Hopp til innhold

– Vi kan ikke gi oss med dette

En strid om beiterettigheter i et lite område skaper konflikt. Nå er det lagmannsretten som skal ta stilling i saken.

Folkehøgskole elever hos Inga siida

Vesterålen tingrett har sørget for å gi grunneierne rett til å bestemme hvor reineierne ikke kan ha reinen sin. Nå kommer saka opp i lagmannsretten

Foto: Tommy Simonsen

Stridens kjerne er et 1,7 kvadratkilometer stort område i Vesterålen der en grunneier ønsker å anlegge en skiløype. – Men dette setter jo hindringer for flyttveien vår, mener reineieren som tapte saken i tingretten, og som nå lar lagmannsretten ta stilling til det.

Frykter presedens

Reineierne tapte i saken i Vesterålen tingrett i høst, og nå frykter de for presedens som en følge av dette.

-Jeg er jo redd for at saken skaper presedens. Det er jo derfor jeg tar saken videre. Vi kan ikke leve med at en grunneier hindrer flere hundre års reindrift her, sier reineier Arild Inga som har sin rein og sitt beiteområde nettopp der.

Det dreier seg om et areal som i dag er i bruk som flyttvei og beiteområde. Et 1,7 kvadratkilometer stort areal på Strand utenfor Sortland der reineierne ikke får beite sine dyr dersom dommen fra tingretten fra i høst blir stående.

Arild Pettersen Inga

Arild Inga frykter om dommen fra tingretten blir stående, vil det prege andre lignende saker også.

Foto: Beate Heide

Rettsløse

Grunneier ønsker å anlegge ei skiløype gjennom et område som, ifølge reineierne, gjør situasjonen for dem enda verre. I tillegg mener reineierne at skiløypa vil ødelegge flytteveien inn til et område langs Sortlandssundet som er i bruk i dag.

– Det jeg tror er at han ønsker skiløypa lagt helt opp under fjellfoten der vi har flyttveien, slik at han slipper å ha skiløypa, som vi har foreslått, helt nede ved husene. Han ønsker ikke å ha den så nært sitt eget hus. Derfor har han gått til sak mot reinbeitedistriktet. Dersom vi gir etter på denne delen av rettssaka, er vi på sett og vis rettsløse, sier Arild Inga.

Hør om saken i Julevmagasijnna her.

Få det avklart

Arild Inga ser frem til å få det endelig avgjort at de har beiterett, og at grunneierne må forholde seg til den bruksretten og beiteretten som reineierne har etter alders tids bruk.

– Det er jo det som er styrken vår. Noen annen løsning er det ikke. Vi må ta den kampen, og få en rettslig avklaring.

Arild Inga viser til skriftlige kilder som forteller om reindrift på Hinnøya flere hundre år tilbake.

– Reindrifta er tuftet på gammel hevd her. I skriftlige kilder har det vært reindrift her på øya siden 16-1700 tallet.

Ingen betydning for reinen

Grunneieren i området det er strid om mener det ikke er så store biten det er snakk om, og at det ikke har betydning for reinens ve og vel om den ikke får beite i nettopp dette området. Tvisten går på om hvorvidt det foreligger rett til reinbeite i dette området eller ikke.

– Det dreier seg om et veldig lite område som utgjør omtrent én promille av det totale arealet som reineierne har til rådighet. Vedkommende reineier nekter folk i området å kjøre opp et skispor langs fjellfoten slik at det skal være mulig å gå på ski der, sier grunneier Oddmund Enoksen.

Hvorfor er det så viktig å vinne denne saka for deg?

– Det som er viktig er å få gjennomslag for å kjøre opp dette skisporet. Det foreligger ikke beiterett i området, og vi har forsøkt å få en løsning med reinbeitedistriktet. Hvis de aksepterer at det kan kjøres opp et skispor, så betyr det ikke noe for oss om det beiter rein der. Men i praksis er området så lite og reinbeitekvaliteten så dårlig at det kun er i stand til å fø 3-4 reinsdyr. Områdene her har i praksis ingen betydning som reinbeiteområde, mener Enoksen.

Advokat i Nordtrafikk-saken Oddmund Enoksen

Advokat og grunneier Oddmund Enoksen fikk tingretten på trua om at reineiere ikke har beiterett i området det er tvist om.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Ønske om å posisjonere seg

Har du forståelse for den frykten reineirne føler om at denne saken kan skape presedens?

– Det er ikke en sak som jeg mener kan skape presedens. Om det er opparbeidete rettigheter til et område eller ikke, må vurderes fra sak til sak.

– Men når man ikke er villig til å gå inn for praktiske løsninger, så har det kanskje sammenheng med ønsker om å posisjonere seg dersom det blir aktuelt med næringsutbygginger i samme området. Man vet fra andre saker at reinbeitedistrikter søker erstatningskrav. Det er nok det som ligger i bunn i denne saken, sier grunneier Oddmund Enoksen.

Saken kommer opp i Hålogaland lagmannsrett 23. Juni. Det er satt av tre dager til saken.

Se video om saken:

En strid om beiterettigheter i et lite område skaper konflikt. Nå er det lagmannsretten som skal ta stilling i saken.

En strid om beiterettigheter i et lite område skaper konflikt. Nå er det lagmannsretten som skal ta stilling i saken.

Korte nyheter

  • Ii beassan duopmárin Alimusriektái

    Lávdegoddi mii árvvoštallá virgeohcamiid Alimusrievtti duopmár ámmáhiidda, lea válljen njealljása geaid evttohit duopmárin Alimusriektái.

    Sii leat:

    Advokáhtta Are Stenvik (Oslos)

    Gaskarievtti duopmár Thom Arne Hellerslia (Drammenis)

    Gaskarievtti duopmár Anette Isachsen Kræmer (Jar, Bærumas)

    Gaskarievtti duopmár Christian Lund (Oslos)

    Stenvik ja Hellerslia dat de vuordimis nammaduvvoba ođđa duopmárin Alimusriektái.

    Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta gárve almmolaš evttohusa, mii loahpalaččat dohkkehuvvo gonagaslaš stáhtaráđis, mas ráđđehus oassálastá juohke bearjadaga.

    Ohcciid gaskkas lei maid sámenisu Susann Funderud Skogvang, guhte lea Hålogalándda gaskarievtti duopmár. Son lei áidna ohcci Davvi-Norggas eret.

    Duopmárvirggiide ledje oktiibuot 15 ohcci, ja masá buohkat dáin ásset Oslos dahje Bærumas.

    Duopmár guovttos geat geassit mannaba ealáhahkii, leaba Knut H. Kallerud og Jens E.A. Skoghøy. Sudno sadjái dat dál virgáduvvojit guokte ođđa duopmára.

    Lagdommer Susann Funderud Skogvang
    Foto: Frode Grønmo / NRK
  • Stenvik og Hellerslia innstilt til dommerstillinger i Høyesterett

    Innstillingsrådet for dommere har innstilt fire søkere til to ledige stillinger ved Norges Høyesterett:

    Advokat Are Stenvik (Oslo)

    Lagdommer Thom Arne Hellerslia (Drammen)

    Lagdommer Anette Isachsen Kræmer (Jar)

    Lagmann Christian Lund (Oslo)

    De to øverste på lista regnes å være sikret plass, og blir etter all sannsynlighet nye dommere i Høyesterett.

    Utnevnelsene skjer formelt i statsråd, og det vanlige er at regjeringen følger innstillingen fra Innstillingsrådet for dommere.

    Rett24 omtalte utnevnelsen først.

    Høyesterettsdommerne som skal erstattes er Knut H. Kallerud og Jens E.A. Skoghøy, som begge går av fra sommeren.

    15 søkere meldte seg, og nesten samtlige var fra østlandsområdet.

    Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Oidnet guovžžaid masá beaivválaččat

    Kárášjogas leat olbmot masá beaivválaččat oaidnán guovžžaid maŋimuš vahku.

    Sátnejođiheaddji Svein Atle Somby lea dáhtton heahtečoahkkima Romssa ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddjiin dán ášši geažil.

    – Olu olbmot Kárášjogas eai šat duostta váccašit olgun daid lagaš bálgáid mielde vuvddiin ja mehciin, mat leat dás dastán márkanbáikki ja sin stobuid lahka, lohká Somby Ságat áviisii.

    Muhtun orohagain Kárášjogas guođohit bohccuid dál divdna, go guovža vuorjá birrajándorii.

    Magne Asheim Stáhta luonddubearráigeahčus (SNO) duođašta maid ahte guovžžat leat oidnon lahka Kárášjoga čoahkkebáikki.

    – Duorastaga leat golbma guovžža oidnon crossbána ja vázzinbálgá lahka. Bearjadaga lei ges guovža boahtán áiddi sisa gos ledje bohccot.

    Son ávžžuha olbmuid dieđihit seammás go oidnet guovžža. Asheim maid muittuha ahte guovža dábálaččat vuolgá báhtui go olbmuid oaidná dahje gullá.

    Somby mielas lea dilli duođalaš. Son deattuha ahte gieldda beales leat sii viggan njunuš eiseválddiide dál olu jagiid juo čilget man johtilit ja man olu guovžžat leat laskan Kárášjogas.

    SNO dieđuid mielde galggašedje dál leat oktiibuot sullii 20 guovžža Kárášjogas ja Guovdageainnus. Mátta-Várjjagis ges leat 60 guovžža, oaivvilda SNO.

    Karasjok og Sametinget, bilde tatt fra lufta.
    Foto: Benjamin Fredriksen / NRK