Hopp til innhold

– Vi kan ikke gi oss med dette

En strid om beiterettigheter i et lite område skaper konflikt. Nå er det lagmannsretten som skal ta stilling i saken.

Folkehøgskole elever hos Inga siida

Vesterålen tingrett har sørget for å gi grunneierne rett til å bestemme hvor reineierne ikke kan ha reinen sin. Nå kommer saka opp i lagmannsretten

Foto: Tommy Simonsen

Stridens kjerne er et 1,7 kvadratkilometer stort område i Vesterålen der en grunneier ønsker å anlegge en skiløype. – Men dette setter jo hindringer for flyttveien vår, mener reineieren som tapte saken i tingretten, og som nå lar lagmannsretten ta stilling til det.

Frykter presedens

Reineierne tapte i saken i Vesterålen tingrett i høst, og nå frykter de for presedens som en følge av dette.

-Jeg er jo redd for at saken skaper presedens. Det er jo derfor jeg tar saken videre. Vi kan ikke leve med at en grunneier hindrer flere hundre års reindrift her, sier reineier Arild Inga som har sin rein og sitt beiteområde nettopp der.

Det dreier seg om et areal som i dag er i bruk som flyttvei og beiteområde. Et 1,7 kvadratkilometer stort areal på Strand utenfor Sortland der reineierne ikke får beite sine dyr dersom dommen fra tingretten fra i høst blir stående.

Arild Pettersen Inga

Arild Inga frykter om dommen fra tingretten blir stående, vil det prege andre lignende saker også.

Foto: Beate Heide

Rettsløse

Grunneier ønsker å anlegge ei skiløype gjennom et område som, ifølge reineierne, gjør situasjonen for dem enda verre. I tillegg mener reineierne at skiløypa vil ødelegge flytteveien inn til et område langs Sortlandssundet som er i bruk i dag.

– Det jeg tror er at han ønsker skiløypa lagt helt opp under fjellfoten der vi har flyttveien, slik at han slipper å ha skiløypa, som vi har foreslått, helt nede ved husene. Han ønsker ikke å ha den så nært sitt eget hus. Derfor har han gått til sak mot reinbeitedistriktet. Dersom vi gir etter på denne delen av rettssaka, er vi på sett og vis rettsløse, sier Arild Inga.

Hør om saken i Julevmagasijnna her.

Få det avklart

Arild Inga ser frem til å få det endelig avgjort at de har beiterett, og at grunneierne må forholde seg til den bruksretten og beiteretten som reineierne har etter alders tids bruk.

– Det er jo det som er styrken vår. Noen annen løsning er det ikke. Vi må ta den kampen, og få en rettslig avklaring.

Arild Inga viser til skriftlige kilder som forteller om reindrift på Hinnøya flere hundre år tilbake.

– Reindrifta er tuftet på gammel hevd her. I skriftlige kilder har det vært reindrift her på øya siden 16-1700 tallet.

Ingen betydning for reinen

Grunneieren i området det er strid om mener det ikke er så store biten det er snakk om, og at det ikke har betydning for reinens ve og vel om den ikke får beite i nettopp dette området. Tvisten går på om hvorvidt det foreligger rett til reinbeite i dette området eller ikke.

– Det dreier seg om et veldig lite område som utgjør omtrent én promille av det totale arealet som reineierne har til rådighet. Vedkommende reineier nekter folk i området å kjøre opp et skispor langs fjellfoten slik at det skal være mulig å gå på ski der, sier grunneier Oddmund Enoksen.

Hvorfor er det så viktig å vinne denne saka for deg?

– Det som er viktig er å få gjennomslag for å kjøre opp dette skisporet. Det foreligger ikke beiterett i området, og vi har forsøkt å få en løsning med reinbeitedistriktet. Hvis de aksepterer at det kan kjøres opp et skispor, så betyr det ikke noe for oss om det beiter rein der. Men i praksis er området så lite og reinbeitekvaliteten så dårlig at det kun er i stand til å fø 3-4 reinsdyr. Områdene her har i praksis ingen betydning som reinbeiteområde, mener Enoksen.

Advokat i Nordtrafikk-saken Oddmund Enoksen

Advokat og grunneier Oddmund Enoksen fikk tingretten på trua om at reineiere ikke har beiterett i området det er tvist om.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Ønske om å posisjonere seg

Har du forståelse for den frykten reineirne føler om at denne saken kan skape presedens?

– Det er ikke en sak som jeg mener kan skape presedens. Om det er opparbeidete rettigheter til et område eller ikke, må vurderes fra sak til sak.

– Men når man ikke er villig til å gå inn for praktiske løsninger, så har det kanskje sammenheng med ønsker om å posisjonere seg dersom det blir aktuelt med næringsutbygginger i samme området. Man vet fra andre saker at reinbeitedistrikter søker erstatningskrav. Det er nok det som ligger i bunn i denne saken, sier grunneier Oddmund Enoksen.

Saken kommer opp i Hålogaland lagmannsrett 23. Juni. Det er satt av tre dager til saken.

Se video om saken:

En strid om beiterettigheter i et lite område skaper konflikt. Nå er det lagmannsretten som skal ta stilling i saken.

En strid om beiterettigheter i et lite område skaper konflikt. Nå er det lagmannsretten som skal ta stilling i saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK