Hopp til innhold

– Vi kan ikke gi oss med dette

En strid om beiterettigheter i et lite område skaper konflikt. Nå er det lagmannsretten som skal ta stilling i saken.

Folkehøgskole elever hos Inga siida

Vesterålen tingrett har sørget for å gi grunneierne rett til å bestemme hvor reineierne ikke kan ha reinen sin. Nå kommer saka opp i lagmannsretten

Foto: Tommy Simonsen

Stridens kjerne er et 1,7 kvadratkilometer stort område i Vesterålen der en grunneier ønsker å anlegge en skiløype. – Men dette setter jo hindringer for flyttveien vår, mener reineieren som tapte saken i tingretten, og som nå lar lagmannsretten ta stilling til det.

Frykter presedens

Reineierne tapte i saken i Vesterålen tingrett i høst, og nå frykter de for presedens som en følge av dette.

-Jeg er jo redd for at saken skaper presedens. Det er jo derfor jeg tar saken videre. Vi kan ikke leve med at en grunneier hindrer flere hundre års reindrift her, sier reineier Arild Inga som har sin rein og sitt beiteområde nettopp der.

Det dreier seg om et areal som i dag er i bruk som flyttvei og beiteområde. Et 1,7 kvadratkilometer stort areal på Strand utenfor Sortland der reineierne ikke får beite sine dyr dersom dommen fra tingretten fra i høst blir stående.

Arild Pettersen Inga

Arild Inga frykter om dommen fra tingretten blir stående, vil det prege andre lignende saker også.

Foto: Beate Heide

Rettsløse

Grunneier ønsker å anlegge ei skiløype gjennom et område som, ifølge reineierne, gjør situasjonen for dem enda verre. I tillegg mener reineierne at skiløypa vil ødelegge flytteveien inn til et område langs Sortlandssundet som er i bruk i dag.

– Det jeg tror er at han ønsker skiløypa lagt helt opp under fjellfoten der vi har flyttveien, slik at han slipper å ha skiløypa, som vi har foreslått, helt nede ved husene. Han ønsker ikke å ha den så nært sitt eget hus. Derfor har han gått til sak mot reinbeitedistriktet. Dersom vi gir etter på denne delen av rettssaka, er vi på sett og vis rettsløse, sier Arild Inga.

Hør om saken i Julevmagasijnna her.

Få det avklart

Arild Inga ser frem til å få det endelig avgjort at de har beiterett, og at grunneierne må forholde seg til den bruksretten og beiteretten som reineierne har etter alders tids bruk.

– Det er jo det som er styrken vår. Noen annen løsning er det ikke. Vi må ta den kampen, og få en rettslig avklaring.

Arild Inga viser til skriftlige kilder som forteller om reindrift på Hinnøya flere hundre år tilbake.

– Reindrifta er tuftet på gammel hevd her. I skriftlige kilder har det vært reindrift her på øya siden 16-1700 tallet.

Ingen betydning for reinen

Grunneieren i området det er strid om mener det ikke er så store biten det er snakk om, og at det ikke har betydning for reinens ve og vel om den ikke får beite i nettopp dette området. Tvisten går på om hvorvidt det foreligger rett til reinbeite i dette området eller ikke.

– Det dreier seg om et veldig lite område som utgjør omtrent én promille av det totale arealet som reineierne har til rådighet. Vedkommende reineier nekter folk i området å kjøre opp et skispor langs fjellfoten slik at det skal være mulig å gå på ski der, sier grunneier Oddmund Enoksen.

Hvorfor er det så viktig å vinne denne saka for deg?

– Det som er viktig er å få gjennomslag for å kjøre opp dette skisporet. Det foreligger ikke beiterett i området, og vi har forsøkt å få en løsning med reinbeitedistriktet. Hvis de aksepterer at det kan kjøres opp et skispor, så betyr det ikke noe for oss om det beiter rein der. Men i praksis er området så lite og reinbeitekvaliteten så dårlig at det kun er i stand til å fø 3-4 reinsdyr. Områdene her har i praksis ingen betydning som reinbeiteområde, mener Enoksen.

Advokat i Nordtrafikk-saken Oddmund Enoksen

Advokat og grunneier Oddmund Enoksen fikk tingretten på trua om at reineiere ikke har beiterett i området det er tvist om.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Ønske om å posisjonere seg

Har du forståelse for den frykten reineirne føler om at denne saken kan skape presedens?

– Det er ikke en sak som jeg mener kan skape presedens. Om det er opparbeidete rettigheter til et område eller ikke, må vurderes fra sak til sak.

– Men når man ikke er villig til å gå inn for praktiske løsninger, så har det kanskje sammenheng med ønsker om å posisjonere seg dersom det blir aktuelt med næringsutbygginger i samme området. Man vet fra andre saker at reinbeitedistrikter søker erstatningskrav. Det er nok det som ligger i bunn i denne saken, sier grunneier Oddmund Enoksen.

Saken kommer opp i Hålogaland lagmannsrett 23. Juni. Det er satt av tre dager til saken.

Se video om saken:

En strid om beiterettigheter i et lite område skaper konflikt. Nå er det lagmannsretten som skal ta stilling i saken.

En strid om beiterettigheter i et lite område skaper konflikt. Nå er det lagmannsretten som skal ta stilling i saken.

Korte nyheter

  • Goalmát duodjegirjev julevsámegiellaj almot

    Gåvån la mihás Erlend Elias Bragstad guhti l oadtjum gáptev Lilian Urheimas (oab) goarodum. Dat la aktse jage dás åvddåla.

    Ja jur Lilian Urheim la dal jådon goalmát girjijn duoje birra. Åvddåla la sån almodam girjijt «Árbbedábálasj gahper julevsáme gápptáj» ja «Sliehppá julevsáme gápptáj». Goalmát girjje l «Julevsáme gáppte».

    Divtasvuonak Lilian Urheim subtsas NuorttaSálto avjssaj binná l girjijs duoje birra julevsámegiellaj, ja ájgge l aj gållåm dájt tjállet dajna gå sæmmi bále viertti guoradallat.

    – Moadda dágástallama , guoradallama ja kvalitiehtatjårggima. Juska l nav, de lij ájn dåhkkit dárkkelappot tjielggit ja ájn vil ienep duoddit, javllá Urheim avijssaj.

    Urheim la duojijn bajás sjaddam, ja måttijt jagijt duodjuham. Sunji l ájnas árbbedábijt gitta anedit juska duojev åvddånahttá.

    – Duodje l viesso kultuvrra mij la rievddamin, ja dajnas la de ájnnasabbo diedojt åmastit mij ajtu mijá guovlluj gullu nav vaj bessap ietjama árbbedábijn oahpásmuvvat, ja ij segadit dav mij ij midjij gullu. Gå la dát diehto vuodon, de la vejulasj duojev åvddånahttet, ja ietjama sierra åsijt maŋen válldet. Dav de julevsábmen dåbddåp, javllá Lilian Urheim avijssaj.

    Erlend Elias Bragstad og Lilian Urheim
    Foto: Harrieth Aira / NRK
  • Vijmak besa dáv filmav gehtjatjit

    Javllamáno 25. biejve de vijmak bæssá dáv filmav gehtjatjit. Vuostasjvuosádallam la juo gålmmi sjáhtjalum, valla dálla de filmma «Kampen om Narvik» vijmak máhttá vuoseduvvat.

    – Gå dal vuostasjvuosádallam moaddi la sjáhtjalum, de vijmak gávnajma hiebalgis ájgev dasi. Gávnajma aj buoremus biejvev, ja dat lij má aj ieme biejvve, diedet filma buvtadiddje Aage Aaberge præssadiedádusán.

    Filmmabuvtadibme la stuorra hásstalusájt vásedam madi lij korona, ja dajna l aj vuostasjvuosádallam juo gålmmi sjáhtjalum. Duodden la aj Ukraina-doarro dahkam nav vaj buvtadiddje válljij ájn vil vuostasjvuosádallamav sjáhtjalit.

    – Anijma dav dåssjen filmav vuosádallat ietjama doarrohiståvrås madi Europan esski hæhkkafáddaj ládam la ådå doaros, tjielggi Aaberge.

    kampen om narvik
    Foto: Nordic Film Productions
  • Øyfjellet rettssaken utsettes

    Skjønnsrettssaken mellom Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt og Øyfjellet Wind utsettes, melder Helgeland tingrett. Advokatene til utbyggeren av Øyfjellet vindpark i Vefsn i Nordland krevde saken utsatt på grunn av altfor kort tid til forberedelser. Advokatene til Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt var uenige. Nå vil tingretten prøve å finne nye datoer i neste uke.

    Loga sámegillii

    ØYFJELLET-VINDPARK-110122-SA