han mener imidlertid at en eventuell gransking av får stå for Grønlands egen regning.


Korte nyheter

  • «Biru Unjárga» er ferdig klippet

    Regissør Egil Pedersen har stor grunn til å smile. I går ble nemlig hans spillefilmdebut «Biru Unjárga» ferdig klippet.

    – 7. mai 2024 kl. 13:05 låste vi siste justeringer på lyd og musikk på spillefilmen, skriver Pedersen på sin Facebook side.

    Pedersen opplyser at 4. juni 2015 begynte han på et dokument med ideen til spillefilmen. Filmen hadde da arbeidstittelen «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – En 9 år lang reise er over. Og nå begynner snart reisen med å få filmen ut i verden.

    Regissøren forklarer at på ni år har sjanger, hovedperson, tittel og mye annet endret seg, men gleden over å jobbe med filmen er her fortsatt.

    Resultatet kommer på kino høsten 2024.

    – Vi gleder oss til å vise frem alle de fantastiske talentene som er foran kamera og det unike uttrykket fra vakre Varangerfjorden som en fantastisk stab har vært med å skape, skriver Pedersen.

    «Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier.

    Egil Pedersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT