Hopp til innhold

Gruvemotstandere: – Vi lover et helvete

OSLO/TANA (NRK): På vei til statsrådsmøte på slottet ble regjeringsmedlemmene møtt med sinte tilrop fra demonstranter som er imot gruvedrift i Kvalsund.

Natur og Ungdom med demonstrasjon foran Slottet i anledning kobberutslipp i Kvalsund

KVESSER KLØRNE: Hundretalls personer møtte opp foran slottet for å si sin mening om regjeringas ja til gruvedrift på Nussir-feltet i Kvalsund kommune.

Mens lokalpolitikere jubler, er Natur og ungdom i ferd med å kvesse klørne mot regjeringens Nussir-vedtak:

«Ikke bruk havet som dass på grunn av en arbeidsplass»

«Vi lover et helvete. Nei til gruvedumping i Repparfjord».

«Ikke ran Samelandet»

Dette var noen av slagordene som regjeringsmedlemmene ble møtt med på veien til slottet.

Natur og Ungdom med demonstrasjon foran Slottet i anledning kobberutslipp i Kvalsund

SAMISKE INTERESSER: Demonstrantene mener at gruvedrift vil fortrenge reindrifta bort fra området.

Det var Natur og ungdom som arrangerte demonstrasjoner mot regjeringas ja til gruvedrift på Nussir-feltet i Kvalsund kommune. Men også ungdomspartiene i Venstre og KrF støttet aksjonen.

– Vedtaket er helt hinsides og kan føre til en miljøkatastrofe, mener Natur og ungdom.

Næringsministeren vil møte ungdommen

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er derimot trygg på at deponeringen ikke vil skje med uakseptable virkninger for miljøet og sjømatnæringen.

Han sier seg villig til å høre på hva ungdommen mener, og har derfor invitert Natur og ungdom til et møte for å prate om Nussir.

– Vi prøver å få til et slikt møte allerede neste uke, sier Røe Isaksen.

Nussir har fått utslippstillatelse til å dumpe 30 millioner tonn avfall i bunnen av Repparfjorden. Ifølge Natur og Ungdom tilsvarer dette 17 lastebillass i timen.

– Dette er korttenkt og gammeldags politikk som bare fire andre land driver på med i verden, sier leder i Natur og ungdom, Gaute Eiterjord.

Flere av demonstranter hadde lenker rundt halsen.

Venstrelederen heier på ungdommen

Trine Skei Grande (V) møter demonstranter utenfor slottet

NORGES SKAM? Statsråd Trine Skei Grande (V) vil ikke svare på om dumping av gruveslam i fjorder er en skam for Norge slik gruvemotstanderne mener.

Foto: NRK

Venstres leder Trine Skei Grande tok seg tid til å stoppe, men ble møtt med tilrop:

«Gruveslam er Norges skam.»

– Jeg skjønner godt ungdommens frustrasjon. Men det er massiv flertall på Stortinget til gruvevedtak, sa Skei Grande.

Og la til:

– Jeg heier på ungdommen, og håper at det blir lovendring slik at det ikke blir mulig å foreta slamdeponering i sjøen. Jeg skjønner at unge vil ty til sivil ulydighet. Men som statsråd kan jeg ikke oppfordre til det, sa Skei Grande.

– Er deponering av gruveslam i fjordene en skam for Norge?

– Jeg mener at vi ikke skal bruke fjordene våre som søppelplass, svarte Grande.

– Ikke ran Sameland

Vedtaket om gruvedrift i Repparfjord vil berøre også samiske interesser. Leder i Norske Samers Riksforbund, Runar Myrnes Balto, var blant demonstrantene.

– Dette er den viktigste politiske sak i min tid. Regjeringas ja vil få uante konsekvenser for reindrifta. Kalvingsområdet er i ferd med å bli et industriområde, sier Balto.

Aksjonene utvides

Protestaksjonene fortsetter lørdag på Eidsvoll plass foran Stortinget og andre steder i landet. Miljøorganisasjonen skal blant annet demonstrere i Tromsø, Alta, Bergen, Hamar og Trondheim i løpet av lørdagen.

– Vi kommer til å rasle med lenker for å vise at vi er villig til å bryte loven for å få omgjort vedtaket, forteller Eiterjord.

Antallet som vil slutte seg til lenkegjengen har ifølge ham økt fra 2900 til 3400 siden i går.

Demonstrantene mener det brygger opp til ny altaaksjon.

Miljøorganisasjonen Natur og ungdom avholdt demonstrasjon utenfor Slottet mot gruveprosjektet i Kvalsund.

Repparfjorden

Korte nyheter

  • Testet nytt system for luftvern på Andøya

    Hærens nye spesialdesignede kampluftvernssystem Nomad har nå blitt testet på Andøya.

    – NOMAD er et høymobilt luftvernsystem med kort rekkevidde. Systemet består av radar, operasjonsrom og «launcher system» med missiler – alt på et nytt beltegående kjøretøy, opplyser Forsvarsmateriell i en pressemelding.

    Beltevognene kan holde høy hastighet og ta seg fram i vanskelig terreng.

    Nomad-systemet bruker IRIS-T-missiler, som tidligere ble brukt o F16-jagerfly.

    – Hæren trenger moderne luftvern for å føre strid mot en høyteknologisk motstander. Å gjenopprette et kampluftvern til Hæren har derfor vært en prioritet, sier Jarle Nergård, sjef for luftkapasiteter i Forsvarsmateriell.

    I den nye langtidsplanen for Forsvaret har et samlet Storting også vedtatt å kjøpe inn langtrekkende luftvern, blant annet for å beskytte hovedstadsområdet.

    I tillegg dobles mengden av det eksisterende NASAMS-luftvernet.

    Et NOMAD kampluftvernsystem fyrer av et missil. NOMAD er et beltegående kjøretøy med både radar og missil montert. I bakgunnen synes fjellknauser og hav.
    Foto: Forsvaret / NTB
  • Gárttai buohccevissui go várjalii nissona sámevaši vuostá

    Klemet Anders Buljo lei ovttas Ann-Mari Pettersen Maggain ja eará gussiiguin jođus ruoktot heajain Álttás sotnabeaivvi čuovganeapmái, go muhtun almmái galgá leat dadjan rasisttalaš dadjamušaid sápmelaččaid birra Maggai.

    Klemet Anders Buljo lei de geahččalan jaskkodahttit albmá, ja dan gal álggus nagodii dahkat. Go vázzilii eret albmá luhtte, de galgá son leat rohkkáhan Buljo.

    – Fáhkkestaga hoigadii mu nu ahte gahččen vázzinravddas, ja nu rqgai čibbeskálžu, muitala Buljo NRK:i.

    Buljo soaitá šaddat čuohpahit čippi.

    Politiija áššáskuhttinovddasvástideaddji Cecilie Evertsen ii muital detáljaid dáhpáhusas, muhto duođašta NRK:i ahte politiijat ledje báikkis. Almmái lea váidojuvvon ja ášši dutkojuvvo.

    Klemet Anders Buljo på sykehuset
    Foto: Privat
  • Det skal bli dyrere å ikke sortere søppel

    70 prosent av det som kastes i restavfallet, kunne blitt gjenvunnet. Selv om nordmenn har blitt flinkere til å kildesortere, havner fortsatt mye plast, papir og matavfall i feil dunk.

    – Dette gjelder ikke bare i Salten, men i hele landet. Disse tallene er generelle for husholdninger i hele Norge, sier Tor Gausemel, leder for bærekraft og utvikling i Iris Salten.

    Konsekvensene av det kan bli at de som er flink å sortere søpla skal betale mindre enn de som slurver.

    – Vi er interessert i at det skal være rettferdig. At de som er flinke å sortere ikke nødvendigvis betaler like mye som de som ikke er så flinke å sortere. Og som dermed genererer mye avfall. Nå ser vi på en ordning som heter «pay as you throw», hvor vi sikter inn på dem som leverer avfall i undergrunnsanlegg. Men tematikken handler generelt om hvordan fakturaen kan gjenspeile hvor mye avfall man har generert.

    Hvorfor er vi så dårlige til å sortere?

    – Det handler om bevisstgjøring. Jeg tror vi som bransje må bli flinkere til å formidle hvordan resirkulering fungerer og hvordan det neste livet til avfallet når det er sortert, sier han.

    Og legger til:

    – For at vi skal kunne gi nytt liv til avfallet er vi avhengig av at det blir sortert riktig. Skjer det, sparer vi samfunnet for 40.000 CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer 200 millioner kilometer kjørt med bensinbil. Så det er ganske enormt hva du som forbruker kan gjøre for miljøet.

    Hvem som er flinke og hvem som gir blaffen i å sortere, kan ikke Gausemel si noe om.

    – Vi har ikke gjort sosiodemografiske analyser, så vi har ikke noe fasitsvar.

    – Men kan dette ha noe med tiltroen til avfallsselskapene å gjøre. Man hører jo alt blir brent uansett.

    – Ja, vi opplever at denne oppfatningen lever i beste velgående. Men slik er det ikke. Vi separerer avfallet og sender det videre. Plast sendes til Grønt Punkt, som sender plasten vår videre til Tyskland, hvor det gjøres om til pellets.

    Fotoshoot m Los
    Foto: Oslo kommune